Slik jeg forstår dommeren har hun sluppet å betale straffeavgiften og har derfor ikke noen sak mot parkeringsselskapet. Det er vel en riktig vurdering. At parkeringsselskapenes praksis bør settes under lupen og at det må innføres regler for hvordan de kan håndheve sine krav er jeg helt enig i. Det forunderer meg litt at incognito er så fortørnet. Du vedtok jo gebyret uten å mukke. For å få endret på dette uvesenet er det viktig at noen kjører en prinsippsak i rettsvesenet. Dette er jo ikke noe prinsippielt forskjellig fra asfaltbandene.

Er det noen mulighet for å bruke dash-cam med klokke her? Ev kun med lagring av siste 10 min dersom vindusviskeren blir leet på?

@Torango

Jeg tillater meg å ha meninger om dette, og jeg har brukt et eksempel fra mitt eget liv for å vise hvor vanskelig det er å nå fram.

Jeg har fått en advokat til å vurdere saken min, ut i fra mitt faktum, og han har, etter å ha konsultert KNA, NAF og andre kilder konkludert med at vi i mitt tilfelle ikke kan bevise min påstand.

Jeg vet hva jeg har opplevd, men jeg må også klare å bevise det. Man kan selvsagt konkludere med at min vurdering er feil, advokatens vurdering er feil og at det hadde vært enkelt å vinne saken om man går i retten.

Det er alltid lettere å vinne en sak ved å stå utenfor å synse enn å være med i virkeligheten.

Jeg vedtok for øvrig ikke boten uten å mukke, men det vil jo, etter at en god advokat har gjort ovennevnte vurdering, være dumt å ikke betale. Hva positivt hadde det kommet av å nekte å betale.

Det er fascinerende å se at det som fra min side skulle være opplysende nok en gang skal dreies over til å være negativ kritikk av meg.

Jeg skal dog ærlig innrømme at jeg ikke lider av kverulantparanoia, og at jeg ikke kjører alle saker i retten av prinsipp.

Man skal velge sine kriger med omhu.

Det er helt greit at du valgte å betale. Poenget er et du viser stort engasjement i denne saken. Man skulle da anta at du også hadde samme holdning til ditt eget tilfelle. Å ta dette som en kritkk av deg blir vel litt hårsårt. Vi må ha en viss takhøyde her inne. Alle får sine pass påskrevet fra tid til annen, meg selv inkludert. Det lever jeg godt med. Jeg tror ikke hverken du eller jeg har så skjørt ego at dette plager oss. 

Det ser ikke ut som om du tar poenget, så da får jeg forsøke å klargjøre. Mitt engasjement, i min egen sak, var å vise til et regelverk som bør endres. Hva som bør endres fremgår av tidligere innlegg jeg har skrevet.

Selv om jeg mener jeg har rett har personer med betydelig mer kompetanse enn jeg vurdert det slik at med de bevisene jeg har vil vi IKKE vinne frem.

Og da ser jeg ingen grunn til å gå videre med det. Men det fratar meg jo ikke retten til å komme med innspill på noe jeg synes er meget urimelig.

Og for å gjenta meg selv, man vinner ingen saker ved å basere saker på hva man synes og hva man tror. Uansett hvor mye man SYNES man har en god sak, er ikke saken bedre enn de bevisene man kan fremlegge. Det er basal kunnskap at en konflikt avgjøres av en subsumsjon av faktum og regler, ikke hva man selv eller mer korrekt i dette tilfelle, hva andre med liten kjennskap til faktum synes og mener.

Men som vanlig ser man at det å bruke egne eksempler for å belyse sporer en sak av, og da kommer den sedvanlig kritikken og latterliggjøringen. Det viser at det ikke er sakens innhold man har interesse av å diskutere.

For øvrig burde man kanskje anta litt mindre, men det vil vel føre til at en sak ikke sporer av og at man ikke får skrevet noe.

Nå synes jeg du nærmer deg hovering. Det er merkelig hvordan du i så mange saker tar diskusjonen personlig og fremstår som fornærmet. Jeg har jo sagt at det er opp til deg å vurdere om du ville betale eller ikke. Du trakk frem saken som et eksempel på bransjens ukultur (hvis jeg forsto deg rett). Samtidig blir du fornærmet når noen av oss synes du burde kjørt litt hardere. Hvis du mener at man ikke skal få diskutere dine eksempler får du skrive det i innledningen så vi ikke kommer i skade for å tråkke på noen ømme tær.

Jeg merker meg at du mener at du bedre enn meg og min advokat mener at jeg hadde vunnet saken, kun ut i fra det som er skrevet her.

Nå var min advokat uenig med din vurdering, og det tror jeg var et fornuftig råd, som jeg har fulgt.

Og da er det vel like greit å avslutte denne tråden, da vi som vanlig er ute på viddende med ting som ikke omhandler saken.

Incocnito, kan du ikke heller gi en kommentar til dash-camideen. Den vil kunne dokumentere at to fotografier, påstått tatt med 17 min avstand, i realiteten ble tatt med 3 min avstand?

Har ingen erfaring med det, men kan man dokumentere tidspunkter som vil holde i en rett er det en mulighet.

Jeg kjenner dog ikke til dash-cam.

Generelt vil jeg vel tro at parkeringsselskapene møter hvert søksmål med sterk skyts. En dom mot dem ville gi rettspraksis og deres jobb vanskeligere. Jeg synes det er helt forståelig, men ikke spesielt moralsk. Firmaer er, tross alt, tuftet på å tjene penger.

Det jeg hadde vært forsiktig med, hvis jeg styrte ett av disse selskapene, var å sette selskapet i en posisjon der man kunne bli saksøkt og/eller anmeldt. Det er å minimere risiko og beskytte merkenavnet. Jeg skjønner ikke hvordan disse selskapene tør å utsette seg for risikoen for å tjene de lusne hundrelappene en slik avgift er. Det å utstede avgiften er tid tapt der man kunne lete etter legitime tilfeller der avgiften ikke kan bestrides.

Jeg håper akkurat denne saken blir tatt videre for jeg tror både oss forbrukere og parkeringsselskapene hadde hatt godt av en endelig avgjørelse på dette. Jeg er enig med incognito i at jeg synes det er rart at dommeren avfeier saken som uviktig når det er tydelig at det er et tvilstilfelle. Det vil nesten garantert komme opp igjen og i beste fall vil prosessen måtte tas opp igjen. Selv et tap i denne saken ville være konstruktivt for da vet vi forbrukere at det er vårt ansvar å påse at betalingsbeviset ligger godt synlig. Jeg ville jo håpet på seier som gir parkeringsselskapene ansvar for å sikre at de gjør en grundigere sjekk, men uansett resultat ville vært bedre enn usikkerheten i dag.