Kjenner meg også godt igjen. Etter å ha jobbet 8 år med en jobb jeg har 5 års utdannelse og spesialisering til, byttet jeg nylig jobb for å få bedre arbeidstider. Imidlertid var det helt j**lig. Arbeidstidene var riktignok bedre, men jobben var kjedelig, miljøet var ikke helt min "cup of tea" og lønna var også dårligere. Jeg ringte gamlejobben og fikk tilbake min nye jobb. Har ikke angret på det. Så mye var ikke bedre arbeidstider verdt.
Poenget er vel som andre her har sagt, nemlig at livet er for kort til å ha det kjipt på jobb. Magefølelsen er ofte til å stole på, så dersom du fremdeles gruer deg til deler av jobben, hadde jeg ikke vært i tvil om å bytte. Lykke til!
Har avsluttet mitt arbeidsforhold hvor jeg hadde bomma. Er nå i prosess med å søke ny jobb. Uvant dette. Har aldri vært arbeidsledig tidligere!
edit: jeg gikk ut døra hos forrige arbeidsgiver på en veldig fin måte, jobber med meg selv nok, til å ta turen for å høre i alle fall... Faen, det er lov å ta feil. Store menn (og kvinner) har tatt feil før meg, og vil nok gjøre det etter meg også...
Poenget er vel som andre her har sagt, nemlig at livet er for kort til å ha det kjipt på jobb. Magefølelsen er ofte til å stole på, så dersom du fremdeles gruer deg til deler av jobben, hadde jeg ikke vært i tvil om å bytte. Lykke til!
edit: jeg gikk ut døra hos forrige arbeidsgiver på en veldig fin måte, jobber med meg selv nok, til å ta turen for å høre i alle fall...
Faen, det er lov å ta feil. Store menn (og kvinner) har tatt feil før meg, og vil nok gjøre det etter meg også...