Om det mangler bilder i mine poster, PM meg, så skal jeg fikse det. Imageshack bestemte seg for å ville ha masse penger, men fikk ikke mine, men jeg husker ikke hva jeg har postet hvor.
På Karljohansvern hadde forsvarets dykkere en flatbunnet 16fot "båt" med 115hk, uten dobbelt skrog med 2stk 90mm hull i akterspeilet. De hullene lå vel ca 5mm over båtens ytre bunn. Av en eller annen merkelig grunn fløyt den. Bak hullene hadde de et topphengslet stållokk med gummipakning, og en krok på midten hvor det var festet et elastisk tau. Tanken var at før man slakket av på farten måtte man stramme opp tauene slik at lukene var tette. De lakk jo som en sil.
Vanlig prosedyre for å bruke båten til noe som ikke skulle dyppes i vann, var å starte motoren mens man satt på brygga, deretter løsne tauene som holdt lukene, sette den i gir, gi gass og hoppe opp på rekka slik at man fikk båten i plan før vannet rakk å komme over til den siden hvor man satt og prøvde å holde seg fast. Heldigvis trengte man ikke å balansere mange sekundene før dørken var tør og man kunne tråkke nedi. Så, med tørr "båt" strammet man opp tauene, satt kursen mot brygga, satt motoren i fri og gikk frem i baugen. Med litt flaks traff man flytebrygga i passe fart til å få hekta baugen under brygga slik at hullene i hekken kom over vann. Så var det bare å laste "båten" slik at hullene lå over vann også når man forlot brygga. Man fikk heller styre ratt og gass med båtshake om man selv trengtes som ballast ved lave hastigheter.
Man skjønner jo hvorfor forsvaret valgte å forære den båten til dykkerne, og ingen andre. Men det var noe møl når vi landkrabber skulle låne den.
Husker jeg rett har du hytte rett i nærheten, så du kan sikkert snike deg bort og ta en titt på den hvis den fortsatt ligger der, helt ytterst ved borgen, lett gjenkjennelig på at den er firkatet, grønn og full av vann. Men selvlensende (i plan) er den i alle fall.
Forøvrig; Gode gamle Wesling (HT / 490) ble forsøkt produsert i ny selvlensende versjon for rundt 10 år siden. Den kom aldri i salg. I følge produsenten gjorde det forhøyde tyngdepunktet som en hevet dørk gir at båten oppførte seg svært uforutsigbart i sjø. Det kan være verdt å undersøke nærmere før du hever dørken.
Eg har en 15 fots båt med selvlenser og det fungerer helt fint når båten ligger i havn, men når vi er 2 i båten og gjerne et par teiner så kommer vann inn. Er ganske irriterende. Går helt fint når eg er aleine i båten. Mitt poeng er at det skulle vore en tomme eller 2 høyere dørk i båten, men da måtte rekkene vore tilsvarende høyere også..
Hvor høyt over vannlinjen bør jeg bygge opp dørken?
ISO standard, avstand vannlinje til laveste punkt dørk (Hb) mht selv-drenering (Båt med max last den er godkjent for) CE kategori C = Hb 7.5 cm CE kategori D = Hb 5,0 cm
For kun regnvanns-drenering regnes normalt 5cm, men uten max last, altså kun motor/tank.
Se det du, tusen takk. Det var egentlig et sånt svar jeg håpet på. Da får jeg måle og se hvordan høyden blir opp til overkant skrog. Det er vel noen normer for det også?
Hei Vi gjorde dette med en 23fots plastsnekke i 2008. Da rensket vi skroget helt ned til det kun var motor igjen i båten (innenbords motor).
La ny dørk med bue, slik at laveste punkt havnet bakerst når båten ligger i havn, ca 2 cm over vannlinja. Plastet ned dørken, med isopor under. Satte inn 2 tilbakeslagsventiler, slik at vi fortsatt ville ha lensing hvis den ene gikk tett, eller i stykker, og satte en ventilkran mellom røret ut av båten, og tilbakeslagsventilene. For sikkerhetsskyld satte vi inn en lensepumpe også.
Resultatet ble at på 1 sesong, så gikk lensepumpa så lite at batteriet omtrent ikke var utladet etter endt sesong, uten lading.
Med tilbakeslagsventiler mener jeg sånn som lar vannet renne kun 1 vei, og låser når det kommer andre veien. Disse tillot kun vannet å renne ut når båten lå i havn. ved å bruke disse slapp vi å lukke noen kraner eller noe når båten skulle taes i bruk.
Siden vannlinja kun kom 2cm under dørken, ble båten aldri helt tom for vann, men det var så lite at det tok under 3minutter å få båten helt tørr. Ventilene åpnet kun ved et visst trykk fra vannet i båten.
Ofte sett på eks. seiljoller...
Vanlig prosedyre for å bruke båten til noe som ikke skulle dyppes i vann, var å starte motoren mens man satt på brygga, deretter løsne tauene som holdt lukene, sette den i gir, gi gass og hoppe opp på rekka slik at man fikk båten i plan før vannet rakk å komme over til den siden hvor man satt og prøvde å holde seg fast. Heldigvis trengte man ikke å balansere mange sekundene før dørken var tør og man kunne tråkke nedi.
Så, med tørr "båt" strammet man opp tauene, satt kursen mot brygga, satt motoren i fri og gikk frem i baugen. Med litt flaks traff man flytebrygga i passe fart til å få hekta baugen under brygga slik at hullene i hekken kom over vann. Så var det bare å laste "båten" slik at hullene lå over vann også når man forlot brygga. Man fikk heller styre ratt og gass med båtshake om man selv trengtes som ballast ved lave hastigheter.
Man skjønner jo hvorfor forsvaret valgte å forære den båten til dykkerne, og ingen andre. Men det var noe møl når vi landkrabber skulle låne den.
Husker jeg rett har du hytte rett i nærheten, så du kan sikkert snike deg bort og ta en titt på den hvis den fortsatt ligger der, helt ytterst ved borgen, lett gjenkjennelig på at den er firkatet, grønn og full av vann. Men selvlensende (i plan) er den i alle fall.
ISO standard, avstand vannlinje til laveste punkt dørk (Hb) mht selv-drenering (Båt med max last den er godkjent for)
CE kategori C = Hb 7.5 cm
CE kategori D = Hb 5,0 cm
For kun regnvanns-drenering regnes normalt 5cm, men uten max last, altså kun motor/tank.
Vi gjorde dette med en 23fots plastsnekke i 2008. Da rensket vi skroget helt ned til det kun var motor igjen i båten (innenbords motor).
La ny dørk med bue, slik at laveste punkt havnet bakerst når båten ligger i havn, ca 2 cm over vannlinja. Plastet ned dørken, med isopor under.
Satte inn 2 tilbakeslagsventiler, slik at vi fortsatt ville ha lensing hvis den ene gikk tett, eller i stykker, og satte en ventilkran mellom røret ut av båten, og tilbakeslagsventilene.
For sikkerhetsskyld satte vi inn en lensepumpe også.
Resultatet ble at på 1 sesong, så gikk lensepumpa så lite at batteriet omtrent ikke var utladet etter endt sesong, uten lading.
Med tilbakeslagsventiler mener jeg sånn som lar vannet renne kun 1 vei, og låser når det kommer andre veien. Disse tillot kun vannet å renne ut når båten lå i havn. ved å bruke disse slapp vi å lukke noen kraner eller noe når båten skulle taes i bruk.
Siden vannlinja kun kom 2cm under dørken, ble båten aldri helt tom for vann, men det var så lite at det tok under 3minutter å få båten helt tørr. Ventilene åpnet kun ved et visst trykk fra vannet i båten.