Genetikk spiller veldig liten rolle for om en spesifikk hund er agressiv eller farlig. Eier av hund er 99% skyld i hvordan hundens adferd er!
Det der kan jeg ikke skjønne er riktig. Man skal jo ikke vite veldig mye om hunder før man vet at de har forskjellige instinkter som kommer fra genetikk. Fuglehunder blir gale etter fugler, rottweiler passer på områder osv.
Man må jo her også skille mellom det å bite en gang for å forsvare seg, slik små hunder ofte kan gjøre, og det å gå til angrep når bikkja selv eller flokken blir truet.
Ok, så lenge du sier det så... Kan bekrefte at det du sier ikke stemmer, min eldste bror jobber i forsvarets hundeskole:)
Disse bikkjene kommer ikke fra forsvarets hundeskole.
Bikkjene er skarp og er trent for det. Jeg tviler sterkt på at du har oversikt over alle hemmelige norske militære installasjoner og hva som foregår det. Det du leser i media om forsvarets operasjoner er det politisk korrekte som er filtrert for å ikke skape situasjoner.
Så kan du jo spørre deg selv hvorfor jeg skal liksom lyve om dette. Vel jeg har ingen grunn til å lyve.
Jeg er ikke enig i at kun 1% er hundens genetikk, men jeg er forsåvidt enig i at 99% av ansvaret ligger på eieren. Grunnen er ganske enkelt at du lar ikke en unge vandre inn i innhegningen til en flokk Huskyer som brukes til arbeid, lar lekfolk komme opp til en vakthund, etc, etc. Voldsomt mange hunder er ikke egnet for sosiale settinger og det er eierens ansvar å a) ikke utsette hunden for dette. b) ikke sette folk i fare.
Mange hunder har mye instinkt og det skal man respektere. At en slik hund skader noen, selv med mye trening, kan være grunnet i et slikt instinkt, men skylden skal nesten alltid legges på eier eller den ansvarlige stedfortreder for å muliggjøre situasjonen. Det er naivt å mene at alle hunder kan trenes til alle sosiale settinger og det er trangsynt å skulle forby potensielt farlige hunder fordi eierne er uansvarlige (enkelte unntak finnes).
Ta min "skumle" dobermann som et eksempel, kan garantere at den er så snill og lydig som jeg mener det går ann og få en hund. På tur ignorerer den alle andre hunder, selvom de er agresive mot han. Mot barn er han kjempesnill, selvom barn kan bli voldsomme bryr han seg fint lite. Og etter deres mening er dette en rase som har agresivitet i genene? Hvorfor har jeg klart og få den som den er da? Ikke er snev av agrisivitet mot, mennesker, hunder, katter etc!
Så jeg mener at man kan få en hund slik man ønsker.
Jeg er ikke uenig i at eieren alltid har ansvaret, selvsagt kan ikke en hund lastes. Over 5000 mennesker behandles for hundebitt hvert år i Norge, sikkert langt flere bites.
Har jakthund( 20kgs)og var nøye med å sosialisere den helt fra starten av, møter imidlertid mange som ikke er særlig sosiale og som heller vil sloss. Mange hunder biter hvis du rører maten eller noe de har. Da har man feilet i oppdragelsen etter min mening.
For å svare deg optimal, jeg mener at hunder som schæfere, dobbermann, rottweiler og pit bulls osv oftere går til et mer helhetlig angrep i situasjoner hvor en del andre raser hadde bitt for å advare. Det er selvfølgelig mulig jeg tar feil, men det er nå min påstand og erfaring.
Selvfølgelig kan man trene hunder til å være snille og lydig. Dere, Både optimal og Alf Romeo, legger tydeligvis mer i hundehold enn mange andre. Men hva med de eierene som ikke er så flinke? Eller evt nybegynnere i hundehold? Der hunden tar overtaket og ser på seg som lederen av gruppe. Vil de hundene være en like stor fare uansett rase?
Scenario: Hvis en usosialisert pit bull og en usosialisert italiensk mynde stikker av fra eieren, er det da sansynlighet lik for at mynden skal gå til angrep på andre bikkjer som pit bullen?
Alle hunder har en grense får det koker over. Akkurat slik alle mennesker har en grense. Og hvordan handler hunden da? Det må jo være en grunn til at rottweiler og dobbermann ligger desidert øverst på listen over hundeangrep med dødelig utfall?
Ta min "skumle" dobermann som et eksempel, kan garantere at den er så snill og lydig som jeg mener det går ann og få en hund. På tur ignorerer den alle andre hunder, selvom de er agresive mot han. Mot barn er han kjempesnill, selvom barn kan bli voldsomme bryr han seg fint lite. Og etter deres mening er dette en rase som har agresivitet i genene? Hvorfor har jeg klart og få den som den er da? Ikke er snev av agrisivitet mot, mennesker, hunder, katter etc!
Så jeg mener at man kan få en hund slik man ønsker.
Du kan ikke påstå at doberman-rasen ikke har eller kan ha farlige genetiske trekk ved seg bare fordi du har eminent dressur på din hund. Kanskje er dette en hund med stamtavle og negative egenskaper som aggressivitet luket ut, kanskje du er påpasselig til at hunden ikke utsettes for situasjoner som kan bli farlige, hvem vet. Ditt og din families eksempler er ikke godt nok for å bedømme en hel hunderase. Det må mer data til.
Ditt eksempel blir anekdotisk bevisføring. Jeg hadde en venninne som fikk halve ansiktet revet av av en schæfer som aldri hadde gjort noe galt før det. Jeg dømmer ikke hele rasen livsfarlige av den grunn.
Jeg synes ikke spørsmålet om det er aggresjon genetisk i en hunderase er det viktigste poenget i denne debatten. Det at eierne står ansvarlig er. Jeg tør å påstå at en Husky er genetisk farligere enn en Labrador. Det betyr jo ikke at jeg mener alle Huskyer er farlige eller at de burde forbys eller at alle labradorer er ufarlige - det betyr kun at det hviler et større ansvar på eieren. Du slår meg som en meget ansvarlig hundeeier, selv om vi kanskje ikke er enige i dette med genetikk.
Jeg hater disse små designhundene, men det kan dog tenkes at det er veldig bra at alle disse finnes for så mange av dem er uoppdragne. Det hadde vært litt problematisk om det sto en 35-50 kilos sinnatagg og holdt på å bjeffe på seg hjerneslag istedet for disse små udyrene. Har ved et par anledninger hatt en slik i buksebeinet og trangen til å trampe dem flate har vært overveldene.
De fleste store raser er gjennom tidene avlet mtp. et rolig gemytt, fordi en uregjerlig og aggressiv stor hund er mye farligere enn en ditto liten. Kamp- og vakthunder er selvfølgelig unntakene.
At genetikk spiller en rolle når det gjelder aggressiv adferd er etter min mening opplagt, og forskjellige raser har i gjennomsnitt forskjellige tilbøyligheter i så måte, selv om de individuelle forskjellene er store.
Å si at rase er uten betydning er altfor forenklet. Rase har sitt å si (i gjennomsnitt), eier og dressur har minst like stor betydning, sikkert mye mer.
At genetikk spiller en rolle når det gjelder aggressiv adferd er etter min mening opplagt,
Det er helt klinkende klart! Forskjellen mellom hunder og katter er mest genetikk. Forskjellen mellom ulike hunderaser er mest genetikk. Forskjellen mellom hunder som ikke er eneggede tvillinger er mest genetikk. Men samtidig trenges jo et miljø hvor genene kan uttrykkes. Skal du finne tilfeller hvor forskjeller helt sikkert IKKE skyldes genetikk, må du se på eneggede tvillinger; de har like gener.
Hundeeiere må jo kunne forsvare seg. Når det dukker opp en gjennomsnittlig avismelding om at en hund har drept et menneske, så må jo hundeeiere kunne forsvare seg på et eller annet vis for å få folk til å godta at det ikke alltid går slik. Her er en fra idag: http://www.dailymail.co.uk/news/article-181647/Baby-killed-dog.html "Forsvaret" er da at "Nei, det som gjorde at den hunden der drepte var bare dårlig oppdragelse; det kan aldri skje med MIN hund!".
Å si at rase er uten betydning er altfor forenklet. Rase har sitt å si (i gjennomsnitt), eier og dressur har minst like stor betydning, sikkert mye mer.
En russer gjorde for endel år siden et eksperiement med rever: Han startet med en flokk rever. Han vurderte hvilke som var mest aggressive og hvilke som var mest underdanige. Han lot de aggressive pare seg med hverandre, og de underdanige pare seg med hverandre. Så gjorde han det samme i neste generasjon, og så videre. I løpet av rundt 30-40 år hadde han fått en gruppe som var ekstremt aggressive og farlige å komme i nærheten av, og en gruppe som var noen ynkelige nevrotiske stakkarer. Det var en ekstrem forskjell mellom de to gruppene. I løpet av svært kort tid kan man forandre lynnet til rever på en ekstrem måte, bare ved å velge gener. Og selvsagt har det samme skjedd med hunder, i stor stil. Vi kan se hvor sterkt hunder er endret i forhold til ulver, ved utvalg av gener, og slikt kan gjøres igjen, og BLIR gjort hele tiden. http://en.wikipedia.org/wiki/Domesticated_silver_fox
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Kan bekrefte at det du sier ikke stemmer, min eldste bror jobber i forsvarets hundeskole:)
Det der kan jeg ikke skjønne er riktig. Man skal jo ikke vite veldig mye om hunder før man vet at de har forskjellige instinkter som kommer fra genetikk. Fuglehunder blir gale etter fugler, rottweiler passer på områder osv.
Leste du linken til undersøkelsen fraAmerican Veterinary Medical Association? Hvordan forklarer du dette? At det kun er eieren sin skyld i alle tilfellene?
Man må jo her også skille mellom det å bite en gang for å forsvare seg, slik små hunder ofte kan gjøre, og det å gå til angrep når bikkja selv eller flokken blir truet.
Disse bikkjene kommer ikke fra forsvarets hundeskole.
Bikkjene er skarp og er trent for det. Jeg tviler sterkt på at du har oversikt over alle hemmelige norske militære installasjoner og hva som foregår det. Det du leser i media om forsvarets operasjoner er det politisk korrekte som er filtrert for å ikke skape situasjoner.
Så kan du jo spørre deg selv hvorfor jeg skal liksom lyve om dette. Vel jeg har ingen grunn til å lyve.
Mange hunder har mye instinkt og det skal man respektere. At en slik hund skader noen, selv med mye trening, kan være grunnet i et slikt instinkt, men skylden skal nesten alltid legges på eier eller den ansvarlige stedfortreder for å muliggjøre situasjonen. Det er naivt å mene at alle hunder kan trenes til alle sosiale settinger og det er trangsynt å skulle forby potensielt farlige hunder fordi eierne er uansvarlige (enkelte unntak finnes).
Så jeg mener at man kan få en hund slik man ønsker.
Har jakthund( 20kgs)og var nøye med å sosialisere den helt fra starten av, møter imidlertid mange som ikke er særlig sosiale og som heller vil sloss. Mange hunder biter hvis du rører maten eller noe de har. Da har man feilet i oppdragelsen etter min mening.
Selvfølgelig kan man trene hunder til å være snille og lydig. Dere, Både optimal og Alf Romeo, legger tydeligvis mer i hundehold enn mange andre. Men hva med de eierene som ikke er så flinke? Eller evt nybegynnere i hundehold? Der hunden tar overtaket og ser på seg som lederen av gruppe. Vil de hundene være en like stor fare uansett rase?
Scenario: Hvis en usosialisert pit bull og en usosialisert italiensk mynde stikker av fra eieren, er det da sansynlighet lik for at mynden skal gå til angrep på andre bikkjer som pit bullen?
Alle hunder har en grense får det koker over. Akkurat slik alle mennesker har en grense. Og hvordan handler hunden da? Det må jo være en grunn til at rottweiler og dobbermann ligger desidert øverst på listen over hundeangrep med dødelig utfall?
Ditt eksempel blir anekdotisk bevisføring. Jeg hadde en venninne som fikk halve ansiktet revet av av en schæfer som aldri hadde gjort noe galt før det. Jeg dømmer ikke hele rasen livsfarlige av den grunn.
Jeg synes ikke spørsmålet om det er aggresjon genetisk i en hunderase er det viktigste poenget i denne debatten. Det at eierne står ansvarlig er. Jeg tør å påstå at en Husky er genetisk farligere enn en Labrador. Det betyr jo ikke at jeg mener alle Huskyer er farlige eller at de burde forbys eller at alle labradorer er ufarlige - det betyr kun at det hviler et større ansvar på eieren. Du slår meg som en meget ansvarlig hundeeier, selv om vi kanskje ikke er enige i dette med genetikk.
Jeg hater disse små designhundene, men det kan dog tenkes at det er veldig bra at alle disse finnes for så mange av dem er uoppdragne. Det hadde vært litt problematisk om det sto en 35-50 kilos sinnatagg og holdt på å bjeffe på seg hjerneslag istedet for disse små udyrene. Har ved et par anledninger hatt en slik i buksebeinet og trangen til å trampe dem flate har vært overveldene.
At genetikk spiller en rolle når det gjelder aggressiv adferd er etter min mening opplagt, og forskjellige raser har i gjennomsnitt forskjellige tilbøyligheter i så måte, selv om de individuelle forskjellene er store.
Å si at rase er uten betydning er altfor forenklet. Rase har sitt å si (i gjennomsnitt), eier og dressur har minst like stor betydning, sikkert mye mer.
Det er helt klinkende klart! Forskjellen mellom hunder og katter er mest genetikk. Forskjellen mellom ulike hunderaser er mest genetikk. Forskjellen mellom hunder som ikke er eneggede tvillinger er mest genetikk. Men samtidig trenges jo et miljø hvor genene kan uttrykkes. Skal du finne tilfeller hvor forskjeller helt sikkert IKKE skyldes genetikk, må du se på eneggede tvillinger; de har like gener.
Hundeeiere må jo kunne forsvare seg. Når det dukker opp en gjennomsnittlig avismelding om at en hund har drept et menneske, så må jo hundeeiere kunne forsvare seg på et eller annet vis for å få folk til å godta at det ikke alltid går slik. Her er en fra idag:
http://www.dailymail.co.uk/news/article-181647/Baby-killed-dog.html "Forsvaret" er da at "Nei, det som gjorde at den hunden der drepte var bare dårlig oppdragelse; det kan aldri skje med MIN hund!".
En russer gjorde for endel år siden et eksperiement med rever: Han startet med en flokk rever. Han vurderte hvilke som var mest aggressive og hvilke som var mest underdanige. Han lot de aggressive pare seg med hverandre, og de underdanige pare seg med hverandre. Så gjorde han det samme i neste generasjon, og så videre. I løpet av rundt 30-40 år hadde han fått en gruppe som var ekstremt aggressive og farlige å komme i nærheten av, og en gruppe som var noen ynkelige nevrotiske stakkarer. Det var en ekstrem forskjell mellom de to gruppene. I løpet av svært kort tid kan man forandre lynnet til rever på en ekstrem måte, bare ved å velge gener. Og selvsagt har det samme skjedd med hunder, i stor stil. Vi kan se hvor sterkt hunder er endret i forhold til ulver, ved utvalg av gener, og slikt kan gjøres igjen, og BLIR gjort hele tiden.
http://en.wikipedia.org/wiki/Domesticated_silver_fox