I 2030 er forøvrig både havbunnbasert og flytende vindkraft estimert like billig som kjernekraft.
Kanksje - men slike estimater forholder jeg meg til som nettopp det: Estimater. Det er vanskelig å spå, i særdeleshet om framtida. Og i særdeleshet om estimatet omfatter priser på brenselet.
I 2030 er forøvrig både havbunnbasert og flytende vindkraft estimert like billig som kjernekraft.
Kanksje - men slike estimater forholder jeg meg til som nettopp det: Estimater. Det er vanskelig å spå, i særdeleshet om framtida. Og i særdeleshet om estimatet omfatter priser på brenselet.
Akkurat brenselet for vindkraft er jo gratis, iallefall så langt. Men kven kunne trudd at gassprisene skulle stige med 1500% på 15 månader, så at me får overraskingar er nok sikkert.
Heldigvis forskes det videre på bølge og tidevannskraft. Finner det ganske usannsynlig om det ikke etterhvert finnes mange slike. Da vil man ikke være like avhengig av hverken sol eller til dels vind. Månen slukner nok ikke med det første.
Ligger ikke forskning på bølger og tidevann nede i en bølgedal for tiden? Jeg kan ikke huske å ha sett noe nevneverdig om det i media på en del år!
Jeg tenker at det vil komme noe glupt en dag, som plutselig gjør det mulig å temme havet. Det skrives nå å da om prosjekter som man regner med kan lykkes og man mener tydeligvis at innen et par- tre tiår, vil verden ha forandret seg.
2050 er langt fram i tid for spådommer. 10% av el-behovet er ikke revolusjonerende.
Denne Orbital Marine Power-turbinen vil i snitt produsere ca. 1 MW. Spisseffekt er 2 MW, som betyr en virkningsgrad på rundt 25% (en 600 kvm vannstrøm på 3 m/s har en total effekt på rett over 8 MW) - andre tidevanns-prosjekter ligger på 10-15% virkningsgrad på døgnbasis, så 1 MW snitt med fire daglige stopp innlagt er et rimelig estimat - 10 millioner kWt/år, 150 millioner kWt over estimert levetid. Byggekostnader på 7 mill pund (https://committees.parliament.uk/writtenevidence/18814/pdf/), rundt 80 mill kr, betyr en investering på ca. 54 øre/kwt for forventet strømproduksjon over forventet levetid. Finanskostnader (renter) og driftskostnader kommer i tillegg.
Hvis alt går på skinner, drift/vedlikehold er beskjedent og det ikke kommer opp nye vesentlige kostnader (kan opphugging være kostbart?) er dette "i overkant" etter norske strømpriser, men innenfor skalaen. Etter britiske priser kan det synes fullt akseptabelt. Jeg må medgi at jeg er ganske nervøs for at det er vesentlige kostnader og risikoer som ikke kommer fram her.
Jeg forstår ikke dette behovet for å være "verdens største" gigantprosjekt på 74 meters lengde og en kostnad på 80 millioner kroner. Hvorfor bygger man seg ikke opp fra tidelen så store prosjekter til tidelen av prisen, tidelen av risikoen, med kapasitet til å forsyne tidelen så mange husstander? Min gjetting er at det er langt flere små sund som kan levere 100 kW i snitt enn det er som kan levere 1 MW i snitt!
Forøvrig: Vi kan neppe forvente noen revolusjon i virkningsgrad. Tidevann er i en annen situasjon enn elvevann som treffer en Pelton-turbin og faller død ned etter å ha gitt fra seg all sin bevegelsesenergi. Hvis du skulle stoppet tidevannet fullstendig på samme måte, hvor skulle det da gjort av seg? Det kan ikke bare falle dødt ned, der nede i dypet - derer allerede annet vann der! Uten å ha det minste peiling på fluidmekanikk gjetter jeg på at bare å tappe ut 25% av bevegelsesenergien skaper så mye overtrykk på forsiden av turbinen og undertrykk bak at det blir heftig nok turbulens av det!
Fri grunnforskning på energiproduksjon er ok. Oppdragsforskning for aktivistorganisasjoner/lobby er ikke. Dessverre har akademika latt seg indoktrinere til klimahysteri. Alt dreier seg om hvordan på dyreste måte berge bygda fra å komme i kok før solnedgang. Tullballet fortrenger adekvat forskning/arbeid. Jeg forlot studiet da ingiørutdanningen ved NTNU Gjøvik satte opp politiske dokument som pensum for studieretning byggfag. Nord-Korea light. Utenlandskablene vi drodler om her er resultat av samme mania.
Den varslede prisnedgangen på spot i regnværet sist helg ble så langt jeg kan se kortvarig: 0,87 kr/KWh 02.10, 0,49 kr/kWh 03.10, 0,90 kr/kWh 04.10 og 0,93 kr/kWh i morgen, 05.10 (day-ahead pris, Market data | Nord Pool (nordpoolgroup.com). Der ser vi også et eksempel på vridd mediafokus: en svale gjør ingen sommer for den alminnelige strømkunde.
Servert på stand i valgkampen, Oslo: I snart 30 år har vi gjentatt og gjentatt at vi kun har 5 år igjen å handle før det er for seint å redde klimaet på jorda. Når skal dere begynne å ta oss på alvor? Svaret kom kjapt: Ikke så lenge nyere forskning viser at 1 av 3 klimafrelste er like uopplyst som de to andre.
Ble også startet opp to forskjellige bølgekraftverk på Rong utenfor Bergen på 80 tallet. De ble også lagt ned, etter å blitt ødelagt/ sendt til havs under høststormer. Spennende sted å besøke i dag med ruiner.
Har aldri forstått denne enorme fokusen på bølge-kraftverk i norsk forskning. En ting er at bølger ikke er så veldig mer forutsigbare enn vind. En annen side er det som Askeladden nevner: De er utsatt for storm og uvær. Er det det at de er mer eller mindre synlige som gjør dem så attraktive for forskning?
Tidevannskraft er ganske absolutt forutsigbar, og turbinene ligger godt beskyttet et stykke under havoverflaten. Men som regel har de ingenting å vise for seg, PR-messig. Denne O2-turbinen som er nevnt ovenfor er riktignok montert på et "skip" på 74 meters lengde: Man kan mistenke at en ikke uvesentlig grunn er at da har man noe å peke på for å forklare hva en investering på 80 millioner kroner har gitt: Se der!
Jeg har en magefølelse av at nedsenkede turbiner er en mye bedre vei å gå enn plaskende dupper. Men siden det overhodet ikke er mitt fag, kommer det ikke over nivå "magefølelse" (Men det virker som om en svært stor andel av de norske fagfolk som finnes på havkraft har giftet seg med bølgedronningen, og ikke har noen som helst intensjon om å skille seg for å finne seg en ny partner ...)
Synes ikke det er spesielt merkelig. Har bodd i Nittedal i 40 år og har aldri merket snurten av hverken tidevann eller bølger. Det er tross alt en innlandskommune. Eneste bølgene som går der om dagen er at ordføreren er siktet for korrupsjon.
Stikkord i denne debatten bør være tidsperspektivet. Det som ikke gikk bra i 2010 er for lengst historie.Verden går fremover med stormskritt. Nødvendigheten av å se fremover, krav til CO2 kutt, ressursmangel m.m. tvinger en til å tenke nytt. Våre største kraftkilder er utvilsom solen og havet, merkelig om vi ikke skal kunne temme disse kildene bedre i fremtiden enn vi har gjort frem til i dag.
Kanksje - men slike estimater forholder jeg meg til som nettopp det: Estimater.
Det er vanskelig å spå, i særdeleshet om framtida. Og i særdeleshet om estimatet omfatter priser på brenselet.
Her tror jeg de har kjøpt katten i sekken.
https://e24.no/olje-og-energi/i/y4OrvA/statkraft-kjoeper-43-vindkraftparker-i-europa?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no
Jeg tror subsidier går ut ved 25 år i Tyskland, så gammelt utdatert skrap, og i Tyskland må de rydde etter seg.
Akkurat brenselet for vindkraft er jo gratis, iallefall så langt.
Men kven kunne trudd at gassprisene skulle stige med 1500% på 15 månader, så at me får overraskingar er nok sikkert.
Jeg tenker at det vil komme noe glupt en dag, som plutselig gjør det mulig å temme havet. Det skrives nå å da om prosjekter som man regner med kan lykkes og man mener tydeligvis at innen et par- tre tiår, vil verden ha forandret seg.
https://enerwe.no/bolgekraft-sintef/tror-bolgekraft-kan-levere-10-prosent-av-strommen-i-2050/399738
https://www.nettavisen.no/okonomi/norsk-aktor-matte-gi-opp-na-produserer-denne-varianten-strom-fra-tidevann-i-nordsjoen/s/12-95-3424161223?utm_term=Autofeed&utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR0BmWGV9y99qfeUHJiORBzw7lx4SRSEc8j2dcS2P6bYFiZKWkHjWbC3q_8#Echobox=1627588215
10% av el-behovet er ikke revolusjonerende.
Denne Orbital Marine Power-turbinen vil i snitt produsere ca. 1 MW. Spisseffekt er 2 MW, som betyr en virkningsgrad på rundt 25% (en 600 kvm vannstrøm på 3 m/s har en total effekt på rett over 8 MW) - andre tidevanns-prosjekter ligger på 10-15% virkningsgrad på døgnbasis, så 1 MW snitt med fire daglige stopp innlagt er et rimelig estimat - 10 millioner kWt/år, 150 millioner kWt over estimert levetid. Byggekostnader på 7 mill pund (https://committees.parliament.uk/writtenevidence/18814/pdf/), rundt 80 mill kr, betyr en investering på ca. 54 øre/kwt for forventet strømproduksjon over forventet levetid. Finanskostnader (renter) og driftskostnader kommer i tillegg.
Hvis alt går på skinner, drift/vedlikehold er beskjedent og det ikke kommer opp nye vesentlige kostnader (kan opphugging være kostbart?) er dette "i overkant" etter norske strømpriser, men innenfor skalaen. Etter britiske priser kan det synes fullt akseptabelt. Jeg må medgi at jeg er ganske nervøs for at det er vesentlige kostnader og risikoer som ikke kommer fram her.
Jeg forstår ikke dette behovet for å være "verdens største" gigantprosjekt på 74 meters lengde og en kostnad på 80 millioner kroner. Hvorfor bygger man seg ikke opp fra tidelen så store prosjekter til tidelen av prisen, tidelen av risikoen, med kapasitet til å forsyne tidelen så mange husstander? Min gjetting er at det er langt flere små sund som kan levere 100 kW i snitt enn det er som kan levere 1 MW i snitt!
Forøvrig: Vi kan neppe forvente noen revolusjon i virkningsgrad. Tidevann er i en annen situasjon enn elvevann som treffer en Pelton-turbin og faller død ned etter å ha gitt fra seg all sin bevegelsesenergi. Hvis du skulle stoppet tidevannet fullstendig på samme måte, hvor skulle det da gjort av seg? Det kan ikke bare falle dødt ned, der nede i dypet - derer allerede annet vann der! Uten å ha det minste peiling på fluidmekanikk gjetter jeg på at bare å tappe ut 25% av bevegelsesenergien skaper så mye overtrykk på forsiden av turbinen og undertrykk bak at det blir heftig nok turbulens av det!
Dessverre har akademika latt seg indoktrinere til klimahysteri. Alt dreier seg om hvordan på dyreste måte berge bygda fra å komme i kok før solnedgang. Tullballet fortrenger adekvat forskning/arbeid. Jeg forlot studiet da ingiørutdanningen ved NTNU Gjøvik satte opp politiske dokument som pensum for studieretning byggfag. Nord-Korea light. Utenlandskablene vi drodler om her er resultat av samme mania.
Den varslede prisnedgangen på spot i regnværet sist helg ble så langt jeg kan se kortvarig: 0,87 kr/KWh 02.10, 0,49 kr/kWh 03.10, 0,90 kr/kWh 04.10 og 0,93 kr/kWh i morgen, 05.10 (day-ahead pris, Market data | Nord Pool (nordpoolgroup.com). Der ser vi også et eksempel på vridd mediafokus: en svale gjør ingen sommer for den alminnelige strømkunde.
Servert på stand i valgkampen, Oslo:
I snart 30 år har vi gjentatt og gjentatt at vi kun har 5 år igjen å handle før det er for seint å redde klimaet på jorda. Når skal dere begynne å ta oss på alvor? Svaret kom kjapt: Ikke så lenge nyere forskning viser at 1 av 3 klimafrelste er like uopplyst som de to andre.
selvmurer av egen bolig i porebetong
ble lagt ned
https://kart.finn.no/?lng=10.78090&lat=60.14580&zoom=17&mapType=norortho&markers=10.77946,60.14540,r,Brukerdefinert
Tidevannskraft er ganske absolutt forutsigbar, og turbinene ligger godt beskyttet et stykke under havoverflaten. Men som regel har de ingenting å vise for seg, PR-messig. Denne O2-turbinen som er nevnt ovenfor er riktignok montert på et "skip" på 74 meters lengde: Man kan mistenke at en ikke uvesentlig grunn er at da har man noe å peke på for å forklare hva en investering på 80 millioner kroner har gitt: Se der!
Jeg har en magefølelse av at nedsenkede turbiner er en mye bedre vei å gå enn plaskende dupper. Men siden det overhodet ikke er mitt fag, kommer det ikke over nivå "magefølelse"
Synes ikke det er spesielt merkelig. Har bodd i Nittedal i 40 år og har aldri merket snurten av hverken tidevann eller bølger. Det er tross alt en innlandskommune. Eneste bølgene som går der om dagen er at ordføreren er siktet for korrupsjon.
Stikkord i denne debatten bør være tidsperspektivet. Det som ikke gikk bra i 2010 er for lengst historie.Verden går fremover med stormskritt. Nødvendigheten av å se fremover, krav til CO2 kutt, ressursmangel m.m. tvinger en til å tenke nytt. Våre største kraftkilder er utvilsom solen og havet, merkelig om vi ikke skal kunne temme disse kildene bedre i fremtiden enn vi har gjort frem til i dag.