I kjelleren skulle det støypes ned varmerør for gulvvarme. For 1. et. var det mange idéer. Til stua har jeg vært innom varmelister, viftekonvektor, veggvarme og å bryte opp gulvet og legge varmerør. Her har jeg endt opp med viftekonvektor. I 1. et er det da igjen gang, bad, ytre gang og kjøkken, samt to soverom i 2. et.
Gjennom kjelleren er det lagt rør som kommer opp på kjøkkenet. Der er varmebehovet lavt, så det blir nok bare en radiator der.
2. et. brukes veldig lite, så med "innen rimelighetens grenser" i bakhodet, blir det neppe noe opp der. OM det skulle bli aktuelt, så er det mulig å trekke rør opp.
Det er også enkelt å trekke rør opp fra teknisk rom, gjennom et skap i gangen oppe, og ut i ytre gangen. Der er det mulig å sette opp viftekonvektor oppunder taket hvis det skulle bli behov for det.
På badet er det ganske nytt gulv med varmekabler, så det er uaktuelt å bryte opp for å legge ned rør. Jeg har fått lagt inn rør fra trappeoppgangen, som kommer inn på badet. Jeg er litt usikker på hva dem kan brukes til, men kanskje blir det aktuelt med en liten radiator, håndkletørker eller noe sånt. Uansett må vaskemaskinen bort først.


Sommeren 2011 gikk det avgårde en ganske stor ordre til buildahouse.dk. De leverer mye av det man trenger til varmeanlegg. Skodaen til en bekjent, som var i Danmark, ble fylt opp med et lass rørisolasjon og mange, mange meter varmerør og varerør. Disse skulle brukes både til å støype ned i gulvet, og til distribusjon rundt i huset. Jeg mener jeg handlet 360 meter 20mm varmerør, og 50 meter av rødt og blått 24/28 mm varerør. Rørisolasjon passer utenpå der igjen, og siden de selges i pakker, endte jeg vel opp med 100x 2-metere. Minst 5 ganger mer enn jeg ser ut til å trenge. Alle disse rørene kostet "ingenting" i innkjøp, men masse i frakt. Derfor fikk jeg det sendt med en bekjent. Samtidig handlet jeg også komplett løsning for trådløs styring fra Seitron, samt 11-kanal fordelerstokker med pumper og greier. Alt sammen fra buildahouse. 11 er vel 4 mer enn jeg trenger i første omgang, men "kjekt å ha".







Rørene har jeg ikke bilder av, så det er bare å se for seg et digert lass med rør

Delene fra buildahouse ble liggende en stund, mens jeg gravde og gravde i kjelleren. Det tok litt mer tid enn jeg først hadde trodd kan en trygt si.

Høsten 2011 var det omsider klart for å støype gulv. Det skulle jo være fort gjort. Det skulle bare ryddes bort alt, legges singel, avrettes singel, legges isolasjon, plast, mer isolasjon, legge ut rør, få dem til å ligge stille, legge ut "klædder" med betong for å klemme isolasjonen sammen, legge ut lirer, kjøre på betong, og dra det av rett. Fort gjort.  ::)








Etter en masse rør, bokstavelig talt, var alt på plass, og alt kom opp på riktig sted.

Eskene fra buildahouse ble liggende en stund til. En ganske lang tid, skulle det vise seg.

Nå skulle resten av kjelleren bygges, og det skulle ta sin tid.


2500 liters tank har vært nevnt. Her var jeg innom flere løsninger, men jeg skjønte jo etter hvert hvor enormt diger en sånn tank egentlig er. Ikke bare ville den tatt opp voldsomt mye plass, den ville også vært håpløs å få inn. Jeg ble etter hvert "enig" med Bettumen om at 750 liter antakelig vil fungere fint. Siden jeg ikke hadde noen hast, ble vi enige om at han kunne si i fra hvis han fikk noe feilbestilt eller noe sånt, som ville fungere hos meg, og som jeg kunne kjøpe rimelig. Det endte til slutt med en helt tom dala-tank, som vi fikk lurt inn gjennom ett av vinduene før ordentlig vindu ble satt på plass. Den fant plassen sin på teknisk rom, og der har den stått siden. Det ville vært veldig plundete å ta den inn etter at alt var på plass, så det var kjekt å kunne planlegge litt, og få den inn i god tid. Pga. mangelen på tappespiraler i tanken, ble vi enige om en hyggelig pris på varmeveksler. Varmeveksler er ansett å være en enda bedre løsning enn tappespiraler, så det var kjekt å få til en deal på slik løsning. Den vil komme sammen med noen ventiler, så den kan prioritere å ta vann fra bunn av tanken, og bevege seg oppover etter hvert som tanken tappes for varme.

Varme kommer ikke av seg selv. Det treng en kilde. Gjerne flere. Min kilde er i hovedsak ved. Som sagt, så jobber jeg med it-systemer, hvilket betyr mye stillesitting. Da gjør det meg ingen ting å jobbe en del med ved, og jeg har vanligvis rundt 20 m3 liggende før vinteren starter. Allikevel vet man at behovene kan endres, så varmeanlegget skal være klargjort for bruk med L/V varmepumpe i tilfelle vedfyring blir uaktuelt. Det er derfor et poeng å lage et varmesystem som ikke trenger noe særlig mer enn 35C for å dekke behovet året rundt. Å kunne nytte en lavere temperatur betyr også bedre utnyttelse av tanken og lenger fyringsintervaller. Som backup skal det bli el.koble. En 3-fas 16A er lagt inn på teknisk rom, for å få inn en 6 kw kolbe. Antakelig hadde 2 kw vært nok, men det gjør jo ikke noe å dimensjonere litt grovt.

Jeg var egentlig ganske klar på at jeg skulle ha vedovn med vannkappe, og den skulle være frittstående. Jeg orket ikke tanken på å begynne med å bygge inn en peisinnsats, så dette var viktig. Jeg var innom diverse modeller, men hadde også en del krav. Fyringen skal skje i stua, så det var litt viktig med en ovn vi orker å se på. I tillegg måtte den helst i MINST 2/3 av effekten til vann. Siden mye av effekten forsvinner til vann, var det også viktig å finne noe med ekstern tilkobling til friskluft for å unngå for mye trekk. Det var også et poeng at ovnen skulle være høyrehengslet, for å slippe å gå "rundt" døra for å mate ved. I tillegg ville jeg ha en ovn som tok absolutt minimum 45 cm ved, helst 50. Dette handler rett og slett om å optimalisere litt. Det er (omtrent) like mye jobb å kløyve, kappe, stable, bære og mate en vedkabbe, uansett om den er 20 eller 50 cm lang. Alle disse kravene gjorde det litt vanskelig å finne noe vi likte. Igjen ble det mye rådføring med Håvar. Han har jobbet mye med å finne løsninger som fungerer, og var helt klar på at peisovner nok fungerer, men det er innsats som fungerer best. Etter en stund ble jeg vel også klar over at skulle flest mulig ønsker bli oppfylt, så måtte det bli innsats. Vi landet på en 10 kw innsats fra Kratki. Håvar kom her en mørk kveld, sammen med en litt kraftig kompis, og vi fikk buksert dette 100 kg beistet opp en liten trapp, gjennom 3 døråpninger, og inn i stua. Denne er med isolasjonskappe, for at mest mulig av varmen skal gå til vann.
Meningen er at fyingen i peisen skal gi mest mulig varme til vann, og minst mulig til rommet. Dette er viktig for å kunne fyre varmeanlegget skikkelig, uten at det blir alt for varmt i stua. For å regulere dette, trengtes noe som kan varme stua med vannvarme. Her var jeg innom mange løsninger, men havnet på en viftekonvektor fra Technibel, som ble solgt rimelig av en her på forumet. Jeg har tenkt mye på styringen av denne. Styringen fra Seitron er oppgitt å kunne gi 2A pr. aktuator-utgang, hvilket vil være rikelig til å drive både viftekonvektor og aktuator. Altså ville jeg kunne bruke seitron-styringen til å skru av og på strømmen på viftekonvektoren. Etter litt pusling, viser det seg at konvektoren er mer innviklet enn jeg trodde. Den har sensorer som kjenner på temperaturen både i vann og luft. Den starter og stopper altså av seg selv ettersom vannet skrus av og på. Altså kan denne bare så på, og så styres alt via seitron-styringen, med ukeprogram, nattsenking og greier. Seitron har noen veldig fine klokketermostater (kronostat), som buildahouse.dk av en eller annen grunn ikke har liggende i sortimentet sitt. Det kostet bare noen få hundrelapper pr. stk å bytte ut de vanlige termostatene med slike.

Ikke noe bilde av ovnen og viftekonvektor, utrolig nok.

Vi flyttet inn i kjelleren i fjor høst, og det ble etter hvert litt kjølig. Litt ut på senvinteren fikk jeg for meg at det går jo an å kjøre i gang gulvvarmen for å teste litt. Kjelleren er ikke ment å være så veldig varm, og vil ikke trenge mye varme. Som en midlertidig kilde handlet vi en 20-liters varmtvannstank fra finn.no for symbolske kr. 100,- . Den er litt rusten og fæl, men det sitter 1500 watt varmeelement i den, og den regulerer seg selv. Perfekt.

Fordelerstokken ble hengt opp, rørene til gulvsløyfene koblet til, og varmtvannstanken, samt et 80-liters ekspansjonskar som nå hadde stått i veien "noen år" ble koblet til. Jeg trøblet litt med å få reguleringen av turtemp til å fungere skikkelig. En såpass puslete kilde får litt å jobbe med når det åpnes for flow gjennom et kaldt gulv. Da sank temperaturen ganske fort, men temperaturen i tanken lå alltid minst 10C over temperatur ut i gulvene. For å få 30C ut i gulvene, måtte tanken levere minst 40C. Dette strider litt mot tanken om å kunne nyttegjøre lavest mulig temperatur.

Sånn omtrent så det ut en stund:




Jeg stilte alt mulig rart av skruer og greier på fordeleren, men fikk ikke diffen under 10C mellom kilde og turtemp. Ny runde mailer med Bettum, og igjen fikk han lurt på meg noe mer utstyr. Før jeg visste ordet av det, satt jeg her med en Sorel XHCC-kontroller, 4-veis shunt, og motor til den. Den mekaniske shunten ble revet ut, bypass stengt 100%, og loddeutstyret funnet frem.

Plutselig ble det sånn i stedet:




Det som er litt feil her, er at 4-veis shunt er laget for å kunne hente fra 2 kilder, med prioritet på en av dem. Dette er ment å for å i utgangspunktet hente varme fra nedre del av tanken, og først begynne å ta fra toppen når ikke bunn lenger kan levere. Det kan også brukes for å hente fra to vidt forskjellige kilder. Her kan man kombinere det meste. Det er loddet litt ekstra for å hente bare fra én kilde, altså tanken jeg har stående nå. Med ny shuntstyring har den mulighet til å styre 100% av flow gjennom tanken, og det er da i praksis ingen forskjell på temperatur i kilden og tur-temp.

Bildet over viser omtrent hvordan anlegget står nå. Jeg puslet en del med det i fjor, med varme bare i gulvene. Soverommet til vesla er satt til å holde ca. 17-18C. Det er mulighet for utekompensert temperatur, jeg har til og med sensor til det, men har ikke koblet opp ennå. Med -10C ute, kunne turtemperaturen settes under 25C, og det var fortsatt varme nok.


Nå, høsten 2014, har jeg også koblet til viftekonvektoren i stua. Shunten har lett for å få litt panikk, når viftekonvektoren går av og på, men med litt finjustering, har det gått seg greit til.
Grunnen til at jeg ikke vil bruke utekompensering, i hvert fall ikke riktig ennå, er nettopp viftekonvektoren i 1. et. Vanntemperatur er alltid et kompromiss, der lavest mulig temperatur gir best utnyttelse av tanken, og best COP på evt. varmepumpe, samtidig som høyere temperatur gir mer effekt. Nå står turtemp til 35C. Lavere temperatur på vannet betyr at vifta i konvektoren må gå fortere/mer. På laveste hastighet høres den knapt, men må den høyere, så begynner lyden å merkes. 35C er maks av hva som er anbefalt under parkettgulv, så pr. nå virker dette som et godt kompromiss.

I kjelleren er det kun gulvene på det minste soverommet, og gangen, som er aktive. Med relativt høy temperatur, er flow strupet langt ned. På soverommet er den under noe under 1l/min, i gangen noe over. Til viftekonvektoren står det vidåpent. Det har foreløpig ikke vært spesielt kaldt, men hittil i høst har dette fungert ypperlig, og vi glemmer nesten å fyre med ved. Det minste soverommet er satt til 17,5C. Med varmerør støpt ned i betong hadde jeg sett for meg en del svingninger i temperaturen, men det ligger normalt mellom 17,2 og 17,9. i gangen varierer det noe mer, men den er også mye mer påvirket av kulderas ned trappa, og hvor mye vi fyrer i etasjen over.


Det er omtrent så langt jeg har kommet foreløpig.

Planen er å jobbe med teknisk rom utover vinteren, og forhåpentlig få opp litt mer av anlegget. Alt ligger egentlig klart, det eneste jeg mangler, er nevnte varmeveksler, litt mer isolasjon til tanken, og en enveisventil som går feil vei. Denne skal hindre selvsirkulasjon mellom tanken i kjelleren, og peisen i 1. et. Enda en sånn liten detalj som ikke er så lett å vite at man skal tenke på.

Takk for beskrivelsen av prosjektet ditt! Det er interessant lesning for en som meg som siden innflytting i hus fra -76 for 8 år siden har gått "svanger" med planer om både vannbåren gulvvarme og balansert ventilasjon. Jeg har bare såvidt begynt ved å undermotere gulvvarmerør og varmefordelingsplater for spisestue i forbindelse med oppussing av kjellerrommet under; men nå er vi i gang med et lite tilbygg, så fra ca. årsskiftet og utover blir det litt mer fart i gulvvarmebiten, og etterhvert også ventilasjonen. Derfor har jeg etterhvert brukt, og bruker fremdeles, en del tid på å tråle nettet og spesielt dette forumet etter andres erfaringer og prosjektbeskrivelser. Det er interessant lesing, så takk til alle som tar seg tid til å både fortelle og "tenke høyt" her! 

Bare hyggelig

Legg gjerne ut litt om ditt eget prosjekt også.

Undermontering vil nok fungere litt dårlig her, da det er 12 cm støpt etasjeskille, og så vanlig plankegulv oppå der. For badet, hvor det er støpt gulv og fliser, har jeg vurdert om det kunne hatt noe for seg å montere oppunder taket. Teknisk rom er rett under, så jeg ser ikke bort fra at det kunne fungert, men det får i såfall bli en eller annen annen gang.

Ventilasjon skal på plass her også, men det har jeg ikke brydd meg om å lage noe eget prosjekt ut av.

Undermontering var av rent praktiske hensyn - det fristet overhodet ikke å rive opp 45 kvadratmeter med relativt nyslipt parkett (original fra byggeår - så ikke så ille ut på visningen som ved overtakelse!), og siden vi uansett hadde planer om oppussing av de to kjellerrommene som ligger eksakt under spisestue og stue så ble det løsningen.

Da vi rev ned taket i det første rommet i kjelleren fikk jeg meg en liten, men positiv overraskelse, for parketten var 23mm selvbærende parkett limt rett på bjelkelag, så når det først var snakk om undemontering kunne det knapt blitt bedre. (Da vi rev ned taket i kjellerrommet drysset det ned både det ene og det andre, blant annet litt avkapp av parketten og leggeanvisningen... "rent bygg" som begrep var vel ikke oppfunnet engang da.)

Hva er konklusjonen på varme fra vvb til gulvvarme?
Tenker å bygge budsjett vbv i garasjen som skal bygges neste år!
Nedstøpte rør til 1-2 kurser, vvb koblet til trykktank og shunt/ pumpe.......skal se om.jeg klarer å komme under 10000......Helst billigere.......
Ca100 m rør: 1000kr, pumpe/shunt/ thermostat 2700kr,trykktank 400kr, varmekilde vvb 1500 kr....
.......dette er det jeg tror jeg trenger av materiell....

Ser at Biltema også har 22 mm pexrør, tro om det kan brukes?

Funker helt brillefint. Den lille tanken på 20 liter er jo i praksis knapt noe som helst buffer, så den går fort tom når det tas ut en del, men ved mer eller mindre kontinuerlig drift, går det helt fint her.
Husk å regne litt på det før du vurderer gulvvarme i garasjen. Jeg droppet det. 50 kvm garasje med 10 cm tykt gulv blir 50 m3 betong. Betong har ca. samme varmekapasitet som vann, så for hver 1 C økning i garasjegulvet, ville det bety 6,66C reduksjon i tanken (750 liter). Midt på vinteren kan det fort være snakk om at gulvet må heves minst 30C før det blir snakk om noe særlig varme. Altså 200C reduksjon i tanken, hvilket jo ikke vil gå så bra. Da blir det mye fyring og lang ventetid før det blir lunk i garasjen. Da tror jeg en viftekonvektor vil fungere mye bedre til min bruk.

Det som ikke er med på bildene, er kursen opp til viftekonvektoren. Den styres altså ved at den skrur seg på når det kommer varmt vann. Flow styres på akkurat samme måte som til gulvvarme. Nå sitter jeg i sofaen, en halvmeter unna viftekonvektoren, og kan såvidt høre at det suser i den. Selv med nattsenking, der den ikke jobber mellom 21 og 06, så er det alltid lunt og godt i stua/1. et når jeg kommer ruslende en drøy time senere. Da står viftekonvektoren på laveste hastighet, og sirkulasjonspumpa på 5/6 watt (auto adapt). Det er altså en del å gå på, både med å sette start tidligere på natta, øke sirkulasjon, og øke viftehastigheten. Det er åpent ut mot kjøkkenet, men jeg har fortsatt planer om en radiator der også. Ved 35C turtemp, bør den gi rundt 300 watt ved 20C romtemperatur. Mer ved lavere temperatur.
Skulle dette bli snaut, så er det mulig å montere viftekonvektor i trappa nede, og også en i ytre gangen i 1. et.

frodes Sunday, November 30, 2014

50 kvm garasje med 10 cm tykt gulv blir 50 m3 betong.

Noengang spilt Indiana Jones and the Fate of Atlantis? Hørt om Platons "tenfold numbering error"?  ;D

http://en.wikipedia.org/wiki/Indiana_Jones_and_the_Fate_of_Atlantis

edit: men resten av regnestykket (5000 liter / 750 liter) ser ut som det stemmer likevel.