De fleste store raser er gjennom tidene avlet mtp. et rolig gemytt, fordi en uregjerlig og aggressiv stor hund er mye farligere enn en ditto liten. Kamp- og vakthunder er selvfølgelig unntakene.
At genetikk spiller en rolle når det gjelder aggressiv adferd er etter min mening opplagt, og forskjellige raser har i gjennomsnitt forskjellige tilbøyligheter i så måte, selv om de individuelle forskjellene er store.
Å si at rase er uten betydning er altfor forenklet. Rase har sitt å si (i gjennomsnitt), eier og dressur har minst like stor betydning, sikkert mye mer.
Jeg har en jakthund og de er avlet nettopp på bestemte egenskaper, dagens svarthund (elghund sort) for eksempel er mye snillere enn den var for 100 år siden, da den ble mye brukt til å lose bjørn. Godt lynne har blitt mer ettertraktet egenskap, derfor er dette i dag like gode familiehunder som det er jakthunder.
Men som eier kan man påvirke hvordan hunden blir i stor grad; jo mer den preges gjennom miljø jo mindre betydning vil arv ha.
Slik jeg ser det er derfor en hund som ikke får opplæring og påvirkes gjennom miljøet den vokser opp i, overlatt til genene sine. Men jo mer man jobber med dem og påvirker dem gjennom opplæring, jo mindre betydning vil genene ha.
Selv en løve kan bli et tamt kjæredyr, men det kan også ende opp som et blodtørstig rovdyr som dreper alt det kommer over, igjen, avhengig av hvor mye som overlates til gener og hvor mye den preges gjennom miljø.
Selv en løve kan bli et tamt kjæredyr, men det kan også ende opp som et blodtørstig rovdyr som dreper alt det kommer over, igjen, avhengig av hvor mye som overlates til gener og hvor mye den preges gjennom miljø.
Nja. De som påstår dette får ofte noen dødelige overraskelser. Adferdseksperter på området sier jo at løven (og f.eks. ulv) kan virke som kjæledyr, men det er kun på overflaten. En liten feil så er du lunsj, og det gjelder også de proffe dyrevokterne som har oppfostret dyrene fra de var små. Samme med aper, slanger and andre reptiler, andre ville katte- og hundedyr og en drøss andre dyr folk forsøker å ha som kjæledyr.
Om man ikke trener en hund, vil den bli dratt i genenes retning, akkuratt som løveeksempelet.
En annen VESENTLIG ting som få/ingen har nevnt. Er at disse rasene som anses og være farligst.. Dette er raser som er flittig brukt til vakthold, under krigen, i hundekamper, av tøffinger osvosv. Det er disse rasene som man oftest ser blir TRENT til nettopp dette. Alle hunder stammer fra rovdyr(med få unntak, chihuaua som stammer fra pungdyr) Så langt bak i genene til alle raser ligger det jo agrisivitet, drepe for og overleve osv.
Og da er vi tilbake på dette med at genetikk ikke har noe med en spesifikk hund og gjøre, for ja, kan man trene en løve på 300 kilo til og bli et kjæledyr, så er sjansen stor for at man kan gjøre det med en dobermann på 45 også, uansett bakgrunn! Akkuratt som man kunne tatt et spedbarn fra en mafiafamilie og gjort h*n til prest!
Og til du som nevnte nye uerfarene hundeeiere, mener jeg at man ved og skaffe seg et potensielt agresivt, voldelig dyr, bør man ha kurs i hundehold, og være pliktig til og dra på valpekurs.
Legger forresten ved et par bilde av "drapsmaskina"
Har jakthund( 20kgs)og var nøye med å sosialisere den helt fra starten av, møter imidlertid mange som ikke er særlig sosiale og som heller vil sloss. Mange hunder biter hvis du rører maten eller noe de har. Da har man feilet i oppdragelsen etter min mening.
Yes. Sosialisering er kritisk viktig. Ref mitt tidligere innlegg om ønske om tvungen opplæring for hundeeiere ("hundesertifikat") er sosialisering et åpenbart tema nye hundeeiere burde tvinges gjennom. De fleste tilegner seg selvsagt kunnskap, og jeg vil også tro at de fleste deltar på organiserte valpekurs - men ikke alle. Jeg møter også en del av disse til daglig...
En russer gjorde for endel år siden et eksperiement med rever: Han startet med en flokk rever. Han vurderte hvilke som var mest aggressive og hvilke som var mest underdanige. Han lot de aggressive pare seg med hverandre, og de underdanige pare seg med hverandre. Så gjorde han det samme i neste generasjon, og så videre. I løpet av rundt 30-40 år hadde han fått en gruppe som var ekstremt aggressive og farlige å komme i nærheten av, og en gruppe som var noen ynkelige nevrotiske stakkarer. Det var en ekstrem forskjell mellom de to gruppene. I løpet av svært kort tid kan man forandre lynnet til rever på en ekstrem måte, bare ved å velge gener. Og selvsagt har det samme skjedd med hunder, i stor stil. Vi kan se hvor sterkt hunder er endret i forhold til ulver, ved utvalg av gener, og slikt kan gjøres igjen, og BLIR gjort hele tiden. http://en.wikipedia.org/wiki/Domesticated_silver_fox
Dette er jo nøyaktig det som blir gjort i hundeavl også? Men med motsatt fortegn og en litt mer sammensatt utvelgelse. Man avler frem den kombinasjonen av egenskaper man ønsker, både i forhold til adferd og fysisk fremtoning. Aggressivitet er ikke den egenskapen flest oppdrettere ønsker å avle på. Tvert imot, man luker ut de som avviker fra rasebeskrivelsene. Vi har f.eks. inkludert i vår kjøpskontrakt at vi ikke har lov å avle på vår hanhund dersom han får påvist HD.
Når det gjelder sammenligningen hund/ulv, så er ikke den gyldig uten videre. Ulv er ulv, (tam)hund er (tam)hund. Hunden har vært domestisert i (kanskje så mye som) 135.000 år. Selv om DNA-analyser viser at tamhunden opprinnelig stammer fra ulv, regnes tamhunden som en egen rase og etter hundre tusen år med selektiv avl kan vi nok være ganske trygge på at studier av ulv sjelden/aldri er representativ for hund.
Flere av de (gamle) sentrale studier av ulv er også for lengst motsagt av generell konsensus i forskningen, som for eksempel ideene om flokkhiearki som ble lansert på 1930-40-tallet (mest kjent for å innføre rangordning i ulveflokker) (ref benevnelsene "Alfa male, alfa female, beta male, osv). Den generelle forskningen på ulv har for lengst gått bort fra disse tankene, og noen har til og med antydet at denne forskningen var sterkt influert av Nazismen fremgang på denne tiden... Men, på samme måte som uttrykket "eteren", har uttrykkene funnet sin plass i dagligtalen - selv om det rent vitenskapelig er like meningsløst å snakke om "eteren" som om "alfahann".
Hundemiljøene verden over har også i stor grad adoptert resultater fra forskning på ulv, men av en eller annen grunn har ikke hundemiljøene tatt veldig stort hensyn til at alt dette er gått bort fra i vitenskapen for mange herrens år siden.
Anbefaler denne artikkelen for de som vil lese litt mer om dette.
Enkelt og greit så handler det om tilvenning. Vil ikke at hunden min skal mislike og ha på seg bånd når vi går tur. Den skal være vandt til det og ikke tenke på det som noe negativt. Derfor har jeg bånd på den stort sett hele tiden:)
Personlig liker jeg ikke halsbånd, og har aldri hatt det på bikkja. Bruker sele på tur og jakt. Bruker ikke bur heller. Ellers slipper jeg bikkja løs ca. 1 time hver dag hele året, og prøver å få til et par langturer på 4-5 timer i uka, i skogen.
Slipper den også løs ut på tomta men med tilsyn, ser den en katt blir den borte. Problemet er egentlig nettopp katter. Mer uansvarlige dyreeiere skal man lete lenge etter.
En ting jeg lærte fort var å aldri høre på hva eldre folk hadde å si om hundeoppdragelse. Jo mindre man sosialiserer bikkja, jo bedre blir den på jakt. Jo mer juling den får, jo djervere blir den i skauen. Dette er helt vanlige holdninger blant elgjegere på 50+
Jeg hater disse små designhundene, men det kan dog tenkes at det er veldig bra at alle disse finnes for så mange av dem er uoppdragne. Det hadde vært litt problematisk om det sto en 35-50 kilos sinnatagg og holdt på å bjeffe på seg hjerneslag istedet for disse små udyrene. Har ved et par anledninger hatt en slik i buksebeinet og trangen til å trampe dem flate har vært overveldene.
Hehe!Samme her. Veldig mange av dem er uoppdragne, for de som anskaffer slike skjønner knapt hva det vil si å måtte ta ansvar for seg selv, enn si en hund. Jeg bodde i kollektiv med ei som hadde en slik, og den sto utrolig mye alene mens hun var på fest, og den behøvde visst ikke å gå turer for den var så liten. Dreit og pissa inne og på verandaen! Det som slo meg var at hun så på dyret mer som et image-objekt enn et dyr med behov slik som mennesker. Derfor beit den og knurret som besatt hvis man kom for nær. Heldigvis som du sier var ikke dette en Rottweiler eller lignende.
Jeg har en jakthund og de er avlet nettopp på bestemte egenskaper, dagens svarthund (elghund sort) for eksempel er mye snillere enn den var for 100 år siden, da den ble mye brukt til å lose bjørn. Godt lynne har blitt mer ettertraktet egenskap, derfor er dette i dag like gode familiehunder som det er jakthunder.
Men som eier kan man påvirke hvordan hunden blir i stor grad; jo mer den preges gjennom miljø jo mindre betydning vil arv ha.
Slik jeg ser det er derfor en hund som ikke får opplæring og påvirkes gjennom miljøet den vokser opp i, overlatt til genene sine. Men jo mer man jobber med dem og påvirker dem gjennom opplæring, jo mindre betydning vil genene ha.
Selv en løve kan bli et tamt kjæredyr, men det kan også ende opp som et blodtørstig rovdyr som dreper alt det kommer over, igjen, avhengig av hvor mye som overlates til gener og hvor mye den preges gjennom miljø.
Om man ikke trener en hund, vil den bli dratt i genenes retning, akkuratt som løveeksempelet.
En annen VESENTLIG ting som få/ingen har nevnt. Er at disse rasene som anses og være farligst.. Dette er raser som er flittig brukt til vakthold, under krigen, i hundekamper, av tøffinger osvosv. Det er disse rasene som man oftest ser blir TRENT til nettopp dette.
Alle hunder stammer fra rovdyr(med få unntak, chihuaua som stammer fra pungdyr)
Så langt bak i genene til alle raser ligger det jo agrisivitet, drepe for og overleve osv.
Og da er vi tilbake på dette med at genetikk ikke har noe med en spesifikk hund og gjøre, for ja, kan man trene en løve på 300 kilo til og bli et kjæledyr, så er sjansen stor for at man kan gjøre det med en dobermann på 45 også, uansett bakgrunn!
Akkuratt som man kunne tatt et spedbarn fra en mafiafamilie og gjort h*n til prest!
Og til du som nevnte nye uerfarene hundeeiere, mener jeg at man ved og skaffe seg et potensielt agresivt, voldelig dyr, bør man ha kurs i hundehold, og være pliktig til og dra på valpekurs.
Legger forresten ved et par bilde av "drapsmaskina"
God helg!
Yes. Sosialisering er kritisk viktig. Ref mitt tidligere innlegg om ønske om tvungen opplæring for hundeeiere ("hundesertifikat") er sosialisering et åpenbart tema nye hundeeiere burde tvinges gjennom. De fleste tilegner seg selvsagt kunnskap, og jeg vil også tro at de fleste deltar på organiserte valpekurs - men ikke alle. Jeg møter også en del av disse til daglig...
hehe glimrende ;D
Dette er jo nøyaktig det som blir gjort i hundeavl også? Men med motsatt fortegn og en litt mer sammensatt utvelgelse. Man avler frem den kombinasjonen av egenskaper man ønsker, både i forhold til adferd og fysisk fremtoning. Aggressivitet er ikke den egenskapen flest oppdrettere ønsker å avle på. Tvert imot, man luker ut de som avviker fra rasebeskrivelsene. Vi har f.eks. inkludert i vår kjøpskontrakt at vi ikke har lov å avle på vår hanhund dersom han får påvist HD.
Når det gjelder sammenligningen hund/ulv, så er ikke den gyldig uten videre. Ulv er ulv, (tam)hund er (tam)hund. Hunden har vært domestisert i (kanskje så mye som) 135.000 år. Selv om DNA-analyser viser at tamhunden opprinnelig stammer fra ulv, regnes tamhunden som en egen rase og etter hundre tusen år med selektiv avl kan vi nok være ganske trygge på at studier av ulv sjelden/aldri er representativ for hund.
Flere av de (gamle) sentrale studier av ulv er også for lengst motsagt av generell konsensus i forskningen, som for eksempel ideene om flokkhiearki som ble lansert på 1930-40-tallet (mest kjent for å innføre rangordning i ulveflokker) (ref benevnelsene "Alfa male, alfa female, beta male, osv). Den generelle forskningen på ulv har for lengst gått bort fra disse tankene, og noen har til og med antydet at denne forskningen var sterkt influert av Nazismen fremgang på denne tiden... Men, på samme måte som uttrykket "eteren", har uttrykkene funnet sin plass i dagligtalen - selv om det rent vitenskapelig er like meningsløst å snakke om "eteren" som om "alfahann".
Hundemiljøene verden over har også i stor grad adoptert resultater fra forskning på ulv, men av en eller annen grunn har ikke hundemiljøene tatt veldig stort hensyn til at alt dette er gått bort fra i vitenskapen for mange herrens år siden.
Anbefaler denne artikkelen for de som vil lese litt mer om dette.
Bruker sele på tur og jakt. Bruker ikke bur heller. Ellers slipper jeg bikkja løs ca. 1 time hver dag hele året, og prøver å få til et par langturer på 4-5 timer i uka, i skogen.
Slipper den også løs ut på tomta men med tilsyn, ser den en katt blir den borte. Problemet er egentlig nettopp katter. Mer uansvarlige dyreeiere skal man lete lenge etter.
En ting jeg lærte fort var å aldri høre på hva eldre folk hadde å si om hundeoppdragelse. Jo mindre man sosialiserer bikkja, jo bedre blir den på jakt. Jo mer juling den får, jo djervere blir den i skauen. Dette er helt vanlige holdninger blant elgjegere på 50+
Hehe!Samme her. Veldig mange av dem er uoppdragne, for de som anskaffer slike skjønner knapt hva det vil si å måtte ta ansvar for seg selv, enn si en hund. Jeg bodde i kollektiv med ei som hadde en slik, og den sto utrolig mye alene mens hun var på fest, og den behøvde visst ikke å gå turer for den var så liten. Dreit og pissa inne og på verandaen! Det som slo meg var at hun så på dyret mer som et image-objekt enn et dyr med behov slik som mennesker. Derfor beit den og knurret som besatt hvis man kom for nær. Heldigvis som du sier var ikke dette en Rottweiler eller lignende.