Du kan veie noen vedskier og så tørke dem ned til 0% i steikeovnen. Da får du snittet. Må være så lav temperatur at en ikke forgasser noen av de flyktige komponenten. Finner sikkert en prosedyre på nettet. Tipper du må tørke 12-24t.

Det er også noe med antenning av ved treverk svært lave temperaturer (<100c) som er verdt å sjekke opp. Neppe noe problem med så kort tørketid, men jeg vil nevne det så du kan sjekke det før du evt bruker metoden.

Ja, jeg har hørt om metoden med tørking i ovn. Men dette er ikke veldig praktisk i lengden.
Jeg vil vite hvor på kubben man skal måle for eks å påstå at veden har fuktprosent på 15 - som anses som bra.

Uansett vil jeg jo heller fyre med ved som har 15 i midten vs ved som har 15 utenpå (og kanskje 30 i midten).

Vi har en norsk standard for omsetning av fyringsved, som heter NS 4414:1997. Denne sier noe om fuktinnholdet i ved som skal omsettes, men ikke noe om hvordan det skal måles.

Så lenge fuktprosenten er under 20%, så tilfredstiller veden beste krav til fuktinnhold.

I praksis vil man vel bare ta noen stikkprøver i endestykkene på veden for å sjekke om den er tørr nok. "Fasit" får du ved veiemetoden, men dette vil man nok kun bruke for å kalibrere fuktmåleren. 

Det skulle ikke være noe i veien for å be om å få dele en kubbe og måle i midten av den som en stikkprøve før du kjøper et parti med ved.

Takk. Litt pussig synes jeg. Men da vet folk flest egentlig ikke hvor mye vann det faktisk er i veden, og hvor mye energi den faktisk gir.

leo Sunday, August 5, 2018

Takk. Litt pussig synes jeg. Men da vet folk flest egentlig ikke hvor mye vann det faktisk er i veden, og hvor mye energi den faktisk gir.

Folk vet nok ikke dette, og de kan jo være at mange synes det er helt greit.

Så lenge det ikke er kilopris på veden gjør det ikke så mye

Jeg vil ikke risikere å gå tom for ved, og sørger alltid for å kjøpe ved i såpass god tid at den har diverse måneder ekstra tørk hjemme hos meg. Har en stor "ved-reol" ved peisen, fra golv til tak i halvannen meters bredde, der veden får den siste tørken. Behøver ikke opptennings-brikketter eller papir eller noe sånt - en fyrstikk bort på neveren er som regel nok.

Slår du to vedtrær mot hverandre og det lyder "tørt", eller som det kalles på trøndersk: det lyder "kløkt", da er ihvertfall veden tørr nok til å kjøpes!

Jeg irriterer meg langt mer over at det i dag knapt er mulig å få køpt f.eks. kylling og en del andre typer kjøtt der det ikke er eksplisitt pumpet vann inn i kjøttet for å få opp vekta. Det har ingen positiv verdi - at det gjør kjøttet "saftig" er reinspikka bløff! Men det finner folk seg i, uten å lee på øyenbrynet! Det er nesten så man får lyst til å sette opp hønsehus i hagen, for å få seg skikkelig hønsekjøtt!

keal Monday, August 6, 2018

Så lenge det ikke er kilopris på veden gjør det ikke så mye

Sant, ved selges ikke i kilopris. Oftest i enheten sekk eller favn.
-En slik enhet er nok nærmere kilopris-begrepet enn du tror.
(du vil jo ha et favn med ved som gir max varme, ikke bare et favn med ved som gir litt/noe varme??)

Hadde vært noe annet om ved selges i antall kilowatt de skal gi deg som forbruker.

Igjen, tror det er mange som er lykkelig uviten om hva de får ut av et favn med ved i reel varme/verdi.

Hvis jeg bruker veden "rå", kort tid etter kjøpet, betyr det en del for kWt varme-effekt, ja - det går med energi til å fordampe vannet når veden brenner. Men når den ligger hos meg og tørker videre, øker den varmen jeg får ut av den. En favn er stadig en favn, men det er en bedre favn et halvt år etter at jeg kjøpte den, uten annen innsats fra min side enn evnen til å vente med å ta den i bruk.

Bor du i blokk, med nyinnkjøpt peisovn, kan det godt hende at du ikke har noe sted utendørs med god trekk og skjermet for nedbør, for å la en favn eller to ligge og tørke et år ekstra. Har du enebolig og hage er muligheten mye større. Kanskje stua i blokkleiligheten er så liten at du ikke har plass til å ha noe særlig ved-reol der for å ta den siste slutt-tørken.

Så som man sier, YMMV. Men jeg tror at mange som kunne hatt et visst vedlager, og gitt det litt ekstra tørk, ikke tenker tanken. Det er femti år siden folk kjøpte inn vinterforsyning av poteter og gulrøtter i oktober, og hadde rader med syltetøyglass i matkjelleren. Idag gjør man lørdagsinnkjøp på Rema for neste ukes behov, året gjennom. Sånt slår gjennom til f.eks. vedkjøping også: Man lever fra hånd til munn, og trives med å slippe unna jobben med å løe opp veden og holde orden på hvilken ved man kjøpte i fjor og hvilken som nylig er kjøpt. Og da blir det mer vesentlig hvor fyringsklar veden er når du kjøper den.

Hirobofly Monday, August 6, 2018

Sant, ved selges ikke i kilopris. Oftest i enheten sekk eller favn.  
-En slik enhet er nok nærmere kilopris-begrepet enn du tror.
(du vil jo ha et favn med ved som gir max varme, ikke bare et favn med ved som gir litt/noe varme??)

Ja, her vil jo en favn med et tettere treslag gi mer varme per favn enn en lettere tresort, gitt same fuktinnhold. Hvis fuktinnholdet alltid hadde vært helt likt, så hadde det vært mer praktisk å selge ved i vekt, for 1 kg eik gir like mange kWh varme som 1 kg bjørk eller 1 kg osp - gitt at fuktinnholdet er det samme.

Men siden fuktinnholdet er så viktig og variabelt, så bruker man volum. Og da vil en favn med bøkeved gi deg 50% mer varme enn en favn med granved. (Brennverdi fra Norsk Ved)

Generelt synes jeg at blandingsved er undervurdert, hvis ikke hensikten bare er å pynte i stua med ovnstørket bjørk fra Lituen - tørket med naturgass fra Troll eller Russland.

Bruker de virkelig gass/strøm til å tørke ved?