Kjernekraft er 120% dyrere i investering enn landbasert vindkraft; drift er 140% dyrere utfra tallene dine. Er det havbasert vindkraft du sammenligner med får du sammeligne med havbasert kjernekraft og
I 2030 er forøvrig både havbunnbasert og flytende vindkraft estimert like billig som kjernekraft.
Hva blir dimensjonene på et slikt rotasjonsbatteri på si 100 kWh. Masse i hjulet av f.eks. støpjern eller annet rimelig materiale.
Med ti meter diameter må du ha en "kalott" (som følger kuleflaten) 35 mm inn fra periferien. Merk at avstanden fra rotasjons-sentrum er essensiell for energi-kapasiteten - mv2, som øker med kvadratet av avstanden fra sentrum.
Et jern-hjul på ti meter som skal holde 100 kWt får en vekt på 7 tonn.
En betong/stein-"slange", antatt egenvekt 3,0, på 70 mm tykkelse lagrer omlag det samme. Det vil veie 7,5 tonn (fordi noe av massen kommer nærmere sentrum, og derfor ikke har like mye energi ved en gitt rotasjons-frekvens).
Så spørs det om du får tak i 7 tonn jern billigere enn 7,5 tonn betong/stein. Antagelig er jernet dyrere.
Heldigvis forskes det videre på bølge og tidevannskraft. Finner det ganske usannsynlig om det ikke etterhvert finnes mange slike. Da vil man ikke være like avhengig av hverken sol eller til dels vind. Månen slukner nok ikke med det første.
Tror neppe fremtiden vil være preget av hverken atomkraftverk eller kull/olje/gasskraftverk.
Det er vanskelig å spå om fremtiden, men ipcc ser for seg en økning i bruken av kjernekraft. Det blir vanskelig å se for seg at man skal nå klimamålene uten kjernekraft.
Eu jobber nå med en taksonomi for bærekraftig aktivitet. Jeg er veldig spent på om kjernekraft blir med - da kommer det nok mer kapital til dette feltet.
Tror også mest på kjernekraft de neste 50-100 år. Olje, kull, kjernekraft er endelige ressurser. På lang sikt må vi høste fra solen, bølger, vind, solstråling.
En kraftig desimering av jordens befolkning ville redusert utslippene betydelig, men lar seg neppe gjennomføre annet enn ved krig, pandemier eller hungersnød.
Motstanden mot kjernekraft i store deler av Europa og Japan gjer at eg er ingen framtid der. Frankrike er vel unntaket her; men ei ulykke så er det ødelagt for lang tid. Autoritære regimer har jo eit anna forhold til både innbyggere og sikkerhet, og vil nok fortsett med å bygge ut. Fornybare kilder ex. vannkraft produserer nå halvparten av elenergien fra kjernekraftverk på verdensbasis, så me er på rett vei.
Tror også mest på kjernekraft de neste 50-100 år. Olje, kull, kjernekraft er endelige ressurser. På lang sikt må vi høste fra solen, bølger, vind, solstråling.
Kjernekraft er endelig, men vi kan utnytte ressursen leeenge hvis vi utnytter brenselet fullstendig.
Heldigvis forskes det videre på bølge og tidevannskraft. Finner det ganske usannsynlig om det ikke etterhvert finnes mange slike. Da vil man ikke være like avhengig av hverken sol eller til dels vind. Månen slukner nok ikke med det første.
Ligger ikke forskning på bølger og tidevann nede i en bølgedal for tiden? Jeg kan ikke huske å ha sett noe nevneverdig om det i media på en del år!
For 15-20 år siden ble det gjort en del forsøk, men det er ikke stort igjen av dem nå. Da jeg lette rundt på nettet for et par år siden etter tidevanns-kraftverk kunne det se ut som at det kanskje fortsatt står noen i drift i Skottland, men jeg fant også mange døde linker til prosjekter-sider for prosjekter satt opp 15-20 år tidligere, og videre søk viste at hele prosjektet var nedlagt, uten at henvisninger er ryddet opp i. Jeg mistenker at en del av de som fortsatt har nettsider ikke har særlig mer, at også de er nedlagt. Et par norske prosjekter med store ambisjoner, bl.a. i Lofoten, kom så langt som til å sette en turbin ned i sjøen, men det holdt bare et år eller to, så ble også det eksperimentet avsluttet. Jeg klarte ikke finne ett eneste tidevannskraftverk i regulær drift i Norge. (Naturligvis kan jeg ha oversett noe!)
Mitt inntrykk av de fleste forsøkene rundt tusenårs-skiftet hadde som mål å kunne konkrrere med et fossilt eller atomkraftverk. (I dag kunne vi kanskje heller sammenligne med en havvind-park med hudreogtjue turbiner på to hundre meters høyde!) Målet var gigant-anlegg, som betinget gigant-investeringer og økonomisk gigant-risiko.
Jeg tror ikke vi får forskningen i gang igjen, ihvertfall ikke på flere tiår. Det som kanskje kunne fungere var lokale små- og mini-kraftverk, på bygde-nivå, uten behov for noen gigantisk nasjonal infrastruktur for å distribuere kraften utover landet (og utenfor landet), men med små, serieproduserte turbiner som kunne settes sammen for større anlegg, tilsvarende en vindpark. Siden turbinene stopper fire ganger om dagen, er det behov for noe slags energi-lagring til dødperiodene - kanskje et svinghjul, kanskje et batteri. Men for batteri: Husk at fire ganger daglig opp- og utladning gir 1460 ladesykluser i året; det tar ikke mange år å "bruke opp kvoten"! Et betong-hjul kan spinnes opp i fart ganske mange ganger før det er nedslitt og må skiftes ut
Det som antagelig vil knekke ideen om mini-tidevannskraftverk er at tre hundre slike langs kysten ville måtte gå gjennom tre hundre lange serier med konsesjonssøknader og konsekvensutredninger og whathaveyou. Som ny og uetablert teknologi kan jeg ikke forestille meg at det ville ta mindre enn ti årsverk - per installasjon - å komme seg gjennom papirmølla. Det ville knekke prosjektet fullstendig.
Så selv om jeg tror mini-kraftverk er eneste håp for tidevanns-kraft, har jeg nær null tro på at selv det vil lykkes.
Det melder seg flere enn Borten Moe fra Senterpartiet til friundervisning. Kostnadsbildet er motsatt: Kjernekraft er billigere produksjonsmetode enn vindkraft. Kostnader for kraftproduksjon - NVE
– Gass- og vannkraft er billigst, kjernekraft mest stabilt, mens kullkraft er avfallsverstingen - Tu.no
selvmurer av egen bolig i porebetong
Er det havbasert vindkraft du sammenligner med får du sammeligne med havbasert kjernekraft og
I 2030 er forøvrig både havbunnbasert og flytende vindkraft estimert like billig som kjernekraft.
Med ti meter diameter må du ha en "kalott" (som følger kuleflaten) 35 mm inn fra periferien. Merk at avstanden fra rotasjons-sentrum er essensiell for energi-kapasiteten - mv2, som øker med kvadratet av avstanden fra sentrum.
Et jern-hjul på ti meter som skal holde 100 kWt får en vekt på 7 tonn.
En betong/stein-"slange", antatt egenvekt 3,0, på 70 mm tykkelse lagrer omlag det samme. Det vil veie 7,5 tonn (fordi noe av massen kommer nærmere sentrum, og derfor ikke har like mye energi ved en gitt rotasjons-frekvens).
Så spørs det om du får tak i 7 tonn jern billigere enn 7,5 tonn betong/stein. Antagelig er jernet dyrere.
Tror neppe fremtiden vil være preget av hverken atomkraftverk eller kull/olje/gasskraftverk.
Eu jobber nå med en taksonomi for bærekraftig aktivitet. Jeg er veldig spent på om kjernekraft blir med - da kommer det nok mer kapital til dette feltet.
En kraftig desimering av jordens befolkning ville redusert utslippene betydelig, men lar seg neppe gjennomføre annet enn ved krig, pandemier eller hungersnød.
Frankrike er vel unntaket her; men ei ulykke så er det ødelagt for lang tid.
Autoritære regimer har jo eit anna forhold til både innbyggere og sikkerhet, og vil nok fortsett med å bygge ut.
Fornybare kilder ex. vannkraft produserer nå halvparten av elenergien fra kjernekraftverk på verdensbasis, så me er på rett vei.
Kjernekraft er endelig, men vi kan utnytte ressursen leeenge hvis vi utnytter brenselet fullstendig.
Ligger ikke forskning på bølger og tidevann nede i en bølgedal for tiden? Jeg kan ikke huske å ha sett noe nevneverdig om det i media på en del år!
For 15-20 år siden ble det gjort en del forsøk, men det er ikke stort igjen av dem nå. Da jeg lette rundt på nettet for et par år siden etter tidevanns-kraftverk kunne det se ut som at det kanskje fortsatt står noen i drift i Skottland, men jeg fant også mange døde linker til prosjekter-sider for prosjekter satt opp 15-20 år tidligere, og videre søk viste at hele prosjektet var nedlagt, uten at henvisninger er ryddet opp i. Jeg mistenker at en del av de som fortsatt har nettsider ikke har særlig mer, at også de er nedlagt. Et par norske prosjekter med store ambisjoner, bl.a. i Lofoten, kom så langt som til å sette en turbin ned i sjøen, men det holdt bare et år eller to, så ble også det eksperimentet avsluttet. Jeg klarte ikke finne ett eneste tidevannskraftverk i regulær drift i Norge. (Naturligvis kan jeg ha oversett noe!)
Mitt inntrykk av de fleste forsøkene rundt tusenårs-skiftet hadde som mål å kunne konkrrere med et fossilt eller atomkraftverk. (I dag kunne vi kanskje heller sammenligne med en havvind-park med hudreogtjue turbiner på to hundre meters høyde!) Målet var gigant-anlegg, som betinget gigant-investeringer og økonomisk gigant-risiko.
Jeg tror ikke vi får forskningen i gang igjen, ihvertfall ikke på flere tiår. Det som kanskje kunne fungere var lokale små- og mini-kraftverk, på bygde-nivå, uten behov for noen gigantisk nasjonal infrastruktur for å distribuere kraften utover landet (og utenfor landet), men med små, serieproduserte turbiner som kunne settes sammen for større anlegg, tilsvarende en vindpark. Siden turbinene stopper fire ganger om dagen, er det behov for noe slags energi-lagring til dødperiodene - kanskje et svinghjul, kanskje et batteri. Men for batteri: Husk at fire ganger daglig opp- og utladning gir 1460 ladesykluser i året; det tar ikke mange år å "bruke opp kvoten"! Et betong-hjul kan spinnes opp i fart ganske mange ganger før det er nedslitt og må skiftes ut
Det som antagelig vil knekke ideen om mini-tidevannskraftverk er at tre hundre slike langs kysten ville måtte gå gjennom tre hundre lange serier med konsesjonssøknader og konsekvensutredninger og whathaveyou. Som ny og uetablert teknologi kan jeg ikke forestille meg at det ville ta mindre enn ti årsverk - per installasjon - å komme seg gjennom papirmølla. Det ville knekke prosjektet fullstendig.
Så selv om jeg tror mini-kraftverk er eneste håp for tidevanns-kraft, har jeg nær null tro på at selv det vil lykkes.