Nisselua godt nedtrekt uten at så mye masse under roterer: 1) Når dammene i fjellet er nedtappet, hvilken produksjonskapasitet sitter Norge med?
2) Når import av strøm gjennom utenlandskabler blir vanskelig grunnet selvpåført strømmangel i produksjonslandene som trenger sin energi til egen befolkning, hvilket "robust" kraftsystem er det for Norge?
Magasinene er ikke tomme, de er på et nivå under gjennomsnittet. Da går prisen opp. Det er en viss priselastisitet - slik at vi bruker mindre strøm når den er dyr. Det er det fine med å styre på en mer markedsbasert måte.
Og jo meir prisen går opp; jo meir lønner det seg både med ved, propan, varmepumper, etterisolering, starte opp kullkraftverk etc. så det er elastitet på både forbruks- og produksjonssida. Gasskraftverket på Mongstad går på sparebluss (halv effekt) slik at det produserer nok damp til oljerafferneriet, men er usikker på om det kan kjøres for fullt lenger.
Det går så bra så! Slik er været meldt framover, så eg trur me skal klare oss.
Ville ikke gått og bekymra meg for blackouts i Norge. Vi har masse produksjonskapasitet og et veldig robust kraftsystem med mye roterende masse.
De aller fleste strømutfall (eller 'blackouts' for nynorsk-elskere ...) jeg selv har opplevd, observert eller sett omtalt i media har en av to årsaker: Feil i en trafokiosk som f.eks. har ført til at en sikring er slått ut (og det har gjerne forplantet seg til flere dusin andre trafokiosker), eller store snømengder som har knekt trær over linjene, evt at snøen har iset ned linjene. Hvis linja er nede, eller det er feil i en trafo, hjelper verken fulle magasiner eller robust produksjonssystem.
Riktignok, hvis magasinene skulle gå tomme (hvilket er lite sannsynlig) ville det bli en dramatisk mye mer alvorlig og langvarig krise enn en kortslutning i en trafokiosk. Som regel er utfall forårsaktet av feil i trafoer fikset i løpet av relativt få timer, sjelden over et døgn (selv om det forekommer).
Men i utkant-Norge er det mange steder som forsynes gjennom én enkelt kraftlinje - ta for eksempel øysamfunn som får strøm fra fastlandet gjennom en sjøkabel. For noe få (ensifret antall) år siden var det under en periode med enorme snøfall utkantsteder i Nord-Trøndelag som ikke hadde strøm i over en uke: Nett-folkene visste hvor linja var brutt ned, men snømengdene gjorde det umulig å komme til med nødvendig redskap for å reparere linja. Jeg husker ikke alle detaljer i hodet, men vet at jeg gjorde meg notater om det tilfellet, om noen 'krever' det. Grunnen til at jeg reagerte nok til å ta notater var et par familier som sto fram i Adressa og fortalte at det bare var et år siden de hadde bestemt seg for å bli 'moderne' og kaste ut alt som het vedfyring, parafin eller olje, og satse kun på elektrisitet ...
Jeg vil ikke se på det som 'prepping'. Det er et begrep som for det første er ganske sterkt koblet til ekstremister som ofte trekker det så langt ut i det absurde at de fortjener å bli latterliggjort. Dernest, selv om det ikke har noe å gjøre med ekstremist-varianten, impliserer det som regel forberedelser du gjør kun for 'katastrofe-scenarioer'.
Jeg tenker heller på det som å ha flere alternativer i hverdagen. Normalt benytter vi alle alternativene. Hvis det ene faller ut, blir det mer bruk av de som gjenstår. Hermetikk inngår som en del av min hverdags-matlaging, og en del typer hermetikk har jeg alltid et visst lager av. Jeg spiser ofte knekkebrød, og derfor er det alltid i hus minst 2-3 dobbel-pakker Wasa Husmann. Når vedlageret faller under en halv favn, får jeg levert en favn til. Denne høsten har jeg regelmessig kikket på NordPool-spotprisen, og går prisen over 50-60 øre/kWt betyr det at når jeg legger til netteie og avgifter og moms er direkte-oppvarming med strøm dyrere enn å åpne ventilen på gassflaska og trykke på gnisttenneren. Propansenteret har enda ikke hevet prisene, selv om internasjonale gasspriser har gått i taket, så du får fortsatt 11 kg propan, drøyt 140 kWt, for 199 kr med klippekort - rett over 1,40/kWt. En del ganger i høst har jeg valgt propan-alternativet, ikke bare for å få temperaturen raskt opp (som er et annet argument), men også fordi det billigere.
Også på andre områder veksler jeg mellom alternativer. Det kan være trivielle ting, som at hvis noe skulle føre til at direkte striming (les: internett) faller fullstendig ut, har jeg en fungerende kringkastings-mottaker - jeg har NRK Jazz i bakgrunnen akkurat i øyeblikket, og vet at radioen fungerer. På drøssevis av andre felter er det tilsvarende: Minst to ulike alternativer.
Si gjerne at 'Jammen det der er jo prepping!'. Greit nok, men det er ikke bare prepping. Det er hverdagsliv.
Sidekommentar 1 til Hjelpema: Når du limer inn så mye tekst fra fremmedkilder, på engelsk og med tildels kaotisk typografi, kan du ikke regne med at særlig mange kommer til å lese gjennom hele den siterte teksten. Selv om jeg leser engelsk ganske lett, hoppet jeg av ganske raskt.
Sidekommentar 2: Jeg tror 'folk flest' kan trenge en viss folkeopplysning ... https://www.dagbladet.no/nyheter/fryser-for-a-spare---katastrofe/74307301 er sosialpornografi på et nivå som midt i katastrofe-beskrivelsene provoserer fram hoderystende smil, ihverfall hos meg: "Når jeg er alene og skal på toalettet, da slår jeg ikke på lyset på badet" - herregud, hvis du tror du redder husholdnings-budsjettet ved å gå på do i mørket, da mangler du vesentlig realitets-orientering når det gjelder stømkostnader!
Slik er været meldt framover, så eg trur me skal klare oss.
Det er forøvrig lenge siden jeg sist så noen andre (enn meg selv) som refererer til propan som et alternativ til strøm når prisene går opp! Det vanlige her på BB er at folk erklærer at propan-brukere vil lide drukningsdøden når RH umiddelbart stiger til godt over 100% i hele huset hvis det tennes så mye som én eneste propanovn.
Nå sier jeg selvsagt ikke at strumutfall ikke kan forekomme lokalt, det gjør det hvert år. Men man skal ikke gå rundt og bekymre seg for at energisituasjonen i Europa fører til strømutfall i Norge.
Strømutfall kan ha flere årsaker, omfang og konsekvenser. Det er verdt å merke seg nyansene.
Eg har 2 vedovner (kjeller og første etasje og eine kan eg koke på) og 70 storsekker med ved, så dei to propanflaskene min får stå i fred. Eg fekk forøvrig tilbud (gratis, kun henting) på ein dieselbrenner på 20 kW og 2000 liter olje da det var mykje billigere å gje vekk olja enn å sende den i retur), men eg takka nei, men kunne jo hatt det i reserve.
Ville ikke gått og bekymra meg for blackouts i Norge. Vi har masse produksjonskapasitet og et veldig robust kraftsystem med mye roterende masse.
He he, vi har bare vannkraft, ingen alternativer, at de har fulle magasiner i nord hjelper ikke, finnes ingen kabler hit til sør, (det er derfor de har fulle magasiner). Vi har BARE vannkraft, og bare vannkraft, og den forsvinner til Tyskland gjennom kabelen.
ärnkraft 0 MW
Värmekraft 76 MW
Ospecificerat 0 MW
Vindkraft 899 MW
Vattenkraft 20773 MW
Total produktion 21748 MW
Total förbrukning 15657 MW
Exporterar 6091 MW
og når det er tomt, da har vi ingenting, klarer å produsere vår helt egen blackout faktisk. Ikke gass, ikke olje, bittelita vind, se fig over. Import, fra EU som balanserer på knivseggen selv, ha ha. Norske kraftmyndigheter må være de dummeste etter tyske slike.
1) Når dammene i fjellet er nedtappet, hvilken produksjonskapasitet sitter Norge med?
2) Når import av strøm gjennom utenlandskabler blir vanskelig grunnet selvpåført strømmangel i produksjonslandene som trenger sin energi til egen befolkning, hvilket "robust" kraftsystem er det for Norge?
selvmurer av egen bolig i porebetong
Gasskraftverket på Mongstad går på sparebluss (halv effekt) slik at det produserer nok damp til oljerafferneriet, men er usikker på om det kan kjøres for fullt lenger.
Det går så bra så!
Slik er været meldt framover, så eg trur me skal klare oss.
De aller fleste strømutfall (eller 'blackouts' for nynorsk-elskere ...) jeg selv har opplevd, observert eller sett omtalt i media har en av to årsaker: Feil i en trafokiosk som f.eks. har ført til at en sikring er slått ut (og det har gjerne forplantet seg til flere dusin andre trafokiosker), eller store snømengder som har knekt trær over linjene, evt at snøen har iset ned linjene. Hvis linja er nede, eller det er feil i en trafo, hjelper verken fulle magasiner eller robust produksjonssystem.
Riktignok, hvis magasinene skulle gå tomme (hvilket er lite sannsynlig) ville det bli en dramatisk mye mer alvorlig og langvarig krise enn en kortslutning i en trafokiosk. Som regel er utfall forårsaktet av feil i trafoer fikset i løpet av relativt få timer, sjelden over et døgn (selv om det forekommer).
Men i utkant-Norge er det mange steder som forsynes gjennom én enkelt kraftlinje - ta for eksempel øysamfunn som får strøm fra fastlandet gjennom en sjøkabel. For noe få (ensifret antall) år siden var det under en periode med enorme snøfall utkantsteder i Nord-Trøndelag som ikke hadde strøm i over en uke: Nett-folkene visste hvor linja var brutt ned, men snømengdene gjorde det umulig å komme til med nødvendig redskap for å reparere linja. Jeg husker ikke alle detaljer i hodet, men vet at jeg gjorde meg notater om det tilfellet, om noen 'krever' det. Grunnen til at jeg reagerte nok til å ta notater var et par familier som sto fram i Adressa og fortalte at det bare var et år siden de hadde bestemt seg for å bli 'moderne' og kaste ut alt som het vedfyring, parafin eller olje, og satse kun på elektrisitet ...
Jeg vil ikke se på det som 'prepping'. Det er et begrep som for det første er ganske sterkt koblet til ekstremister som ofte trekker det så langt ut i det absurde at de fortjener å bli latterliggjort. Dernest, selv om det ikke har noe å gjøre med ekstremist-varianten, impliserer det som regel forberedelser du gjør kun for 'katastrofe-scenarioer'.
Jeg tenker heller på det som å ha flere alternativer i hverdagen. Normalt benytter vi alle alternativene. Hvis det ene faller ut, blir det mer bruk av de som gjenstår. Hermetikk inngår som en del av min hverdags-matlaging, og en del typer hermetikk har jeg alltid et visst lager av. Jeg spiser ofte knekkebrød, og derfor er det alltid i hus minst 2-3 dobbel-pakker Wasa Husmann. Når vedlageret faller under en halv favn, får jeg levert en favn til. Denne høsten har jeg regelmessig kikket på NordPool-spotprisen, og går prisen over 50-60 øre/kWt betyr det at når jeg legger til netteie og avgifter og moms er direkte-oppvarming med strøm dyrere enn å åpne ventilen på gassflaska og trykke på gnisttenneren. Propansenteret har enda ikke hevet prisene, selv om internasjonale gasspriser har gått i taket, så du får fortsatt 11 kg propan, drøyt 140 kWt, for 199 kr med klippekort - rett over 1,40/kWt. En del ganger i høst har jeg valgt propan-alternativet, ikke bare for å få temperaturen raskt opp (som er et annet argument), men også fordi det billigere.
Også på andre områder veksler jeg mellom alternativer. Det kan være trivielle ting, som at hvis noe skulle føre til at direkte striming (les: internett) faller fullstendig ut, har jeg en fungerende kringkastings-mottaker - jeg har NRK Jazz i bakgrunnen akkurat i øyeblikket, og vet at radioen fungerer. På drøssevis av andre felter er det tilsvarende: Minst to ulike alternativer.
Si gjerne at 'Jammen det der er jo prepping!'. Greit nok, men det er ikke bare prepping. Det er hverdagsliv.
Sidekommentar 1 til Hjelpema:
Når du limer inn så mye tekst fra fremmedkilder, på engelsk og med tildels kaotisk typografi, kan du ikke regne med at særlig mange kommer til å lese gjennom hele den siterte teksten. Selv om jeg leser engelsk ganske lett, hoppet jeg av ganske raskt.
Sidekommentar 2:
Jeg tror 'folk flest' kan trenge en viss folkeopplysning ... https://www.dagbladet.no/nyheter/fryser-for-a-spare---katastrofe/74307301 er sosialpornografi på et nivå som midt i katastrofe-beskrivelsene provoserer fram hoderystende smil, ihverfall hos meg: "Når jeg er alene og skal på toalettet, da slår jeg ikke på lyset på badet" - herregud, hvis du tror du redder husholdnings-budsjettet ved å gå på do i mørket, da mangler du vesentlig realitets-orientering når det gjelder stømkostnader!
Det er forøvrig lenge siden jeg sist så noen andre (enn meg selv) som refererer til propan som et alternativ til strøm når prisene går opp! Det vanlige her på BB er at folk erklærer at propan-brukere vil lide drukningsdøden når RH umiddelbart stiger til godt over 100% i hele huset hvis det tennes så mye som én eneste propanovn.
Strømutfall kan ha flere årsaker, omfang og konsekvenser. Det er verdt å merke seg nyansene.
Eg fekk forøvrig tilbud (gratis, kun henting) på ein dieselbrenner på 20 kW og 2000 liter olje da det var mykje billigere å gje vekk olja enn å sende den i retur), men eg takka nei, men kunne jo hatt det i reserve.
Quality Assurance Engineer.
20 års erfaring innen Teknisk Gummi og Polymer.
He he, vi har bare vannkraft, ingen alternativer, at de har fulle magasiner i nord hjelper ikke, finnes ingen kabler hit til sør, (det er derfor de har fulle magasiner).
Vi har BARE vannkraft, og bare vannkraft, og den forsvinner til Tyskland gjennom kabelen.
ärnkraft
0 MW
Värmekraft
76 MW
Ospecificerat
0 MW
Vindkraft
899 MW
Vattenkraft
20773 MW
Total produktion
21748 MW
Total förbrukning
15657 MW
Exporterar
6091 MW
og når det er tomt, da har vi ingenting, klarer å produsere vår helt egen blackout faktisk.
Ikke gass, ikke olje, bittelita vind, se fig over.
Import, fra EU som balanserer på knivseggen selv, ha ha.
Norske kraftmyndigheter må være de dummeste etter tyske slike.