Ja det er helt rett men hvis nabo aldri vil være med på noe så får hans del forfalle og så får du holde din del iorden. Verdien din vil nok bli noe mindre pga rar løsning som du sier men det å være selveier som det trolig er i dag med bygning helt inntil tomtegrense (tomannsbolig) er nok mye bedre enn et sameie. Det skal være flertall for mange ting i et sameie og med bare to enheter kan en enhet blokkere alt.
Derfor organiseres i dag mange tomannsboliger ikke som et sameie fordi de har hver sitt gårds og bruksnr. Men dette stiller krav til at begge eiendommer har nok parkering, nok uteareal osv. Det er flere gamle tomannsboliger som er skilt på denne måten der jeg bor. Noen av disse har vært gamle kommunale utleie boliger.
Derfor forsøk å få med nabo på så stor del som er realistisk. Når det sener skal gjøres noe og nabo forhåpentligvis har bedre råd om noen år er alle glade og fornøyde og vil arbeide sammen.
Når jeg bodde i sameie gikk det relativt bra men har via nabo i nabohuset fått vite at det var det slutt på. Rettsaker etc mellom andelseiere. Her bidro jeg nok mye med å klare å holde 4 andelseiere i dialog samt at reparasjoner på hus var rimelig når en utførte de (undertegnede) og materialkostnader ble fordelt på 4 andeler, det var billig for meg også. De var med på enklere oppdrag som utvendig maling. Heldigvis ikke så stort hus. Nabo som jeg har fått vite ting gjennom senere var også bekymret for snømåking siden jeg lånte deres snøfreser og tok fellesvei og deres gårdsplass med denne. Mens jeg bodde der var dette vinn vinn for begge parter.
Derfor organiseres i dag mange tomannsboliger ikke som et sameie fordi de har hver sitt gårds og bruksnr.
Ja, det er klart, det gjør ting mye enklere hvis det i praksis er to hus på hver sin tomt som bare deler en vegg. Særlig hvis den felles veggen er en brannmur som er ført opp over taket... Men for tomannsboliger som deler tomt, deler innkjørsel og parkering, deler strøminntak og vannledning inn i huset og avløp ut av huset, og særlig horisontaldelte der hele taket, hele grunnmuren og alle yttervegger er felles, anbefaler jeg ikke kjøpe den ene leiligheten dersom det ikke finnes et fungerende sameie med regler og rutiner for vedlikehold. (Er derimot hele huset til salgs, useksjonert, og man finner hyggelige leieboere, kan det være livets beste investering. Man er da aleine om vedlikeholdsansvaret, men leieinntektene dekker ofte hele lånekostnadene. )
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Men de deler også gamle hus med innkjøring på en side og felles hovedstoppkran. Tinglyst veirett over nabo. Varmvannsbeholder er dog flyttet inn i "hvert sitt hus". Dette er på kommunale to mannsboliger bygget i '63. Solgt rundt 2005. Kjenner begge sider så jeg har hjulpet til med å stenge vann etc (finne ut av hvem som hadde den etc) De fikk hver sin kran etter litt tid koblet i serie. Kjedelig hvis det lekker og nabo er borte hvor kranen står....
Hadde vanvittig lave kostnader i huset jeg bodde i så det var en gullgruve slik. Det var som sagt 3 andre til å være med på å betale materialer. Men ikke noe idyll senere som beskrevet. Tomannsbolig synes jeg virker som et vanskelig objekt som sameie siden den ene vil kunne blokkere alt.
Tomannsbolig synes jeg virker som et vanskelig objekt som sameie siden den ene vil kunne blokkere alt.
Det var nevnt lenger opp at man bytter på å være styreleder, annethvert år. Da kan man vel bare blokkere annethvert år. Er det ikke vanlig at styreleders stemme teller dobbelt når det er likt antall stemmer?
Men ikke sikkert naboforholdet blir spesielt mye bedre av at man kan overkjøre hverandre annethvert år
Det gjelder vel bare saker som må legges frem for årsmøtet, og det er ganske begrenset hva av tiltak som krever enighet fra samtlige (§51).
Mange saker styret kan beslutte, f.eks. alt som dreier seg om normalt og nødvendig vedlikehold (§57,§58).
I vårt sameie (med over 200 sameiere) ville ikke en sak om å bytte gamle vannrør etter anbefaling fra rørlegger bli lagt frem for årsmøtet for 2/3 flertall eller tilslutning fra samtlige sameiere. Dette er en sak styret hadde besluttet på styremøte med vanlig flertall.
Det er sikkert noen praktiske forskjeller på store og små sameier, men kan ikke se at loven skiller på dette på de relevante punktene
I vårt sameie (med over 200 sameiere) ville ikke en sak om å bytte gamle vannrør etter anbefaling fra rørlegger bli lagt frem for årsmøtet for 2/3 flertall eller tilslutning fra samtlige sameiere. Dette er en sak styret hadde besluttet på styremøte med vanlig flertall.
Det er sikkert noen praktiske forskjeller på store og små sameier, men kan ikke se at loven skiller på dette på de relevante punktene
Det er en viss forskjell på 2 og 200. Hvor mye ville å bytte ut noen rør koste pr enhet i ditt sameie? Neppe 16 000 pr enhet uten at dette ble tatt opp..
Siden det skal graves og sannsynlig byttes anboring på kommunalt nett, så er det jo mulig å anlegge en kum utenfor huset med fordeling av vann/overvann/kloakk til hver boenhet. Da vil hver boenhet være ansvarlig for sin del inn i huset, og kun felles fra kum og ut til kommunalt nett.
Det er en viss forskjell på 2 og 200. Hvor mye ville å bytte ut noen rør koste pr enhet i ditt sameie? Neppe 16 000 pr enhet uten at dette ble tatt opp..
Ikke vannrør, men betongrehabilitering koster langt mer enn det per leilighet. Snakk om innbetalinger i 100 000-kronersklassen per leilighet. Dette anses å være nødvendig vedlikehold, og besluttes av styret. Ikke lagt frem for kvotering på årsmøtet, kun som informasjonssak. I følge jurister så er dette i tråd med eierseksjonsloven. Når det dreier seg om nødvendig vedlikehold er det ingen beløpsgrense knyttet til styrets beslutningsmyndighet. De har plikt til å utføre nødvendig vedlikehold uavhengig av hva det koster. I følge juristene og lovverket.
Edit: Vi begynner kanskje å spore litt av i forhold til hva TS ville ha innspill på
Derfor organiseres i dag mange tomannsboliger ikke som et sameie fordi de har hver sitt gårds og bruksnr. Men dette stiller krav til at begge eiendommer har nok parkering, nok uteareal osv. Det er flere gamle tomannsboliger som er skilt på denne måten der jeg bor. Noen av disse har vært gamle kommunale utleie boliger.
Derfor forsøk å få med nabo på så stor del som er realistisk. Når det sener skal gjøres noe og nabo forhåpentligvis har bedre råd om noen år er alle glade og fornøyde og vil arbeide sammen.
Når jeg bodde i sameie gikk det relativt bra men har via nabo i nabohuset fått vite at det var det slutt på. Rettsaker etc mellom andelseiere. Her bidro jeg nok mye med å klare å holde 4 andelseiere i dialog samt at reparasjoner på hus var rimelig når en utførte de (undertegnede) og materialkostnader ble fordelt på 4 andeler, det var billig for meg også. De var med på enklere oppdrag som utvendig maling. Heldigvis ikke så stort hus. Nabo som jeg har fått vite ting gjennom senere var også bekymret for snømåking siden jeg lånte deres snøfreser og tok fellesvei og deres gårdsplass med denne. Mens jeg bodde der var dette vinn vinn for begge parter.
Ja, det er klart, det gjør ting mye enklere hvis det i praksis er to hus på hver sin tomt som bare deler en vegg. Særlig hvis den felles veggen er en brannmur som er ført opp over taket...
Men for tomannsboliger som deler tomt, deler innkjørsel og parkering, deler strøminntak og vannledning inn i huset og avløp ut av huset, og særlig horisontaldelte der hele taket, hele grunnmuren og alle yttervegger er felles, anbefaler jeg ikke kjøpe den ene leiligheten dersom det ikke finnes et fungerende sameie med regler og rutiner for vedlikehold.
(Er derimot hele huset til salgs, useksjonert, og man finner hyggelige leieboere, kan det være livets beste investering. Man er da aleine om vedlikeholdsansvaret, men leieinntektene dekker ofte hele lånekostnadene. )
Hadde vanvittig lave kostnader i huset jeg bodde i så det var en gullgruve slik. Det var som sagt 3 andre til å være med på å betale materialer. Men ikke noe idyll senere som beskrevet. Tomannsbolig synes jeg virker som et vanskelig objekt som sameie siden den ene vil kunne blokkere alt.
Det var nevnt lenger opp at man bytter på å være styreleder, annethvert år. Da kan man vel bare blokkere annethvert år. Er det ikke vanlig at styreleders stemme teller dobbelt når det er likt antall stemmer?
Men ikke sikkert naboforholdet blir spesielt mye bedre av at man kan overkjøre hverandre annethvert år
Mange saker styret kan beslutte, f.eks. alt som dreier seg om normalt og nødvendig vedlikehold (§57,§58).
I vårt sameie (med over 200 sameiere) ville ikke en sak om å bytte gamle vannrør etter anbefaling fra rørlegger bli lagt frem for årsmøtet for 2/3 flertall eller tilslutning fra samtlige sameiere. Dette er en sak styret hadde besluttet på styremøte med vanlig flertall.
Det er sikkert noen praktiske forskjeller på store og små sameier, men kan ikke se at loven skiller på dette på de relevante punktene
Det er en viss forskjell på 2 og 200. Hvor mye ville å bytte ut noen rør koste pr enhet i ditt sameie?
Neppe 16 000 pr enhet uten at dette ble tatt opp..
Da vil hver boenhet være ansvarlig for sin del inn i huset, og kun felles fra kum og ut til kommunalt nett.
Ikke vannrør, men betongrehabilitering koster langt mer enn det per leilighet. Snakk om innbetalinger i 100 000-kronersklassen per leilighet. Dette anses å være nødvendig vedlikehold, og besluttes av styret. Ikke lagt frem for kvotering på årsmøtet, kun som informasjonssak. I følge jurister så er dette i tråd med eierseksjonsloven.
Når det dreier seg om nødvendig vedlikehold er det ingen beløpsgrense knyttet til styrets beslutningsmyndighet. De har plikt til å utføre nødvendig vedlikehold uavhengig av hva det koster. I følge juristene og lovverket.
Edit: Vi begynner kanskje å spore litt av i forhold til hva TS ville ha innspill på
Styres fullmakt i de fleste sameier, men lokale variasjoner finnes sikkert