Jeg savner også en lavere tariff, det er noen få som opererer med 0-2kw men BKK har eksempelvis ikke dette. Det betyr at alle med teknisk tariff får 140% påslag i nettleie og det før de bruker strøm.
I den nye BKK-tariffen er den ikke nevnt i det hele tatt, så enten er den enda ikke publisert, eller den er lagt inn i en av de andre. Og jeg er rimelig sikker på at "Teknisk tariff" ikke har blitt til Husholdningskunder - "Teknisk tariff kan ikke tildeles bolig (inkl. hybel) eller fritidsbolig." I 2021-tariffene står den ikke under "Nettleie for privatkunder", og det aller meste av antydet bruk er i retning "Bedriftskunder".
Teknisk tariff forsvinner skriver BKK. Det betyr at alle som har pumpestasjoner, naust, brygger etc får en mye høyere nettleie. Hvorfor du skulle mene at disse fortjener høyere nettleie synes jeg er merkelig. Her skal man liksom premiere de som flytter forbruket sitt til nattestid, men de som har lavt forbruk på for eksempel ett naust skal straffes med 140% på nettleien.
Enig i det; ein 0-2 kW som nokon har burde fleire ha, me får påvirke nokon lettpåvirkelige politkere. Når er vel dette utsatt fra BKK; men spørst kor lenge, eg tipper mindre enn 1 år. Eg kjøpte meg aggregat i staden for å legge inn i naustet.
Dårlig nett har vært en varslet katastrofe, det er synd og skam at ikke mer er gjort tidligere. At forbrukerne nå, i tillegg, er pålagt å betale overføringskablene til utlandet, fortoner seg som rene ranet.
Meir syting og feilinformasjon: Det er dårlig økonomi i investere før det er behov for det, og da hadde det iallefall blitt syting. Om ein nå får ned forbrukstopper slepp ein jo ein del nyinvestering.
Og det norske overskuddet av straumsalget til utlandet går uavkorta tilbake til nettet.
Du må ikke blande snørr og barter. Det er skrevet side opp og side ned om kostnadene med utenlandskablene og at vi forbrukerne må regne med en pris i størrelsesordenen 1-2 øre, ja noen mener opp til 4 øre kwh ekstra for å dekke utgiftene.
De fleste jeg kjennner bygger hus før de flytter inn. Økt strømbruk er en meget varslet sak, vi har aldri ligget i nærheten av å inneha kapasiteten for å dekke utbyggingen som foregår, det viser seg nå. Hyttebyer spretter opp som paddehatter, elbil-galoppen startet for alvor for 10 år siden, elektrifisering av sokkelen ble vedtatt for mange år siden og utenlandskablene ble vedtatt for mange år siden. Kom ikke å si at det er dårlig økonomi å investerefør det er behov, da er det alt for sent, noe vi ser nå. Den dårlige økonomien er overført til forbrukerne.
Du må ikke blande snørr og barter. Det er skrevet side opp og side ned om kostnadene med utenlandskablene og at vi forbrukerne må regne med en pris i størrelsesordenen 1-2 øre, ja noen mener opp til 4 øre kwh ekstra for å dekke utgiftene.
Meiner du her straumpris eller nettleige? Her er det nettleige me diskuterer. Straumprisen får du halde i tråden om straumpriser. Trur det er andre som ikkje må blande for mykje her ja.
De fleste jeg kjennner bygger hus før de flytter inn. Økt strømbruk er en meget varslet sak, vi har aldri ligget i nærheten av å inneha kapasiteten for å dekke utbyggingen som foregår, det viser seg nå. Hyttebyer spretter opp som paddehatter, elbil-galoppen startet for alvor for 10 år siden, elektrifisering av sokkelen ble vedtatt for mange år siden og utenlandskablene ble vedtatt for mange år siden. Kom ikke å si at det er dårlig økonomi å investerefør det er behov, da er det alt for sent, noe vi ser nå. Den dårlige økonomien er overført til forbrukerne.
Selvfølgelig er det dårlig økonomi å investere før ein treng det. Trur nok Statkraft har betre greie på dette enn deg.
Kva er det me har for liten kapasitet i nettet meiner du? Skal me bygge ut for effekttopper eller gje ei gulrot til dei som klarer å jamne ut forbuket og slik spare samfunnet for store utbyggingskostnader? Svaret er enkelt.
Du må ikke blande snørr og barter. Det er skrevet side opp og side ned om kostnadene med utenlandskablene og at vi forbrukerne må regne med en pris i størrelsesordenen 1-2 øre, ja noen mener opp til 4 øre kwh ekstra for å dekke utgiftene.
Meiner du her straumpris eller nettleige? Her er det nettleige me diskuterer. Straumprisen får du halde i tråden om straumpriser. Trur det er andre som ikkje må blande for mykje her ja.
De fleste jeg kjennner bygger hus før de flytter inn. Økt strømbruk er en meget varslet sak, vi har aldri ligget i nærheten av å inneha kapasiteten for å dekke utbyggingen som foregår, det viser seg nå. Hyttebyer spretter opp som paddehatter, elbil-galoppen startet for alvor for 10 år siden, elektrifisering av sokkelen ble vedtatt for mange år siden og utenlandskablene ble vedtatt for mange år siden. Kom ikke å si at det er dårlig økonomi å investerefør det er behov, da er det alt for sent, noe vi ser nå. Den dårlige økonomien er overført til forbrukerne.
Selvfølgelig er det dårlig økonomi å investere før ein treng det. Trur nok Statkraft har betre greie på dette enn deg.
Kva er det me har for liten kapasitet i nettet meiner du? Skal me bygge ut for effekttopper eller gje ei gulrot til dei som klarer å jamne ut forbuket og slik spare samfunnet for store utbyggingskostnader? Svaret er enkelt.
Du får ha meg unnskyldt at jeg ikke vet hvilken post de skal ta betalt for utenlandskabelen, tenkte det var via nettleie men tok antagelig feil. Effekten er vel uansett den samme, kostnad er kostnad for brukeren.
Hvis du mener at det er dårlig økonomi å investere før en trenger det, må jeg spørre om hva du mener er gjort fra tidenes morgen. Man måtte vel ha et nett før man begynte å bruke strøm, eller er det trådløse ordninger på dine kanter av landet?
Når det gjelder kapasitet og forventet kapasitet har det, antagelig for de fleste av oss, vært ganske klart at strømbehovet er sterkt stigende. Du hopper glatt over det jeg nevnte i forrige post, men jeg kan ta det en gang til ++. Utenlandskabel, storstilt hytteutbygging, ditto husbygging, elbiler, IT relatert industri med kjempebehov for strøm, annen industri med kjempebehov, elektrifisering av sokkelen......... I tillegg har vi det faktum at det er forbudt å bruke fossilt brennstoff, noe som helt klart har økt behovet for strøm.
Du må gjerne stikke hodet i sanden som en struts og gang på gang hevde at det er ulønnsomt å investere før en trenger det, men jeg tror ikke jeg er alene om å mene at den grensen er nådd for lenge siden. Å hevde at Statkraft har bedre greie på dette enn meg, vitner om at du aldri har hørt uttrykket bukken og havresekken. Det er forøvrig nytteløst å diskutere dette med deg, du sitter tydeligvis godt plantet hos, eller i nærheten av bukken.
Ja usaklighet blir noe kalt av en som ikke selv evner å definere enn si begrunne sitt avgjørende premiss om det grønne skiftet fra den paralelle strømtråden her på dette engasjerte forum av teknikere og ikke-økonomer.
Den maksimale inntekt (inntektsramme) et nettselskap kan ta årlig er fastsatt av NVE. NVE kontrollerer overholdelse. Inntektsrammen skal sikre effektiv drift. Inntektene skal dekke kostnader til drift, vedlikehold, men også effektiv utnyttelse og nødvendig investering i nettet. Slik investering har intet med utenlandskabler å gjøre.
Hva skjer så dersom nettselskapene ikke gjør nettinvesteringer, men i stedet deler ut utbytte eller gir konsernbidrag, indirekte dette også til eierne? Da bygger det seg opp kapasitetsproblemer i nettet. Så dukker usakligheten opp på en mandag med at det er bedre å vente med investeringer til "de er nødvendige". Når da og vurdert av hvem? Må det først komme et nytt og åpenbart dyrere netttariff-regime som skal avhjelpe oppståtte problemer i nettet, grunnet relativt godt kjent og oversiktlig framtidig økt strømforbruk? Det betyr bare at nettselskapene ikke i fornøden grad tidligere har holdt tilbake kapital innenfor inntektsrammen for å finansiere "nødvendig investering i nettet". Eller var slik investering ikke så nødvendig for å gi kundene leveringssikkerhet? Kanskje nettkundene er for dumme til å skjønne når de betaler dobbelt?
Litt finansregnskap belegger: Elvia AS med sin egenkapital på 16,9 mrd hadde i 2020 et overskudd på 1,27 mrd og overførte av dette overskuddet 0,58 mrd til konsernbidrag.
Restene av Hafslund AS med sin egenkapital på 13,3 mrd hadde i 2020 inntekt på 16000 kroner (!) men delte like fordømt ut 0,43 mrd i utbytte.
Så penger har det vært og de finnes fortsatt til investering i infrastruktur innenfor modelllen tilforlatelig kalt inntektsrammen. Årelang overbetaling fra kundene, sovende NVE, ditto stortingspolitikere og uanstendig grådighet fra eierne av nettselskapene har gjort dette mulig.
Hvis forbrukstopper skal påvikes av pris som gulrot betyr det fint lite for forbrukere flest om det økonomsike incentivet kommer fra kraftpris eller nettleie. Blir stømmen totalt sett (spot + påslag + avgifter + fastledd + kapasitetsledd + energiledd) 50 øre eller 1 kr dyrere, spiller det minimal rolle hvilket ledd som har bidratt til fordyringen.
Med andre ord, oblygre, selv om vi "egentlig" diskuterer nettleie her, så er det ut fra hvordan differensiert nettleie kan påvirke forbruksmønsteret. Det påvirkes av summen av nettleie og kraftpris. Når det er kraftprisen som varierer "helt ukontrollert", får vi en mulighet for å se hvordan kundene reagerer på Prisen, den totale Prisen. Hadde det vært nettleia som varierte like dramatisk, med en relativt fast kraftpris, er det rimelig å anta at kundene ville reagert på tilsvarende måte. I hvilken grad de lar seg påvirke av skiftende kraftpris (/totalpris) er en god indikator på hvordan de lar seg påvirke av skiftende nettleie.
Etter at denne vinteren er over ville det vært interessant om "noen" ville gjøre en studie av hvilken effekt svigningene i totalpris har hatt. Elhub har tall for både fjoråret året før, og kan i prinsippet for hver enkelt abonnent sammenligne forbruket på tilnærmet "like" dager: Meteorologiske gir fri tilgang på historiske værdata, så man kan sammenligne en vinterdag med f.eks. fem kuldegrader, de tre vintrene, for samme hus. Hvilken korrelasjon er det mellom prisen de tre årene, og forbruket? I og for seg kunne man tatt flere fem-kuldegraders-dager i hvert år, sett på spotprisen for hver enkelt av disse dagene, og søkt etter korrelasjon med forbruket, for én enkelt kunde. For hver enkelt kunde.
Datamaterialet ligger tilgjengelig. Ingen ville gjøre noe slikt "for hånd", man setter en datamaskin på jobben. Da kan den like gjerne ta for seg samtlige kunder; det er ingen grunn til å begrense seg til stikkprøver. 2-3 millioner kunder, 200 høst-vinter-vår-dager hvert år, hver på 24 avlesinger - det er småtteri for en moderne datamaskin. Så fikk vi se hvor mye strømforbruket reelt påvirkes av strømpris, både i snitt over alle kunder, og variasjonen mellom kunder. Spesiell fokus på forbrukstopper - ribbetimen og ekstremkulde-perioder - da må man naturligvis ordne kundene etter hvor de bor i landet, om de er utsatt for sprengkulde eller ikke. Det gjelder jo uansett, når man skal finne dager med omtrent samme temperatur. Det vil sikkert være verdifullt om kundene kunne klassifiseres som enebolig, rekkehus, blokkleilighet ... men jeg vet ikke om Elhub har slik informasjon knyttet til avlesningene - antagelig ikke. Trolig er det ihvertfall til en viss grad mulig å klassifisere kundene etter hvor "landlig" de bor: Jo mer landlig, jo bedre er (trolig) tilgangen på fyringsved, og aksepten for vedovn som varmekilde.
De som skal gjøre en slik undersøkelse behøver bare en måler-ID for avlesingene, og geografisk plassering. Ingen persondata. Det faktiske målernummeret kan trivielt maskeres gjennom en hashing, eventuelt så enkelt som XORing med en nøkkel som ikke gjøres kjent for forskerne. Fra et personvern-standpunkt burde dette være relativt trygt, selv om forskerne får ganske uhindret (men lettere maskert) tilgang til hele landets AMS-avlesinger. (Dessuten: Seriøse forskere vet hva konfindesialitet betyr!) Hvis paranoiaen er altfor sterk, kunne jo forskerne levere et analyseprogram til Elhub, så kunne Elhub kjøre det og levere resultatene tilbake til forskerne.
Selvsagt er det noen endringer i ytre forutsetnigner over de tre vinterne. En større andel av kundene nå har el-bil. Det kan nok i mange tilfeller avsløres av sommerlige uttak over flere timer på høy effekt, og/eller høyt uttak over flere timer nattestid. Slikt må selvsagt forskerne ha åpne øyne for. Noen kunder har etterisolert eller installert varmepumpe - slike ting kan antydes av et konsekvent lavere uttak enn tidligere på dager med sammelignbar temperatur og pris. Naturligvis bør forskerne gruppere avlesinger i hverdag, lørdag, søndag.
En vesentlig faktor er at i fjor og forfjor fulgte bare en liten håndfull kunder med på strømprisene, og enda færre antydet at de ville tilpasse forbruket etter det. Vi kan tilnærmet regne de foregående års forbruk som det "naturlige" (eller "bevisstløse"? Ihvertfall uten særlig mye bevissthet rundt strømprisene!) I år har det vært så mye i media om strømpriser, og antallet oppslag mot NordPool er mangedoblet, så hvis kundene ikke i år reagerer på strømprisene med endret forbruk, da vil de aldri reagere!
Likevel: Min oppriktige gjetting er at denne vinteren vil vise at de aller fleste nordmenn (kanskje med spesiell fokus på NO1, NO2 og NO5 - det er for dem det har vært mest dramatisk!) justerer sitt forbruk i bare ganske beskjeden grad. For mange husholdninger vil forbruket, i kWt, på hverdager med sammenlignbart vær/temperatur ligge sværrt nær tilsvarende dager for ett og to år siden. Selv innenfor denne vinteren: Forbruket er trolig sånn omtrent det samme på to ulike dager med samme ute-temperatur, selv om strømprisen den ene dagen er tre ganger hva den var den andre dagen.
Min videre gjetting er at for de med de høyeste strømregningene - dvs. det høyeste forbruket - er endringen minst. De som har god nok økonomi til å tidligere ikke bekymre seg for høy strømregning velger trolig i år i større grad å klage over strømprisene, men fortsatt holde hele huset godt oppvarmet, stå ti-femten minutter under rainfall-dusjen, og i det hele tatt, ikke la selv tidoblet strømpris i noen vesentlig grad påvirke dagliglivet.
Der jeg tror du ville finne den største endringen i forbruksmønster er i den andre enden: De som er vant med å "snu på skillingen", med allerede lavt forbruk, vil jeg tro er de som korter ned tiden i dusjen og skrur ned termostatene.
Ytterligere en gjetting fra min side: Når det er høytid og fest - les: ribbetimen - da vili hvert fall ikke de med god råd begynne å spinke å spare! Nei, nå skal vi ha fest! Men vi får vel de fleste antropologer med oss på at i (sub)kulturer som lever under vanskeligere kår enn gjerne bruker mange gjerne betydelige ressurser på å muntre opp triste hverdager med en fest, en sjelden gang. Selv om vi har hatt det kaldt i huset hele høsten: Nå som det er julaften kan vi ikke sitte og fryse! ... Jeg ville ikke bli det minste forbauset om forbruket i ribbetimen er akkurat like høyt som tidligere år, selv om spotprisen på julaften fra 17:00 til 18:00 blir den samme som i morgen (21. des) fra 17:00 til 18:00, kr. 6,12/kWt. Med avgifter, påslag og moms kommer totalprisen mellom 8 og 9 kr. (Slal vi vurdere ribbetime-forbruket må det naturligvis kompenseres ut fra utetemperatur.)
Med andre ord, min gjetting på en sannsynlig konklusjon: Norske kunders strømforbruk lar seg i minimal grad styre av økonomiske incentiver. Selv en fem til tidobling av totalprisen har ganske liten effekt på forbruksmønsteret, og er helt ubetydelig når andre faktorer, som julefeiring, gir et en grunn for eller forklaring på et høyt forbruk. De ganske dramatiske (og grundig publiserte) prisendringene vi ser denne vinteren har så beskjeden virkning på forbruket at endringer i nettleia, som er en til to størrelsesordener mindre, ikke kan forventes å ha noen målbar effekt.
Jeg understreker: Dette er mine gjettinger. Motsi meg gjerne - fortell at deres familie nå gjør unna morgendusjen på tredelen av tiden, at dere reelt har skrudd ned termostaten i stua med tre grader, og fem i soverommene, og at dere har begynt å gå til jobb i stedet for å bruke el-bilen. Jeg tror deg, om du sier at det er slik. Jeg stoler likevel ikke på at det er "typsisk" for nordmenn. Ikke uten at jeg ser faktiske analyser av strømforbruket til folk flest
En slik analyse som jeg ønsker meg her er egentlig ganske triviell å gjennomføre for en forsker med ikke eksepsjonelle evner innen programmering, og en forsker med tilstrekkelig peiling på statistikk til å fortelle programmereren hva som skal kodes. Antagelig krever et slikt prosjekt langt mer ressurser i administrasjon, få tilgang til data, definere mål og ønskede resultater og alt slikt, enn ressurskostnaden for selve gjennomføringen av programmeringen og forberedelse av resultatene for presentasjon.
Antagelig er handtering formalitetene så ressurskrevende at det er urealistisk å håpe på at noen vil gjennomføre det. Selv om den praktiske gjennomføringen er nærmest triviell, og kunne gitt oss masse verdifulle data.
Ny nettleigemodell vil naturligvis medføre endra forbruksvaner hos nokon eller kanskje mange, kor mange får me sjå. På sikt kjem mange fleire til å kjøpe strømforbukerene som kan tilpasse seg både nettleige og straumpris automatisk, så at det har ein effekt er heilt sikkert, så får me sjå kor stor denne blir på sikt. Oso kjem med vvb som er tilpasset dette, mange ladere/elbiler kan eller vil kunne blir styrt automatisk, fleire kjem til å satse på solkraft etc.
Blir morsomt med alle dingsene som slår av høye effekter når i slutten av timen, eksempelvis klokken 16:45, 17:45 og 18:45 så skrur en rekke apparater seg av for å ikke overstige en grense. Kanskje det fører til høyere effektbruk i starten av timen en før.
Intressant; ser du har rett.
Enig i det; ein 0-2 kW som nokon har burde fleire ha, me får påvirke nokon lettpåvirkelige politkere.
Når er vel dette utsatt fra BKK; men spørst kor lenge, eg tipper mindre enn 1 år.
Eg kjøpte meg aggregat i staden for å legge inn i naustet.
Du må ikke blande snørr og barter. Det er skrevet side opp og side ned om kostnadene med utenlandskablene og at vi forbrukerne må regne med en pris i størrelsesordenen 1-2 øre, ja noen mener opp til 4 øre kwh ekstra for å dekke utgiftene.
De fleste jeg kjennner bygger hus før de flytter inn. Økt strømbruk er en meget varslet sak, vi har aldri ligget i nærheten av å inneha kapasiteten for å dekke utbyggingen som foregår, det viser seg nå. Hyttebyer spretter opp som paddehatter, elbil-galoppen startet for alvor for 10 år siden, elektrifisering av sokkelen ble vedtatt for mange år siden og utenlandskablene ble vedtatt for mange år siden. Kom ikke å si at det er dårlig økonomi å investerefør det er behov, da er det alt for sent, noe vi ser nå. Den dårlige økonomien er overført til forbrukerne.
Meiner du her straumpris eller nettleige?
Her er det nettleige me diskuterer.
Straumprisen får du halde i tråden om straumpriser.
Trur det er andre som ikkje må blande for mykje her ja.
Selvfølgelig er det dårlig økonomi å investere før ein treng det.
Trur nok Statkraft har betre greie på dette enn deg.
Kva er det me har for liten kapasitet i nettet meiner du? Skal me bygge ut for effekttopper eller gje ei gulrot til dei som klarer å jamne ut forbuket og slik spare samfunnet for store utbyggingskostnader?
Svaret er enkelt.
Du får ha meg unnskyldt at jeg ikke vet hvilken post de skal ta betalt for utenlandskabelen, tenkte det var via nettleie men tok antagelig feil. Effekten er vel uansett den samme, kostnad er kostnad for brukeren.
Hvis du mener at det er dårlig økonomi å investere før en trenger det, må jeg spørre om hva du mener er gjort fra tidenes morgen. Man måtte vel ha et nett før man begynte å bruke strøm, eller er det trådløse ordninger på dine kanter av landet?
Når det gjelder kapasitet og forventet kapasitet har det, antagelig for de fleste av oss, vært ganske klart at strømbehovet er sterkt stigende. Du hopper glatt over det jeg nevnte i forrige post, men jeg kan ta det en gang til ++. Utenlandskabel, storstilt hytteutbygging, ditto husbygging, elbiler, IT relatert industri med kjempebehov for strøm, annen industri med kjempebehov, elektrifisering av sokkelen......... I tillegg har vi det faktum at det er forbudt å bruke fossilt brennstoff, noe som helt klart har økt behovet for strøm.
Du må gjerne stikke hodet i sanden som en struts og gang på gang hevde at det er ulønnsomt å investere før en trenger det, men jeg tror ikke jeg er alene om å mene at den grensen er nådd for lenge siden. Å hevde at Statkraft har bedre greie på dette enn meg, vitner om at du aldri har hørt uttrykket bukken og havresekken. Det er forøvrig nytteløst å diskutere dette med deg, du sitter tydeligvis godt plantet hos, eller i nærheten av bukken.
Den maksimale inntekt (inntektsramme) et nettselskap kan ta årlig er fastsatt av NVE. NVE kontrollerer overholdelse.
Inntektsrammen skal sikre effektiv drift. Inntektene skal dekke kostnader til drift, vedlikehold, men også effektiv utnyttelse og nødvendig investering i nettet. Slik investering har intet med utenlandskabler å gjøre.
Hva skjer så dersom nettselskapene ikke gjør nettinvesteringer, men i stedet deler ut utbytte eller gir konsernbidrag, indirekte dette også til eierne? Da bygger det seg opp kapasitetsproblemer i nettet. Så dukker usakligheten opp på en mandag med at det er bedre å vente med investeringer til "de er nødvendige". Når da og vurdert av hvem? Må det først komme et nytt og åpenbart dyrere netttariff-regime som skal avhjelpe oppståtte problemer i nettet, grunnet relativt godt kjent og oversiktlig framtidig økt strømforbruk? Det betyr bare at nettselskapene ikke i fornøden grad tidligere har holdt tilbake kapital innenfor inntektsrammen for å finansiere "nødvendig investering i nettet". Eller var slik investering ikke så nødvendig for å gi kundene leveringssikkerhet? Kanskje nettkundene er for dumme til å skjønne når de betaler dobbelt?
Litt finansregnskap belegger:
Elvia AS med sin egenkapital på 16,9 mrd hadde i 2020 et overskudd på 1,27 mrd og overførte av dette overskuddet 0,58 mrd til konsernbidrag.
Restene av Hafslund AS med sin egenkapital på 13,3 mrd hadde i 2020 inntekt på 16000 kroner (!) men delte like fordømt ut 0,43 mrd i utbytte.
Så penger har det vært og de finnes fortsatt til investering i infrastruktur innenfor modelllen tilforlatelig kalt inntektsrammen. Årelang overbetaling fra kundene, sovende NVE, ditto stortingspolitikere og uanstendig grådighet fra eierne av nettselskapene har gjort dette mulig.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Med andre ord, oblygre, selv om vi "egentlig" diskuterer nettleie her, så er det ut fra hvordan differensiert nettleie kan påvirke forbruksmønsteret. Det påvirkes av summen av nettleie og kraftpris. Når det er kraftprisen som varierer "helt ukontrollert", får vi en mulighet for å se hvordan kundene reagerer på Prisen, den totale Prisen. Hadde det vært nettleia som varierte like dramatisk, med en relativt fast kraftpris, er det rimelig å anta at kundene ville reagert på tilsvarende måte. I hvilken grad de lar seg påvirke av skiftende kraftpris (/totalpris) er en god indikator på hvordan de lar seg påvirke av skiftende nettleie.
Etter at denne vinteren er over ville det vært interessant om "noen" ville gjøre en studie av hvilken effekt svigningene i totalpris har hatt. Elhub har tall for både fjoråret året før, og kan i prinsippet for hver enkelt abonnent sammenligne forbruket på tilnærmet "like" dager: Meteorologiske gir fri tilgang på historiske værdata, så man kan sammenligne en vinterdag med f.eks. fem kuldegrader, de tre vintrene, for samme hus. Hvilken korrelasjon er det mellom prisen de tre årene, og forbruket? I og for seg kunne man tatt flere fem-kuldegraders-dager i hvert år, sett på spotprisen for hver enkelt av disse dagene, og søkt etter korrelasjon med forbruket, for én enkelt kunde. For hver enkelt kunde.
Datamaterialet ligger tilgjengelig. Ingen ville gjøre noe slikt "for hånd", man setter en datamaskin på jobben. Da kan den like gjerne ta for seg samtlige kunder; det er ingen grunn til å begrense seg til stikkprøver. 2-3 millioner kunder, 200 høst-vinter-vår-dager hvert år, hver på 24 avlesinger - det er småtteri for en moderne datamaskin. Så fikk vi se hvor mye strømforbruket reelt påvirkes av strømpris, både i snitt over alle kunder, og variasjonen mellom kunder. Spesiell fokus på forbrukstopper - ribbetimen og ekstremkulde-perioder - da må man naturligvis ordne kundene etter hvor de bor i landet, om de er utsatt for sprengkulde eller ikke. Det gjelder jo uansett, når man skal finne dager med omtrent samme temperatur. Det vil sikkert være verdifullt om kundene kunne klassifiseres som enebolig, rekkehus, blokkleilighet ... men jeg vet ikke om Elhub har slik informasjon knyttet til avlesningene - antagelig ikke. Trolig er det ihvertfall til en viss grad mulig å klassifisere kundene etter hvor "landlig" de bor: Jo mer landlig, jo bedre er (trolig) tilgangen på fyringsved, og aksepten for vedovn som varmekilde.
De som skal gjøre en slik undersøkelse behøver bare en måler-ID for avlesingene, og geografisk plassering. Ingen persondata. Det faktiske målernummeret kan trivielt maskeres gjennom en hashing, eventuelt så enkelt som XORing med en nøkkel som ikke gjøres kjent for forskerne. Fra et personvern-standpunkt burde dette være relativt trygt, selv om forskerne får ganske uhindret (men lettere maskert) tilgang til hele landets AMS-avlesinger. (Dessuten: Seriøse forskere vet hva konfindesialitet betyr!) Hvis paranoiaen er altfor sterk, kunne jo forskerne levere et analyseprogram til Elhub, så kunne Elhub kjøre det og levere resultatene tilbake til forskerne.
Selvsagt er det noen endringer i ytre forutsetnigner over de tre vinterne. En større andel av kundene nå har el-bil. Det kan nok i mange tilfeller avsløres av sommerlige uttak over flere timer på høy effekt, og/eller høyt uttak over flere timer nattestid. Slikt må selvsagt forskerne ha åpne øyne for. Noen kunder har etterisolert eller installert varmepumpe - slike ting kan antydes av et konsekvent lavere uttak enn tidligere på dager med sammelignbar temperatur og pris. Naturligvis bør forskerne gruppere avlesinger i hverdag, lørdag, søndag.
En vesentlig faktor er at i fjor og forfjor fulgte bare en liten håndfull kunder med på strømprisene, og enda færre antydet at de ville tilpasse forbruket etter det. Vi kan tilnærmet regne de foregående års forbruk som det "naturlige" (eller "bevisstløse"? Ihvertfall uten særlig mye bevissthet rundt strømprisene!) I år har det vært så mye i media om strømpriser, og antallet oppslag mot NordPool er mangedoblet, så hvis kundene ikke i år reagerer på strømprisene med endret forbruk, da vil de aldri reagere!
Likevel: Min oppriktige gjetting er at denne vinteren vil vise at de aller fleste nordmenn (kanskje med spesiell fokus på NO1, NO2 og NO5 - det er for dem det har vært mest dramatisk!) justerer sitt forbruk i bare ganske beskjeden grad. For mange husholdninger vil forbruket, i kWt, på hverdager med sammenlignbart vær/temperatur ligge sværrt nær tilsvarende dager for ett og to år siden. Selv innenfor denne vinteren: Forbruket er trolig sånn omtrent det samme på to ulike dager med samme ute-temperatur, selv om strømprisen den ene dagen er tre ganger hva den var den andre dagen.
Min videre gjetting er at for de med de høyeste strømregningene - dvs. det høyeste forbruket - er endringen minst. De som har god nok økonomi til å tidligere ikke bekymre seg for høy strømregning velger trolig i år i større grad å klage over strømprisene, men fortsatt holde hele huset godt oppvarmet, stå ti-femten minutter under rainfall-dusjen, og i det hele tatt, ikke la selv tidoblet strømpris i noen vesentlig grad påvirke dagliglivet.
Der jeg tror du ville finne den største endringen i forbruksmønster er i den andre enden: De som er vant med å "snu på skillingen", med allerede lavt forbruk, vil jeg tro er de som korter ned tiden i dusjen og skrur ned termostatene.
Ytterligere en gjetting fra min side: Når det er høytid og fest - les: ribbetimen - da vili hvert fall ikke de med god råd begynne å spinke å spare! Nei, nå skal vi ha fest! Men vi får vel de fleste antropologer med oss på at i (sub)kulturer som lever under vanskeligere kår enn gjerne bruker mange gjerne betydelige ressurser på å muntre opp triste hverdager med en fest, en sjelden gang. Selv om vi har hatt det kaldt i huset hele høsten: Nå som det er julaften kan vi ikke sitte og fryse! ... Jeg ville ikke bli det minste forbauset om forbruket i ribbetimen er akkurat like høyt som tidligere år, selv om spotprisen på julaften fra 17:00 til 18:00 blir den samme som i morgen (21. des) fra 17:00 til 18:00, kr. 6,12/kWt. Med avgifter, påslag og moms kommer totalprisen mellom 8 og 9 kr. (Slal vi vurdere ribbetime-forbruket må det naturligvis kompenseres ut fra utetemperatur.)
Med andre ord, min gjetting på en sannsynlig konklusjon: Norske kunders strømforbruk lar seg i minimal grad styre av økonomiske incentiver. Selv en fem til tidobling av totalprisen har ganske liten effekt på forbruksmønsteret, og er helt ubetydelig når andre faktorer, som julefeiring, gir et en grunn for eller forklaring på et høyt forbruk. De ganske dramatiske (og grundig publiserte) prisendringene vi ser denne vinteren har så beskjeden virkning på forbruket at endringer i nettleia, som er en til to størrelsesordener mindre, ikke kan forventes å ha noen målbar effekt.
Jeg understreker: Dette er mine gjettinger. Motsi meg gjerne - fortell at deres familie nå gjør unna morgendusjen på tredelen av tiden, at dere reelt har skrudd ned termostaten i stua med tre grader, og fem i soverommene, og at dere har begynt å gå til jobb i stedet for å bruke el-bilen. Jeg tror deg, om du sier at det er slik. Jeg stoler likevel ikke på at det er "typsisk" for nordmenn. Ikke uten at jeg ser faktiske analyser av strømforbruket til folk flest
En slik analyse som jeg ønsker meg her er egentlig ganske triviell å gjennomføre for en forsker med ikke eksepsjonelle evner innen programmering, og en forsker med tilstrekkelig peiling på statistikk til å fortelle programmereren hva som skal kodes. Antagelig krever et slikt prosjekt langt mer ressurser i administrasjon, få tilgang til data, definere mål og ønskede resultater og alt slikt, enn ressurskostnaden for selve gjennomføringen av programmeringen og forberedelse av resultatene for presentasjon.
Antagelig er handtering formalitetene så ressurskrevende at det er urealistisk å håpe på at noen vil gjennomføre det. Selv om den praktiske gjennomføringen er nærmest triviell, og kunne gitt oss masse verdifulle data.
På sikt kjem mange fleire til å kjøpe strømforbukerene som kan tilpasse seg både nettleige og straumpris automatisk,
så at det har ein effekt er heilt sikkert, så får me sjå kor stor denne blir på sikt.
Oso kjem med vvb som er tilpasset dette, mange ladere/elbiler kan eller vil kunne blir styrt automatisk, fleire kjem til å satse på solkraft etc.
Ellers regner jo SSB på dette kvart år.
Bortimot alle varer har negativ priselastistet; og straum er ikkje noko unntak.
https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201202/rapp_201202.pdf