Du skulle ikke ved noen tilfeldighet ha Lede sin gamle tariff, den som gjelder ut året, til sammenligning?
2021
Hvis det nå er slik at 2021-prisene som oblygre refererer til er inkludert offentlige avgifter, må vi jo legge til 18000*0,2211 = kr 3.979,80 på 2021-prisene, til en total på kr. 9.222,30, om vi vil sammenligne epler med eper og appelsiner med appelsiner. Strengt tatt tror jeg at dette er det riktige tallet - ellers ville jeg frykte Ledes snarlige konkurs
Epler og epler ja, du må legge på dei 4000 for 2022 ja.
Ein ryk nok på 10 kW ein par måneder, samt hovedforbruk om dagen så da trur eg ein kjem ut ca. likt, husk at natta er kun 8 timer.
Nå bør folk ta å sette vvb slik at man får isolert den skikkelig og på 95 grader, om natten varmes den. Da vil kanskje vannet holde seg varmt hele dagen.
Grov hoderegning:
200 liters bereder, 80 grader oppvarmet, utgjør et varmelager på 16 kWt.
En typisk velisolert, moderne bereder har ved den temperaturen et varmetap på 100-125 watt, så de tar 8-10 timer å tappe ut 1 av de 16 kWt i varmelageret. Når halvparten av varmen er tappet ut har du stadig godt over dusj-temperatur på vannet. Etter hvert som temperaturen i tanken faller, reduseres varmetapet, så den 8. av de 16 kWt du hadde tar det minst 12-15 timer å tape gjennom varmeavgang. Hvis du ikke tapper vann i det hele tatt, kan du få deg en dusj bortimot en uke senere, om ikke glohet.
Men: Vanligvis tapper du jo noe varmtvann hver dag. Mange av oss har morgen-dusj-rutine, og berederen går på full kraft i døgnets dyreste timer (som regel), mellom 8 og 10. Det bør vi forhindre, om vi vil spare penger. Har du klokkestyring på berederen, er det fornuftige å varme vannet på natta. Men det er ikke fordi vannet blir kaldt i løpet av dagen på grunn av varmetap.
Kanskje du bør ta frem kalkulatoren. Hvor tar du varmetapet fra? Og veldig mange har eldre vvb. Uansett er det ikke mer enn ca 5cm isolasjon på disse. Og siden de tar plass står de ofte i uoppvarmede kjellere. Noe min gjorde, i det forrige huset surret jeg isolasjon rundt berederen og målte temp på overflaten av vvb, den var oppe i 60 grader. En jente jeg var hos hadde vvb på bad(ingen kjeller) og den varmet opp badet slik at gulvvarmen ikke trengte å stå på. Så 125 watt tap kjøper jeg ikke, ei heller 16 kwt/t. Går ikke å dusje under 40 grader på vvb.
Med referanse til hytte lengre opp så er det mulig å ende opp med større totalt forbruk men lavere effekt ved å slå på varme tidligere. Så når det både er effekt og energi mangel så kan det slå begge veier.
Her hos oss så har de ikke planer om å avsløre tariffen før i desember så vi må vente å se hva fastavgiften blir. Dette gjelder vel trolig hele sentrale Østlandet
1) Egen empiri. Har bereder med stikkontakt, og har hatt vane med å sette inn en kWt-måler for å registrere faktisk forbruk både når jeg er hjemme, og når jeg er hjemmefra i helger (2-3 dager) og på ferie (2-3 uker), både sommer og vinter. Når jeg er hjemmefra, dvs. det tappes ikke varmtvann, et tallene svært konstistente, noe høyere vinter enn sommer (grunnet lavere temperatur i kjellerrommet der berederen står).
Min bereder er 25-30 år gammel, ganske standard 200 liter med 2 kW element. Jeg har ikke isolert den spesielt, da jeg vurderer varmetapet på vinteren som et positivt tilskudd til oppvarming av kjellerrommet.
2) Jeg har fulgt med på tester gjort av Forbrukerrådet og deres søster-organisasjoner i andre land. Alle måleresultater de angir viser at det ikke er dramatisk mye å spare på denne siden ved å skifte ut bereder - også nye beredere ligger i det området jeg har målt på min. Merk at testene fra Forbrukerrådet et. al. også viser at tapene, målt i 'rå' watt, gjerne ligger ganske ubetydelig lavere for små-beredere på 50, 75 eller 100 liter. (Men samtidig: Små-beredere er ofte lokalisert i oppholdsrom, som kjøkken eller bad, og du får direkte nytte av varmetapet i den kalde årstid.)
Du kan se markert lavere tapstall, i absolutte watt, fra VV-beredere i varmepumpesystemer. Det skyldes ikke bedre isolasjon, men at bereder-temperaturen mesteparten av tiden er signifikant lavere, 45-55°, mot 80-95° i en typisk elektrisk bereder. Tapene er gjerne rimelig proprosjonale med temperaturdifferensen mot omgivelsene.
Og veldig mange har eldre vvb. Uansett er det ikke mer enn ca 5cm isolasjon på disse. Og siden de tar plass står de ofte i uoppvarmede kjellere.
Eldre og eldre kan bety mye forksjellig. Min bereder er et sted mellom 25 og 30 år gammel. Er den 'eldre'? En bereder som er vesentlig eldre enn dette begynner kanskje å nærme seg slutten av livsløpet, og ikke være normen for de vurderinger vi gjør i dag.
Min bereder står i et 'uoppvarmet' kjellerrom med vaskemaskin og tørketrommel. Det vil si: Den er oppvarmingen. Hadde den ikke stått der, måtte jeg på vinteren satt inn en 125 W varmeovn for å gjøre det levelig der når jeg handterer vaskemaskin og trommel. Også for kjøkkenet i etasjen over er det en forskjell, om kjelleren under er iskald, eller bare halv-kald.
Så 125 watt tap kjøper jeg ikke, ei heller 16 kwt/t.
16 kWt er ren fysikk. Det er kort sagt den varmekapasteten vann har. Vil du diskutere det spørsmålet, må du gå til høyere makter!
125 W er reelle, konkret målinger. Som samsvarer med andre målinger.
"Yes, I know it it a fact. But at the moment, I prefer not to take it into consideration." ... Jeg har dessverre ikke notert meg hvem som i sin tid kom med den uttalelsen. Men det hender ganske ofte at jeg får asossiasjoner til den.
55 timer med timesforbruk over 5 kwh/h (19 av disse timene er mellom klokka 22.00 til 06.00) 40 dager med timesforbruk over 5 kwh/h 9 av 11 måneder som har en eller flere dager med timesforbruk over 5 kwh/h 1 av 318 dager med gjennomsnitt forbruk over 4 kwh/h
Jeg vil få "månedsmaks" over 5 kwh/h stort sett samtlige måneder. Selv om forbruket per dag er spredt utover døgnet. Vi sjekker strømpriser hver dag og har timer på både vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin. Disse maskinene starter når strømmen er billigst.
For meg ser det ut til at det er mer å spare på å flytte forbruket til mellom 04 og 06, enn å fokusere på strømprisen per time.
Jobber selv i ett nettselskap av litt størrelse og kan bekrefte at alle nettselskap skal begynne med denne effektmodellen. Det vil nok bli noe justeringer i starten, men målet fra NVE er jo at toppene i Norge skal flates ut, noe som vil begrense investeringsbehovet.
Det er som noen har nevnt tidligere her statlig regulert hvor mye inntekter ett nettselskap kan ha, og dette kumulerer i mer- og mindreinntekt. Har man feks tatt inn mer inntekt enn man har lov til skylder man "kundene" penger, og dette må justeres inn ved at man ikke setter opp nettleien en periode for å spise opp denne merinntekten.
Jeg tror den nye effekttariffen vil fremskynde teknologiutviklingen rundt smarthus og smart strømstyring, men den straffer ikke effekttoppene så hardt at man trenger å bli helt hysterisk.
I mitt selskap vil vi ha 10 trinn på effektmodellen - det vet jeg også mange av de andre store selskapene skal ha. Prisene kommer nok for de fleste utover nå - med ikrafttredelse 1.1.22.
Håpet er jo at dette skal føre til økt utnyttelse av eksisterende nett, og gjøre at nettleien ikke må gå opp så mye for å gjøre de investeringene som må gjøres fremover (Spesielt i sentral- og regionalnett).
Man må iblant innse: Ja, kanskje du er en av de som har så høye spiss-belastninger over 5 kWt at det er rimelig at du betaler noe mer for nettet enn for de som ikke har tilsvarende dine 40 dager med timer over 5 kWt/t.
Det du forteller viser åpenbart at for å dekke ditt behov må vi ha et ganske sterkt utbygget nett. Du bruker regelsmessig betydelig mer enn den 'beksjedne' kunden. Da er det et moral/politisk spørsmål: Bør du ta din (større) del av regningen, eller bør andre mennesker rundt deg betale regningen for å gi et nettverk som gir deg det du ønsker, når du ønsker?
Hvis vi sier at "'Samfunnet' må betale!" - enhver kan krevet at deres behov, uansett hvor stort, må dekkes av 'fellesskapet' ... Skal det være noen grenser overhodet?
Når nå fellesskapet setter en grense, sier at 'de som vi ha mer enn det andre er fornøyd med, må betale' ... vel, da er det slik at de som klarer seg med basis-tilbudet ikke behøver å betale for de andre. Kanskje de burde? At beskjedne brukere egentllig burde være med på å dekke kostnadene for stor-forbrukerne?
Det kan det være delte meninger om, både hva som er 'storforbrukere' og hvor mye ekstra de skal betale. Med 55 timer over 5 kWh/h er du definitivt over en 'lavforbruker', du er minst en notorisk 'mellomforbruker'. Er det noe slags rimelighet i at du ber andre bidra til å betale for det? Kansje tilogmed mer enn de ordinære laveffekt-forbukerne?
Epler og epler ja, du må legge på dei 4000 for 2022 ja.
Ein ryk nok på 10 kW ein par måneder, samt hovedforbruk om dagen så da trur eg ein kjem ut ca. likt, husk at natta er kun 8 timer.
Kanskje du bør ta frem kalkulatoren.
Hvor tar du varmetapet fra?
Og veldig mange har eldre vvb. Uansett er det ikke mer enn ca 5cm isolasjon på disse. Og siden de tar plass står de ofte i uoppvarmede kjellere. Noe min gjorde, i det forrige huset surret jeg isolasjon rundt berederen og målte temp på overflaten av vvb, den var oppe i 60 grader.
En jente jeg var hos hadde vvb på bad(ingen kjeller) og den varmet opp badet slik at gulvvarmen ikke trengte å stå på.
Så 125 watt tap kjøper jeg ikke, ei heller 16 kwt/t. Går ikke å dusje under 40 grader på vvb.
Her hos oss så har de ikke planer om å avsløre tariffen før i desember så vi må vente å se hva fastavgiften blir. Dette gjelder vel trolig hele sentrale Østlandet
1) Egen empiri. Har bereder med stikkontakt, og har hatt vane med å sette inn en kWt-måler for å registrere faktisk forbruk både når jeg er hjemme, og når jeg er hjemmefra i helger (2-3 dager) og på ferie (2-3 uker), både sommer og vinter. Når jeg er hjemmefra, dvs. det tappes ikke varmtvann, et tallene svært konstistente, noe høyere vinter enn sommer (grunnet lavere temperatur i kjellerrommet der berederen står).
Min bereder er 25-30 år gammel, ganske standard 200 liter med 2 kW element. Jeg har ikke isolert den spesielt, da jeg vurderer varmetapet på vinteren som et positivt tilskudd til oppvarming av kjellerrommet.
2) Jeg har fulgt med på tester gjort av Forbrukerrådet og deres søster-organisasjoner i andre land. Alle måleresultater de angir viser at det ikke er dramatisk mye å spare på denne siden ved å skifte ut bereder - også nye beredere ligger i det området jeg har målt på min. Merk at testene fra Forbrukerrådet et. al. også viser at tapene, målt i 'rå' watt, gjerne ligger ganske ubetydelig lavere for små-beredere på 50, 75 eller 100 liter. (Men samtidig: Små-beredere er ofte lokalisert i oppholdsrom, som kjøkken eller bad, og du får direkte nytte av varmetapet i den kalde årstid.)
Du kan se markert lavere tapstall, i absolutte watt, fra VV-beredere i varmepumpesystemer. Det skyldes ikke bedre isolasjon, men at bereder-temperaturen mesteparten av tiden er signifikant lavere, 45-55°, mot 80-95° i en typisk elektrisk bereder. Tapene er gjerne rimelig proprosjonale med temperaturdifferensen mot omgivelsene.
Eldre og eldre kan bety mye forksjellig. Min bereder er et sted mellom 25 og 30 år gammel. Er den 'eldre'? En bereder som er vesentlig eldre enn dette begynner kanskje å nærme seg slutten av livsløpet, og ikke være normen for de vurderinger vi gjør i dag.
Min bereder står i et 'uoppvarmet' kjellerrom med vaskemaskin og tørketrommel. Det vil si: Den er oppvarmingen. Hadde den ikke stått der, måtte jeg på vinteren satt inn en 125 W varmeovn for å gjøre det levelig der når jeg handterer vaskemaskin og trommel. Også for kjøkkenet i etasjen over er det en forskjell, om kjelleren under er iskald, eller bare halv-kald.
16 kWt er ren fysikk. Det er kort sagt den varmekapasteten vann har. Vil du diskutere det spørsmålet, må du gå til høyere makter!
125 W er reelle, konkret målinger. Som samsvarer med andre målinger.
"Yes, I know it it a fact. But at the moment, I prefer not to take it into consideration." ... Jeg har dessverre ikke notert meg hvem som i sin tid kom med den uttalelsen. Men det hender ganske ofte at jeg får asossiasjoner til den.
55 timer med timesforbruk over 5 kwh/h (19 av disse timene er mellom klokka 22.00 til 06.00)
40 dager med timesforbruk over 5 kwh/h
9 av 11 måneder som har en eller flere dager med timesforbruk over 5 kwh/h
1 av 318 dager med gjennomsnitt forbruk over 4 kwh/h
Jeg vil få "månedsmaks" over 5 kwh/h stort sett samtlige måneder. Selv om forbruket per dag er spredt utover døgnet. Vi sjekker strømpriser hver dag og har timer på både vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin. Disse maskinene starter når strømmen er billigst.
For meg ser det ut til at det er mer å spare på å flytte forbruket til mellom 04 og 06, enn å fokusere på strømprisen per time.
Forbruk tom 121121.xlsx
Det er som noen har nevnt tidligere her statlig regulert hvor mye inntekter ett nettselskap kan ha, og dette kumulerer i mer- og mindreinntekt. Har man feks tatt inn mer inntekt enn man har lov til skylder man "kundene" penger, og dette må justeres inn ved at man ikke setter opp nettleien en periode for å spise opp denne merinntekten.
Jeg tror den nye effekttariffen vil fremskynde teknologiutviklingen rundt smarthus og smart strømstyring, men den straffer ikke effekttoppene så hardt at man trenger å bli helt hysterisk.
I mitt selskap vil vi ha 10 trinn på effektmodellen - det vet jeg også mange av de andre store selskapene skal ha. Prisene kommer nok for de fleste utover nå - med ikrafttredelse 1.1.22.
Håpet er jo at dette skal føre til økt utnyttelse av eksisterende nett, og gjøre at nettleien ikke må gå opp så mye for å gjøre de investeringene som må gjøres fremover (Spesielt i sentral- og regionalnett).
Blir det høyere "oppløsning" enn 5, 10, 15 eller bare flere trinn helt opp til 100kW-klassen?
0-2
2-5
5-10
10-15
15-20
Mener det var slik de 5 første var - også er det større intervaller opp til 100kW - men det blir jo mer rettet mot små bedrifter o.l
Men vet noen ikke har det 0-2 trinnet men går rett på 0-5.
Det du forteller viser åpenbart at for å dekke ditt behov må vi ha et ganske sterkt utbygget nett. Du bruker regelsmessig betydelig mer enn den 'beksjedne' kunden. Da er det et moral/politisk spørsmål: Bør du ta din (større) del av regningen, eller bør andre mennesker rundt deg betale regningen for å gi et nettverk som gir deg det du ønsker, når du ønsker?
Hvis vi sier at "'Samfunnet' må betale!" - enhver kan krevet at deres behov, uansett hvor stort, må dekkes av 'fellesskapet' ... Skal det være noen grenser overhodet?
Når nå fellesskapet setter en grense, sier at 'de som vi ha mer enn det andre er fornøyd med, må betale' ... vel, da er det slik at de som klarer seg med basis-tilbudet ikke behøver å betale for de andre. Kanskje de burde? At beskjedne brukere egentllig burde være med på å dekke kostnadene for stor-forbrukerne?
Det kan det være delte meninger om, både hva som er 'storforbrukere' og hvor mye ekstra de skal betale. Med 55 timer over 5 kWh/h er du definitivt over en 'lavforbruker', du er minst en notorisk 'mellomforbruker'. Er det noe slags rimelighet i at du ber andre bidra til å betale for det? Kansje tilogmed mer enn de ordinære laveffekt-forbukerne?
¨¨¨¨
Så vi får bare håpe at påslaget ikke blir for stort
Men de gjør noe feil når de selger inn 5kW grensen som enebolig abonnementet