Jeg vet ikke hva du legger i definisjonen smart, men man er over snittet smart hvis man ta en doktorgrad, og man har som oftest meget stor interess for sitt fagområde. Det er ihverfall det jeg har erfart. En doktorgrad kaster økonomisk lite av seg, så det er ikke økonomi som driver. Jeg kan ikke si at jeg har møtt en sløving som har tatt høyere grad på universitetes naturvitenskapelige insitutter.
Poenget mitt er at ALLE smartingene i samfunnet sitter IKKE på universitetene rundt omkring.
Min påstand er at det er FLERE personer med topp karakterer i samfunnet utenfor Universitetene.
Men, jeg er enig i at universitetene er populert med folk som har høyere karaktergjennomsnitt enn samfunnet ellers.
Hilsen en som har en doktorgrad, men som ikke føler at min offentlige arbeidsplass (universitet) akkurat er overbefolket med "smarte" folk. Teoretikere ja. Smarte Nei!
Tror ikke de med høyere utdanelse er mer inntligente en de som ikke har høyere utdanelse. Yrkesfag gis jo ikke studiepoeng.(med teknisk fagskole får en godkjenning i tiltaksklasse 2)..eller status.Tror det handler om hvilke forskjellige muligheter mennesker får , om deres livsituasjon har gitt mulighet for høyskole.Cuba har flest leger pr innbygger fordi de legges til rette for det).Det er tendens til at de med høyskoleutdannelse stigmatiserer de med videregående, devaluerer dem og sier at han/hun duger ikke til noe annet en yrkesfag....Da kan en også lettere dumpe deres arbeidsvilkår og lønn...De fortjener jo ikke bedre...Og løfte opp seg selv med høyskole/universitet nivå. Det legges så mye vekt på teori at få unge lærer å skifte en girkasse elller skifte kledning på skolen lengre. Lærte å skru bil i valgfag i 9 klasse,har hatt bilkostnad på mindre en 500 kr måned de siste 20 år.... ;D
Du kan mene hva du vil. Men jeg trodde faktisk at du var en mere reflektert person en det du viser der. Du kan si mye negativt om arbeiderpartiet men at det er det etablerte partiet i Norge i dag som ligner mest på nazie partiet i tyskland før og under krigen.Tror jeg mange vil være uenig med deg i.
Jeg mener at alle partier har deler av NSDAPs politikk, men skiller seg på de punktene som er viktige.
Hva NS stod for og Aftenposten skrev før krigen.Dette gjaldt ikke minst Aftenposten, som også lenge før krigen hadde en politisk konservativ redaksjon som forsvarte Tyskland.Nasjonal Samling ("det norske nazipartiet") ble offisielt opprettet 17. mai 1933. Nasjonal Samlings ideologi var i hovedsak nasjonalistisk, med sterke fascistiske overtoner. Flere av lederne i partiet, slik som Frederik Prytz og Johan Bernhard Hjort hadde tidligere vært aktive i Høyre.
Sjefen for NS var medlem i det som idag er et regjeringsparti. Hva forskjellige partier og aviser mente før krigen er uinteressant nå. Mye har endret seg på 70 år.
(På en annen side hadde andre stormakter store problemer i sympatikonkurransen. Storbritannia, Frankrike, Sovjetunionen og USA hadde også sine mørke sider.)
. Men hvis det nå ikke kommer flere usaklige angrep på uføretrygdete som forøvrig er en gruppe med svært lite penger. Kan det kanskje være mulig å slutte diskutere de som er på ytterste høyresiden av de etablerte partiene. Hva NS stod for og Aftenposten skrev før krigen.Dette gjaldt ikke minst Aftenposten, som også lenge før krigen hadde en politisk konservativ redaksjon som forsvarte Tyskland.Nasjonal Samling ("det norske nazipartiet") ble offisielt opprettet 17. mai 1933. Nasjonal Samlings ideologi var i hovedsak nasjonalistisk, med sterke fascistiske overtoner. Flere av lederne i partiet, slik som Frederik Prytz og Johan Bernhard Hjort hadde tidligere vært aktive i Høyre.Som fascister ellers så man med svært kritiske øyne på representativt demokrati.Et annet vanskelig spørsmål er antisemittisme. Hva folk mente da er faktisk lettere å forstå enn hva folk mener i dag, Nå lever vi i en tid da det burde være mye lettere og være informerte.Frem til 1936 var ikke partiet uttalt antisemittisk, men etter splittelse og strid i partiet – hvor den «kristne fløyen» i stor grad forsvant ut – omfavnet partiet kulturell og etnisk antisemittisme. Under okkupasjonen var det ikke noe stridsspørsmål internt i partiet, og rabiate angrep på jøder kunne ofte leses i partiets hovedavis.
Regner med att noe av poenget ditt var att flere av lederne i nasjonal smaling hadde vært aktive i høyre? Da glemte du litt av sitatet ditt fra wikipedia :P
"Flere av lederne i partiet, slik som Frederik Prytz og Johan Bernhard Hjort hadde tidligere vært aktive i Høyre, mens Quisling selv hadde vært statsråd for Bondepartiet. Ellers samlet partiet medlemmer fra hele det politiske spekteret."
Det er de med best resultater som kommer inn på doktorgradsutdanning og det er jo det som er grunnlaget for å få en akademisk ansettelse på universitetet.
Det du skriver om dette temaet er noe av det dummeste jeg har lest på dette forumet.
Du forutsetter at "hele befolkningen" ønsker å ta en doktorgrad, men slik er det naturlig vis ikke.
Jeg tør påstå at det er en svært liten andel av "samfunnets smarteste" som velger å ta en doktorgrad. Faktisk kjenner jeg flere som IKKE er blandt de smarteste som tar doktorgrad.
En stor mengde SMARTE mennesker velger noe annet enn et liv på universitetet, heldigvis.
Angående din påstand om at jeg legger til grun at alle ønsker en doktorgrad så påberoper du her en ontologisk feilaktighet.
Hvorvidt en person med gode karakterer er smartere enn andre er en helt annen diskusjon.
Og det er selvsagt en del personer med gode resultater som velger annet arbeid enn på universitet.
Men, jeg tror det er vanskelig å benekte at på uiversitetet finner du et høyere karaktersnitt enn på andre arbeidsplasser. Det var mitt poeng.
De med gode karakterer har i alle fall en dokumentert evne til å lære seg teoretisk kunnskap.
Det er jo lite poeng i å ta en doktorgrad om en skal jobbe som tømrer eller kjørelærer eller sykepleier eller ekspeditør i en skoforretning.
Hele poenget med en doktorgrad er jo å bli akseptert som forsker, og å få kunnskap på et smalt område.
Om du mener smart har med praktiske ferdigheter, sosiale egenskaper, fysiske prestasjoner så er det klart at akademikere ikke har mer av dette enn et gjennomsnitt i befolkningen siden dette ikke er kriterier som er utslagsgivende for å ta en mastergrad/hovedfag og deretter en doktorgrad eller PhD som det vel til vanlig omtales med i dag.
Hvordan du kan klare å trekke en logisk linje fra min påstand om at det er de med di beste karatere som fortsetter og tar en doktorgrad og ende opp med at det er det dummeste du har lest på forumet er ganske fasinerende. Hva bygger du dette argumentet på? Mener du at det er de med dårligste karakterer som tar doktorgrader? Du sitter i såfall på informasjon som er ukjent for de aller fleste innen akademia.
Signatur
Mottar ikke penger fra noen i det private næringsliv. Er ikke forhandler for noen ting. Jobber som forsker er bla ingeniør.
Hilsen en som har en doktorgrad, men som ikke føler at min offentlige arbeidsplass (universitet) akkurat er overbefolket med "smarte" folk. Teoretikere ja. Smarte Nei!
Hva legger du egentlig i begrepet "smarte", jeg tror det er behov for en mer eksplisitt bruk av enkelte begrep slik at man ikke får en implisitt forutsetning som varierer mellom de forkjellige debattantene her.
Du påstår at din arbeidsplass ikke akurat er overbefolket med "smarte" folk. Hvilken gruppe mener du selv at du tilhører.
Om du mener du tilhører de "smarte" så er jo det ganske nedsetende om sine kolleger og relativt høye tanker om deg selv, og om du ikke tilhører de "smarte" så kanskje du ikke er i stand til å foreta disse vurderingene.
Men blir spennende å høre hvordan du definerer "smarte".
Signatur
Mottar ikke penger fra noen i det private næringsliv. Er ikke forhandler for noen ting. Jobber som forsker er bla ingeniør.
Økt skatten på personinntekt på inntekter fra 350 tusen og oppover. Start med en økning der på 5% poeng og progressivt opp til 10% økning ved 750 tusen og flatt 10% videre på de som ligger høyere.
Reduser skattefradraget av renter for de med inntekter over 750 tusen ned til 25% synkende til 10% for de med inntekter fra 1,5 mill og oppover.
...og på denne måten tror du at samfunnet skal klare å stimulere folket til å ta høyere utdannelse osv? Nei, folk må tjene bedre når de har høyere utdannelse og/eller er flinke.
Det nytter ikke om ALLE skal tjene det samme - DET er galskap!
Nå er det faktisk slik at samfunnets absolutte dyktigste er ikke så opptatt av å tjene mest mulig penger. Om en var opptatt av å tjene mest mulig penger var det ingen som hadde jobbet som professor eller i en akademisk ansettelse på høyskole eller universitet.
Det er de som ikke er blandt eliten av de skoleflinke som er mest opptatt av penger.
Og det er ikke slik at dette forslaget gjør at alletjener like mye, om du tror det er regneferdighetene dine særdeles sviktende.
Og om du tror det lønner seg å være høyt utdannet akademiker i dag tar du feil. Jeg har 11 års universitetstudier før jeg begynte på doktorgraden og kunne glatt tjent det dobbelte utenfor universitetet men likevel kompenserer det ikke for den lange utdannelsen.
Buhuu, var det ingen som fortalte deg dette før du satte deg foran skolebenken?? ;) Det er vel så enkelt som at: den som jobber mye, tjener mye (ref. min Nordsjø-kollega)
Mvh Pumpemontør
Signatur
Selger og monterer Luft-Luft varmepumper. Utfører også service og feilsøking!
La opprinnelig inn dette innlegget i en tråd om ny likningsverdi, men har lyst å spre den litt mer for å få flere innspill...
Kan noen forklare meg hvorfor jeg skal skatte mer enn f.eks nabo'n fordi jeg har levd nøkter'n og bygget meg opp verdier i f.eks boligen min ved å jobbe mye og betalt ned mye av boliglånet mitt, mens nabo'n på sin side fremdeles har gjeld til langt oppunder pipa, og pengene er brukt i utlandet på allverdens lugubre steder på mer eller mindre "kvinnediskriminerendes" ting...
Hvor ligger logikken i dette?
For å gjøre eksempelet enda tydeligere for de som ikke skjønner.
Per og Pål jobber i samme bedrift og tjener nøyaktig det samme hver mnd. Dvs begge to betaler nøyaktig like mye inntekts skatt. Per og Pål eier hver sin seksjon av en tomannsbolig og har nøyaktig det samme inn og utvendig og leilighetene er 100% identiske Videre spiser Per og Pål nøyaktig like mye og handler nøyaktig like mye mat på den samme matbutikken. Ergo de betaler like mye moms og har et like stort forbruk. Per på sin side bruker "overskuddet" sitt hver mnd på å betale ned på huset sitt og etter noen år sitter han på et nedbetalt hus. Pål på sin side har brukt sitt "overskudd" på reiser til bl.a Thailand og brukt penger på "piker, vin og sang" og har fremdeles et huslån som er like stort som den dagen han kjøpte huset sitt. Han valgte jo selvfølgelig avdragsfrihet på lånet og har kun betalt rentekostnadene for å ha romsligere økonomi.
Det som da skjer er at Per på sin side må betale skatt fordi han plutselig har en formue, mens Pål på sin side slipper å betale skatt fordi han jo har mye mer lån enn "verdien" på boligen hans er i ligningspapirene.
Er dette rettferdig? Er det rettferdig at Per skal måtte betale mer til fellesskapet enn Pål gjør bare fordi Per har ønsket å eie sitt eget hus og bruke sine penger på dette, kontra Pål som ville bruke sine på "piker, vin og sang"?
Jeg driter i om dere stemmer rødt, SV, AP, Høyre, Venstre, FRP, SV eller heier på ozon-laget. Syns uansett dette er blodig urettferdig!
synspunkter? Eller kan noen greie å overbevise meg om at dette er riktig/lurt/rettferdig på NOEN som helst måte?
Eksempelet ditt er helt feil. Det skyldes at vi har et stort bunnfrdrag for formuesskatt. Det betyr at boligen din må ha en markedsverdi på over MNOK 5 for å komme i posisjon til å betale formuesskatt. Det er et ganske høyt tall. Lite grunn til at han i eksempelet ditt har en så dyr bolig. Derfor slipper begge formuesskatt.
Joda ser den der... med tanke på 25% regelen av boligverdi og bunnfradrag...
men sett nå at de faktisk har gode jobber og DYRE hus så de faktisk kommer over 5 mill som du sier her... Gjør det at det blir mer rettferdig??? Om du har tjener såpass at du har hus til 5 mill har du allerede betalt rundt 50% skatt av inntekten din...
Poenget mitt er at ALLE smartingene i samfunnet sitter IKKE på universitetene rundt omkring.
Min påstand er at det er FLERE personer med topp karakterer i samfunnet utenfor Universitetene.
Men, jeg er enig i at universitetene er populert med folk som har høyere karaktergjennomsnitt enn samfunnet ellers.
Hilsen en som har en doktorgrad, men som ikke føler at min offentlige arbeidsplass (universitet) akkurat er overbefolket med "smarte" folk. Teoretikere ja. Smarte Nei!
(På en annen side hadde andre stormakter store problemer i sympatikonkurransen. Storbritannia, Frankrike, Sovjetunionen og USA hadde også sine mørke sider.)
Regner med att noe av poenget ditt var att flere av lederne i nasjonal smaling hadde vært aktive i høyre?
Da glemte du litt av sitatet ditt fra wikipedia :P
"Flere av lederne i partiet, slik som Frederik Prytz og Johan Bernhard Hjort hadde tidligere vært aktive i Høyre, mens Quisling selv hadde vært statsråd for Bondepartiet. Ellers samlet partiet medlemmer fra hele det politiske spekteret."
Angående din påstand om at jeg legger til grun at alle ønsker en doktorgrad så påberoper du her en ontologisk feilaktighet.
Hvorvidt en person med gode karakterer er smartere enn andre er en helt annen diskusjon.
Og det er selvsagt en del personer med gode resultater som velger annet arbeid enn på universitet.
Men, jeg tror det er vanskelig å benekte at på uiversitetet finner du et høyere karaktersnitt enn på andre arbeidsplasser. Det var mitt poeng.
De med gode karakterer har i alle fall en dokumentert evne til å lære seg teoretisk kunnskap.
Det er jo lite poeng i å ta en doktorgrad om en skal jobbe som tømrer eller kjørelærer eller sykepleier eller ekspeditør i en skoforretning.
Hele poenget med en doktorgrad er jo å bli akseptert som forsker, og å få kunnskap på et smalt område.
Om du mener smart har med praktiske ferdigheter, sosiale egenskaper, fysiske prestasjoner så er det klart at akademikere ikke har mer av dette enn et gjennomsnitt i befolkningen siden dette ikke er kriterier som er utslagsgivende for å ta en mastergrad/hovedfag og deretter en doktorgrad eller PhD som det vel til vanlig omtales med i dag.
Hvordan du kan klare å trekke en logisk linje fra min påstand om at det er de med di beste karatere som fortsetter og tar en doktorgrad og ende opp med at det er det dummeste du har lest på forumet er ganske fasinerende. Hva bygger du dette argumentet på? Mener du at det er de med dårligste karakterer som tar doktorgrader?
Du sitter i såfall på informasjon som er ukjent for de aller fleste innen akademia.
Hva legger du egentlig i begrepet "smarte", jeg tror det er behov for en mer eksplisitt bruk av enkelte begrep slik at man ikke får en implisitt forutsetning som varierer mellom de forkjellige debattantene her.
Du påstår at din arbeidsplass ikke akurat er overbefolket med "smarte" folk. Hvilken gruppe mener du selv at du tilhører.
Om du mener du tilhører de "smarte" så er jo det ganske nedsetende om sine kolleger og relativt høye tanker om deg selv, og om du ikke tilhører de "smarte" så kanskje du ikke er i stand til å foreta disse vurderingene.
Men blir spennende å høre hvordan du definerer "smarte".
Buhuu, var det ingen som fortalte deg dette før du satte deg foran skolebenken?? ;)
Det er vel så enkelt som at: den som jobber mye, tjener mye (ref. min Nordsjø-kollega)
Mvh
Pumpemontør
At de med akademisk ansettelse har snittkarakter over gjennomsnittet kan godt være, men at de er eliten er jeg desverre uenig i.
Finnes nok en "elite" (eller noen som er flinkere enn andre) i alle arbeidsgrupper, men at eliten er samlet i akademiske stillinger... ::)
Eksempelet ditt er helt feil. Det skyldes at vi har et stort bunnfrdrag for formuesskatt. Det betyr at boligen din må ha en markedsverdi på over MNOK 5 for å komme i posisjon til å betale formuesskatt. Det er et ganske høyt tall. Lite grunn til at han i eksempelet ditt har en så dyr bolig. Derfor slipper begge formuesskatt.
Joda ser den der... med tanke på 25% regelen av boligverdi og bunnfradrag...
men sett nå at de faktisk har gode jobber og DYRE hus så de faktisk kommer over 5 mill som du sier her...
Gjør det at det blir mer rettferdig???
Om du har tjener såpass at du har hus til 5 mill har du allerede betalt rundt 50% skatt av inntekten din...