...kommenterer min nabo det således "har du bynt me astrologi nå ?" Da tenner jeg voldsomt, vel er ikke naboen akademiker som meg, men jeg skal ha meg frabedt å ha interesser i middelaldersk svarttro!
Så naboen din vet, eller husker, ikke forskjellen på astronomi og astrologi, og det var nok til å "hogge hodet av ham"? Jaja, jeg er glad jeg ikke er din nabo, eller venn, og forhåpentligvis slipper å møte deg noen gang... Og med det sier jeg takk for meg i denne tråden, og andre tråder du måtte finne på å be om hjelp. :-X
Gubben skjemte ut seg selv, kona, døtrene, sønnene, og hele borettslaget med sine kommentarer av utrolige varianter.
Den dagen vi grov et ekstra stort høl for å stede ham til den siste hvile, fant jeg frem balkongflagget. Heldigvis besinnet jeg meg, mye pga enka, men også for mitt ettermæle, jeg har tenkt å bo her noen år til ....
Signatur
___________________________________ Gather ye rosebuds while ye may, i morra kan det være kjørt!
Far, en bauta i utdanningen av unge barn på 50, 60, 70 og delvis 80 tallet, var den stoiske klippe som aldri mistet besinnelsen. Uansett hva slags fanteri oss ungan fant på sto far der last og brast, hans miner var bare et smil, ingen sure miner hos far.
To år før far reiste fra oss til en evig ny profesjon hos St. Peter, kom Leif på besøk, naboen som gikk til grunne av cellegifta. Det var en vakker oktoberaften, verden gråt litt, skyene var tunge men likevel høye, noe lå og været i lufta.
Leif labbet inn i min koselige stue, vi låser ikke døren her på bygda. Mannen så forsåvidt fattet ut, men jeg været en vibrasjon i hans tunge øyelokk. Best å koke på en kaffetår tenkte jeg stille, smultringer og coop rød skaper ro i ethvert mannfolk.
Det gjorde det ikke, naboen var ikke slik, slike bygdetullinger har man aldri oversikten på. Gubben var kommet for å klage.
Jeg hadde hatt en ytterst trivelig middag tidligere på kvelden. To små ørreter fra et fjellvann, stekti meierismør og surret i rømme. En lekker agurksalat, og nypoteter. Deilig ! Jeg hadde slukket grillen, det hadde bare tatt et par minutter å steke fisken. Det var så varmt og deilig der ute på verandaen, der jeg satt med min middag. Etterpå skeiet jeg ut med multelikør til kaffen.
Leif endret farge til skarlagensrød ettersom hans budskap til meg folot hans tykkfalne svette lepper. Nå får du faaan meg slutte med den der helvetes grillinga! Kjerringa mi får ikke sove av den der grislukta!
Nå skjønte jeg hvorfor verden hadde svartnet til kvelds. Far og Mor var også kommet, som de pleier, vi pleide å ha sen ettermiddagskaffe. Alle untatt en forespeilet seg en bedre kaffeslabberas nå.
Idet ordet grislukta forlot min nabos korpulente kropp, liten stabbe av en skallete mann med en noe voksen hengevom, eksploderte Klippen. Far reagerte brutalt og voldsomt, mor og jeg måpte med tårevåte øyne da naboen falt tungt for fars vrede. Pappa dro gubben hardt ut av min leilghet etter kragen, naboen så duknakket å liten som han kunne, ut bars det, ut i det våte høstregnet.
Før far smalt igjen døra for naboen, besinnet han seg en tanke, et par tresko var blitt igjen, de treiv far nå, og heiv etter gubben med stor presisjon. Far var en lovende spydkaster i sine unge dager, var på landslaget må vite.
Verden ble aldri den samme etter dette. Alle begynte å låse dørene. Det ble slutt på trivelige spontane kaffebesøk hos naboen. Nå spør vi på Facebook, er du hjemme, før vi tusler ned med våre hjemmestekte smultringer.
Signatur
___________________________________ Gather ye rosebuds while ye may, i morra kan det være kjørt!
Bidro til at det skled ut selv..men som du sier: dette er jo ogf-topic delen
Det var en episode av millioner ;(
Gubben skjemte ut seg selv, kona, døtrene, sønnene, og hele borettslaget med sine kommentarer av utrolige varianter.
Den dagen vi grov et ekstra stort høl for å stede ham til den siste hvile, fant jeg frem balkongflagget. Heldigvis besinnet jeg meg, mye pga enka, men også for mitt ettermæle, jeg har tenkt å bo her noen år til ....
Gather ye rosebuds while ye may,
i morra kan det være kjørt!
To år før far reiste fra oss til en evig ny profesjon hos St. Peter, kom Leif på besøk, naboen som gikk til grunne av cellegifta. Det var en vakker oktoberaften, verden gråt litt, skyene var tunge men likevel høye, noe lå og været i lufta.
Leif labbet inn i min koselige stue, vi låser ikke døren her på bygda. Mannen så forsåvidt fattet ut, men jeg været en vibrasjon i hans tunge øyelokk. Best å koke på en kaffetår tenkte jeg stille, smultringer og coop rød skaper ro i ethvert mannfolk.
Det gjorde det ikke, naboen var ikke slik, slike bygdetullinger har man aldri oversikten på. Gubben var kommet for å klage.
Jeg hadde hatt en ytterst trivelig middag tidligere på kvelden. To små ørreter fra et fjellvann, stekti meierismør og surret i rømme. En lekker agurksalat, og nypoteter. Deilig ! Jeg hadde slukket grillen, det hadde bare tatt et par minutter å steke fisken. Det var så varmt og deilig der ute på verandaen, der jeg satt med min middag. Etterpå skeiet jeg ut med multelikør til kaffen.
Leif endret farge til skarlagensrød ettersom hans budskap til meg folot hans tykkfalne svette lepper. Nå får du faaan meg slutte med den der helvetes grillinga! Kjerringa mi får ikke sove av den der grislukta!
Nå skjønte jeg hvorfor verden hadde svartnet til kvelds. Far og Mor var også kommet, som de pleier, vi pleide å ha sen ettermiddagskaffe. Alle untatt en forespeilet seg en bedre kaffeslabberas nå.
Idet ordet grislukta forlot min nabos korpulente kropp, liten stabbe av en skallete mann med en noe voksen hengevom, eksploderte Klippen. Far reagerte brutalt og voldsomt, mor og jeg måpte med tårevåte øyne da naboen falt tungt for fars vrede. Pappa dro gubben hardt ut av min leilghet etter kragen, naboen så duknakket å liten som han kunne, ut bars det, ut i det våte høstregnet.
Før far smalt igjen døra for naboen, besinnet han seg en tanke, et par tresko var blitt igjen, de treiv far nå, og heiv etter gubben med stor presisjon. Far var en lovende spydkaster i sine unge dager, var på landslaget må vite.
Verden ble aldri den samme etter dette. Alle begynte å låse dørene. Det ble slutt på trivelige spontane kaffebesøk hos naboen. Nå spør vi på Facebook, er du hjemme, før vi tusler ned med våre hjemmestekte smultringer.
Gather ye rosebuds while ye may,
i morra kan det være kjørt!