Ryggeautomatikken ligger i selve bremseskomekanismen i trommelen, den krever kraftigere drag i bremsestaget når den detekterer at hjulet triller bakover. Det er en ganske følsom greie. Bremsereversautomatikken skulle derfor koble ut deler av håndbrekkmekanismen også når en rygger manuelt, men økt slag lengde på håndbrems drar den på til låsing av hjul (rygger ned uten bil, kun håndbrems). Beklager, har sjekket dette før Edit: Mulig håndbrekktesten kan brukes, men da må det være spesifisert et antall "klikk"/tenner på håndbrekket slik at en ikke drar på mer enn påløpskoblingen. Dette antall "klikk" kan jeg ikke og varierer sikkert fra type til type.
Ryggeautomatikken ligger i selve bremseskomekanismen i trommelen, den krever kraftigere drag i bremsestaget når den detekterer at hjulet triller bakover.
Altså at bremsene går på om du rygger opp en bratt bakke med gruslass?
Ja, En Tysse henger vil låse hjul hvis en rygger opp en bakke med full last og ryggeautomatikken ikke er justert korrekt (jeg tror du får noe bremseeffekt også med riktig justering, men ikke så mye at den låser seg). Du må ha en ryggeautomatikk på din henger også bare at "dra på håndbrems mer enn påløpskoblingen" ikke medfører at bremsen slår inn slik som på Tysse. Gammel båthenger bremser på samme måte, bakken jeg rygger ned er så bratt at jeg ligger på ryggen skliende ned bakken sammen med hengeren hvis jeg ikke drar på bremsen
Det vi har lært er at her er det tydeligvis store forskjeller så det som fungerer på et fabrikat gjør det ikke nødvendigvis på et annet. Det er en Tysse henger, enakslet, med tipp totalvekt ca 1350kg jeg beskriver.
Man kan dra på håndbrekket og trekke hengeren fremover og kjenne at den bremser. Man kan rygge i motbakke og se at påløpet blir trykket inn.
Nå kan jeg berette at de to nevnte testene gir en ekstremt falsk trygghet! Det viste seg at håndbremsen har langt større utslag på bremsestaget enn påløpet, slik at selv om håndbremsen bremset hengeren, gikk påløpet akkurat langt nok til å ta ut dødgangen på bremsestaget. Det var altså overhode ingen bremsevirkning, tiltross for at vanlige tester indikerte at bremsen fungerte!
Forsøket med å trekke inn påløpet med jekkestropp var heller ikke særlig vellykket. Jekken (eller jeg) var ikke sterk nok til å trekke påløpet langt nok inn. Bremsetesten ble derfor som følger: Kjør ned en bratt bakke med last i hengeren og bråbrems. Påløpet ble da trykket godt inn av hengerens vekt. Så kunne jekkestroppen festes for å holde påløpet inne (og dra det litt ekstra inn) mens man rullet bilen fremover, ut på flata nedenfor bakken, og ut av det se/kjenne bremsevirkningen.
Jeg tror testen jeg lærte på BE var dra i håndbrekket på hengeren, rygg så langt det går (og dra i bilens brekk), slipp opp brekket på hengeren og forsøk å rygge videre (etter å ha sluppet opp bilens brekk). Da skal draget være presset sammen og ryggeleamikken "lurt".
Rygg så langt det går? Hvor langt bør det gå? Etter grovjustering av bremsen min (den tar fortsatt skjevt) kan man ikke rygge mer enn dragets innpress + kanskje 10cm. Det fordi brekket er fjærbelastet og så fort ryggeleamikken tillater rygging kompenserer brekket med å dra til veldig og alt står bom fast. Høres det ut som den oppførselen du testet?
Hva er forventet når man så slipper brekket på hengeren og prøver rygging? Er poenget da at påløpet er så mye inntrykket at bremsen ikke skal løsne noe når brekket slippes?
Utfra hvordan jeg ser mekanikken i påløp/håndbrems, ser jeg ikke at det skal være mulig at påløpet skal kunne holde bremsestaget like stramt som håndbremsen, med mindre man justerer den så stramt at maks håndbremsutslag er ETT hakk. (I min iver etter å rense gjenger for strammeskruen endte jeg med å stramme så hardt, og det var eneste gangen jeg kunne se at ikke påløpet hadde vesentlig mindre utslag enn håndbremsen.)
Ja egentlig rygge så langt clutchen tillater (hengeren skal jo fortrinnsvis stå på låste hjul med brekket på), og ja påløpet skal være trykket helt inn og uten brekk på hengeren skal hjulene fremdeles stå.
Men det er noen år siden (kan det nærme seg 10 år? (skummelt)) jeg tok BE. Det var hvertfall ikke snakk om "stropping" av påløpet den gang da.
Forøvrig, måten jeg fant for å teste bremsebalanse var å bråstoppe i nedoverbakke, feste jekkestroppen for å holde påløpet inne, så la bilen rulle litt frem og se at begge hengerens hjul var låst. Så slapp jeg ut ett og ett hakk på jekkestroppen for å sjekke når hjulene begynner å rulle. I mitt tilfelle (etter å ha strammet staget slik at det er 5mm dødgang på påløpet, en spekk jeg fant ved googling), måtte den løsnes veldig mange hakk på stroppen fra det ene hjulet begynte å rulle til det andre hjulet også begynte å rulle. Med stroppen på det nivået jekket jeg opp det hjulet som begynte å rulle først, og kjente at det kunne snurres med håndkraft.
Jeg har altså en brems som ved blokkering på det ene hjulet, knapt har begynt å bremse på det andre. Jeg må åpne trommelen for å finne ut hva det skyldes.
Mistet svaret mitt her, er det ikke en fordeler mellom høyre og venstre brems i form av 2 gjenjestag midt under hengeren? Nå har jeg ikke vært ute å sett på Tysse hengeren så dette kan være noe jeg har sett på andre hengere. Har noen justert her må det bli skjevt. Så vidt jeg skjønner er det få bremsefabrikat/kulekoblinger i verden jeg fant noen tegninger på nettet for en god tid siden.
Jeg har alko påløp og aksling. Bremsetaget trekker i en slags vippebeslag som har en wire på hver side. Med løs brems står denne vippet mot høyre. Med stram brems står den vippet mot venstre. Det er altså mye større utslag i wire på venstre side enn på høyre side. Og venstre er det hjulet som bremser minst.
Edit: Mulig håndbrekktesten kan brukes, men da må det være spesifisert et antall "klikk"/tenner på håndbrekket slik at en ikke drar på mer enn påløpskoblingen. Dette antall "klikk" kan jeg ikke og varierer sikkert fra type til type.
Altså at bremsene går på om du rygger opp en bratt bakke med gruslass?
Det vi har lært er at her er det tydeligvis store forskjeller så det som fungerer på et fabrikat gjør det ikke nødvendigvis på et annet. Det er en Tysse henger, enakslet, med tipp totalvekt ca 1350kg jeg beskriver.
Nå kan jeg berette at de to nevnte testene gir en ekstremt falsk trygghet! Det viste seg at håndbremsen har langt større utslag på bremsestaget enn påløpet, slik at selv om håndbremsen bremset hengeren, gikk påløpet akkurat langt nok til å ta ut dødgangen på bremsestaget. Det var altså overhode ingen bremsevirkning, tiltross for at vanlige tester indikerte at bremsen fungerte!
Forsøket med å trekke inn påløpet med jekkestropp var heller ikke særlig vellykket. Jekken (eller jeg) var ikke sterk nok til å trekke påløpet langt nok inn. Bremsetesten ble derfor som følger:
Kjør ned en bratt bakke med last i hengeren og bråbrems. Påløpet ble da trykket godt inn av hengerens vekt. Så kunne jekkestroppen festes for å holde påløpet inne (og dra det litt ekstra inn) mens man rullet bilen fremover, ut på flata nedenfor bakken, og ut av det se/kjenne bremsevirkningen.
Hva er forventet når man så slipper brekket på hengeren og prøver rygging? Er poenget da at påløpet er så mye inntrykket at bremsen ikke skal løsne noe når brekket slippes?
Utfra hvordan jeg ser mekanikken i påløp/håndbrems, ser jeg ikke at det skal være mulig at påløpet skal kunne holde bremsestaget like stramt som håndbremsen, med mindre man justerer den så stramt at maks håndbremsutslag er ETT hakk. (I min iver etter å rense gjenger for strammeskruen endte jeg med å stramme så hardt, og det var eneste gangen jeg kunne se at ikke påløpet hadde vesentlig mindre utslag enn håndbremsen.)
Men det er noen år siden (kan det nærme seg 10 år? (skummelt)) jeg tok BE.
Det var hvertfall ikke snakk om "stropping" av påløpet den gang da.
Jeg har altså en brems som ved blokkering på det ene hjulet, knapt har begynt å bremse på det andre. Jeg må åpne trommelen for å finne ut hva det skyldes.
Bremsetaget trekker i en slags vippebeslag som har en wire på hver side. Med løs brems står denne vippet mot høyre. Med stram brems står den vippet mot venstre. Det er altså mye større utslag i wire på venstre side enn på høyre side. Og venstre er det hjulet som bremser minst.