I varmt stål vibrerer atomene mye mer enn når de er kalde. Så når ytre laget kjøles, krymper stålet. Dette må da igjen føre til lavere aktivitet i atomene innover også som ikke har kjølt seg like bra ned (volumet krymper og da må vel atomenes aktivitet reduseres deretter??). Atomenes bevegelsesenergi bremses og går over til varme. Siden det er begrenset hvor mye varmeenergi vannet kan ta, går dette da oppover stangen.
Så i mitt hode så ser jeg det for meg som når en bil skal stoppes. Bevegelsesenergien går over til varme i bremsene. Her skal atomene bremses og det produseres enda mer varme når de bremses opp. Siden vannet da kanskje allerede har fått denne isolerende hinna i første omgang, så ledes da varmen et annet sted.
Dette er bare noe jeg forestiller meg i mitt hode, men nå er jo ikke jeg noen ekspert på dette området.
Ein kunne tenkje seg (jf. #21) at ujamn krymping ved kjølinga laga spenningar i stålet. Men det ville i så fall lagre energi (som potensiell energi, jf. fjør)- altså redusere temperaturen, ikkje auke varmestraumen. Og som Torango seier, termisk energi ("varme" i daglegspråket) er atom i rørsle.
Eg er korkje smed eller metallurg. Og den tida eg var stålarbeidar, lærte eg å halde vatnet godt unna sveisesaumen .... Praktiske røynsler skal eg vere varsam med å motseie , men dette høyrest litt "naturstridig" ut.
Akkurat for denne kvaliteten skjer det tydelegvis ei faseendring (to faste faser) ved 735 C, som tek (eller frigjev ved nedkjøling) ca. 4 kJ/kg (det forklarar spissen i cp-diagrammet). Til samanlikning er smeltevarmen ca. 270 kJ/kg, og faseendringa kan neppe oppfattast utan gode måleinstrument.
Vi ser også at varmeleiingsevna aukar noko med lågare temperatur. Men uansett varmestraum, må midtstykket av stanga passere gjennom det same temperaturintervallet - så dette gjev heller ikkje noko forklaring.
Einar_S får rigge seg til med måleutstyr og publisere her...
Dersom fenomenet finst, skulle det rart vere om ingen har omtala det før(?)
Jeg har presisert problemstillingen overfor TI så får vi se om jeg får et mer vettugt svar. Fenomenet strider mot min fysiske forståelse så hvis det virkelig er tilstede er det interessant å finne forklaringen.
Hei, Jeg kan ikke forklare dette på noen andre måter enn at det i den første perioden (noen sekunder) under "kjølingen" i vann, så dannes en dampfilm på overflaten som i stedet for effektiv avkjøling gir en isolerende effekt. Videre avkjølingseffekt fra vannet gjennopptas når koking inntreffer. Det kan tenkes at det i den (korte) dampfilmperioden kan gi oppvarming av den andre enden. Jeg tror dette kan forklares ut fra varmeledningstall og varmeovergangskoeffisienter, men jeg er ingen ekspert på denne fysikken, så det må jeg evt. bruke noe tid på. Vi kan evt. lage et prosjekt og gjøre målinger?
Ble vel ikke noe klokere av dette. Vi får vente på Einar_S' kontrollmåling.
Ble vel ikke noe klokere av dette. Vi får vente på Einar_S' kontrollmåling.
Det blir nok ikke så brått. Jeg har funnet frem et par PT100 elementer med nær 0 termisk masse og en XY logger. Så må jeg bare finne litt tid og huske hvem som har essen min. ???
Nå har jeg fått et lass materialer i hus, så da blir det først og fremst blyanten bak øret og å få dem opp på veggen.
Men vi tar en Myteknuser på den her. Det har jo hendt før at jeg biller meg inn ting fordi jeg har hørt det er sånn. Så kan TI sitte der og pille seg i nesen. ;D
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Så i mitt hode så ser jeg det for meg som når en bil skal stoppes. Bevegelsesenergien går over til varme i bremsene. Her skal atomene bremses og det produseres enda mer varme når de bremses opp. Siden vannet da kanskje allerede har fått denne isolerende hinna i første omgang, så ledes da varmen et annet sted.
Dette er bare noe jeg forestiller meg i mitt hode, men nå er jo ikke jeg noen ekspert på dette området.
Godt mulig jeg er på helt feil jorde nå
Ein kunne tenkje seg (jf. #21) at ujamn krymping ved kjølinga laga spenningar i stålet. Men det ville i så fall lagre energi (som potensiell energi, jf. fjør)- altså redusere temperaturen, ikkje auke varmestraumen.
Og som Torango seier, termisk energi ("varme" i daglegspråket) er atom i rørsle.
Eg er korkje smed eller metallurg. Og den tida eg var stålarbeidar, lærte eg å halde vatnet godt unna sveisesaumen ....
Praktiske røynsler skal eg vere varsam med å motseie , men dette høyrest litt "naturstridig" ut.
Eg fann ei side med eigenskapar for "stål" (karbonstål); det er ikkje sagt noko om karbon%, men eg reknar med at det er i det smibare området.
http://www.mace.manchester.ac.uk/project/research/structures/strucfire/materialInFire/Steel/HotRolledCarbonSteel/thermalProperties.htm
Akkurat for denne kvaliteten skjer det tydelegvis ei faseendring (to faste faser) ved 735 C, som tek (eller frigjev ved nedkjøling) ca. 4 kJ/kg (det forklarar spissen i cp-diagrammet). Til samanlikning er smeltevarmen ca. 270 kJ/kg, og faseendringa kan neppe oppfattast utan gode måleinstrument.
Vi ser også at varmeleiingsevna aukar noko med lågare temperatur. Men uansett varmestraum, må midtstykket av stanga passere gjennom det same temperaturintervallet - så dette gjev heller ikkje noko forklaring.
Einar_S får rigge seg til med måleutstyr og publisere her...
Dersom fenomenet finst, skulle det rart vere om ingen har omtala det før(?)
Ble vel ikke noe klokere av dette. Vi får vente på Einar_S' kontrollmåling.
Det blir nok ikke så brått. Jeg har funnet frem et par PT100 elementer med nær 0 termisk masse og en XY logger. Så må jeg bare finne litt tid og huske hvem som har essen min. ???
Nå har jeg fått et lass materialer i hus, så da blir det først og fremst blyanten bak øret og å få dem opp på veggen.
Men vi tar en Myteknuser på den her. Det har jo hendt før at jeg biller meg inn ting fordi jeg har hørt det er sånn. Så kan TI sitte der og pille seg i nesen. ;D