2,041
11
1
Vannbåren varme i oppkjørsel - utnyttelse av overskuddsvarme
2
0
Hei!
Jeg har en tanke om å etterhvert asfaltere oppkjørselen min, og har lyst å legge rør for vannbåren varme under asfaltdekket for oppvarming/tining vinterstid.
Huset har allerede vannbåren varme i alle rom, med luft/vann-varmepumpe samt dobbel varmtvannstank. Teknisk rom, hvor alt dette står, har en konstant temperatur på noe over 30 grader. Altså er det mye varme her som jeg ikke får utnyttet på noen spesiell måte...
Idéen min er som følger:
Jeg tenker å lage til et system utenfor den eksisterende vannbårne varmen slik at oppvarmingen av innkjørselen blir i et eget lukket system. Vil jeg kunne utnytte varmen i teknisk rom med en varmeveksler i fornuftig størrelse, og en sirkulasjonspumpe, effektivt nok til å kunne holde innkjørselen isfri?
Grunnen til at jeg vil gjøre det sånn, er at jeg ikke ønsker å være avhengig av å passe på frostvæskeinnhold i vannet i øvrig anlegg, samt at jeg ikke vil risikere å tappe ned hele anlegget om det skulle gå hull på rørslyngen i oppkjørselen. Om dette er mulig å få på en effektiv måte, er det jo forsåvidt "gratis" å holde det fritt for is
Feltet jeg vil holde isfritt er kanskje 40 kvadrat.
Kommentarer eller innspill tas imot med stor takk :)
Jeg har en tanke om å etterhvert asfaltere oppkjørselen min, og har lyst å legge rør for vannbåren varme under asfaltdekket for oppvarming/tining vinterstid.
Huset har allerede vannbåren varme i alle rom, med luft/vann-varmepumpe samt dobbel varmtvannstank. Teknisk rom, hvor alt dette står, har en konstant temperatur på noe over 30 grader. Altså er det mye varme her som jeg ikke får utnyttet på noen spesiell måte...
Idéen min er som følger:
Jeg tenker å lage til et system utenfor den eksisterende vannbårne varmen slik at oppvarmingen av innkjørselen blir i et eget lukket system. Vil jeg kunne utnytte varmen i teknisk rom med en varmeveksler i fornuftig størrelse, og en sirkulasjonspumpe, effektivt nok til å kunne holde innkjørselen isfri?
Grunnen til at jeg vil gjøre det sånn, er at jeg ikke ønsker å være avhengig av å passe på frostvæskeinnhold i vannet i øvrig anlegg, samt at jeg ikke vil risikere å tappe ned hele anlegget om det skulle gå hull på rørslyngen i oppkjørselen. Om dette er mulig å få på en effektiv måte, er det jo forsåvidt "gratis" å holde det fritt for is
Feltet jeg vil holde isfritt er kanskje 40 kvadrat.
Kommentarer eller innspill tas imot med stor takk :)
Men jeg ville sett litt på om du kan isolere det vannbårne systemet mer slik at du ikke får så høy temperatur i det tekniske rommet, så kan du bruke en væske/væske varmeveksler for å holde litt temperatur på den utvendige sløyfen.
Skal du legge glykol krets så kombiner dette med vakuum solfangere.
Selv om du skulle tine oppkjørselen fra varmepumpa, ikke fra varmlufta i rommet, så må du ha en varmeveksler til en egen, isolert krets, med glykol i vannet og egen sirkulasjonspumpe. HSt nevner solfangere - det kan nok hjelpe til for å få en tjuvstart på våren, men du har ikke mye nytte av dem når snøen kommer lavende ned i desember og januar og legger seg både på oppkjørselen og på solfangerne... Skal du satse på solfangere til vintersbruk må du vinkle dem opp fra taket så de har sjans til å komme over snøen, og dessuten blir vinklet mer mot sola. Og hvis du bor på et vindffullt sted bør du avstive dem svært grundig!
Jeg tror ikke man trenger rare temperaturen på glykolen for å få tint bort is, med varmeveksler, ventil og temperaturmåler på glykolkretsen kan man selv velge hvor mye effekt som skal brukes til is-smelting.
Overskuddsvarmen fra teknisk rom får du se på som en annen utfordring, det er ikke nok energi der til å tine noe innkjørsel, prøv heller å isolere alle rørene om de ikke allerede er isolerte.
Dette gjekder uansett om vi snakker om løs snø eller hardpakket snø/is med samme vekt men mye mindre volum.
Likevel vet vi alle, som det også er nevnt høyere oppe i tråden, at der vi går/kjører på snøen og pakker den sanmmen, der blir det liggende som is-spor mye lengre utover våren.
Kan noen gi en god forklaring på hvorfor snø smelter raskere enn sammen vekt is eller hardpakket snø? For vanlige isolasjonmaterialer er hovedregelen at jo mere luft i materialet, jo mindre varmeledningsevne. Etter det skulle man jo tro at de ytterste/øverste lag av snøen ville isolere lagene innenfor/under mot varmen, men det virker jo nærmest som det er motsatt med snø og is!