Det er nok ganske varierende hvor stor reaktiv effekt hver enkelt el-bil lader produserer. Fellestrekket for de alle er at den reaktive effekten er høyest i begynnelsen av ladeprosessen, hvor den etter hvert vil reduseres. Det er også et ønske at alle el-bil-produsenter etterstreber å ha en så lav reaktiv effekt som mulig.
En god del el-bil eiere må installere egen 400V trafo for å kunne lade el-bilen hjemme. Selv om el-bilen gjerne har en lav reaktiv effekt, vil trafoen igjen øke den reaktive effekten ut på strømnettet, i langt større grad enn hva el-bilen produserer alene.
Pr i dag er ikke dette et veldig stort problem, men problemet vil eskalere etter hvert som hurtiglading blir mer utbredt.
Jeg vil heller selv kunne velge om bilen skal lades og vv nedprioriteres.
Valgmulighetene vil være der med AMS, men det vil også ligge en del automatikk i bunn som vil trigges automatisk. Planene for AMS er at el-bil skal lades på natten. Dersom du velger å lade el-bilen på dagtid, så vil antagelig nettleverandøren ta seg ekstra betalt for dette i fremtiden, selv om du nedprioriterer VV-berederen. Spørsmålet er hvordan nettselskapene vil strukturere nye tariffer i fremtiden, når AMS er tatt i bruk over hele landet. Som nevnt har det vært diskutert å innføre egne el-bil-tariffer.
Jeg tviler sterkt på at det blir forskjellsbehandling for elbiler og andre laster. Påvirkningen på nettet er den samme om man bruker 20 kW på masse forskjellige ting enn om man bruker 20 kW på lading av elbil. Systemet slik det er implementert i Fredrikstad er nok nært det som blir resultatet.
Effekt-tariffen påvirker biler som Renault Zoe mest, den har mulighet for å lade med 22 kW hjemme, og den har såpass lav rekkevidde at man innimellom trenger å lade på dagen. Har man god nok rekkevidde er det ikke noe problem, da lader man på natten med 3,3 kW mens annet forbruk er lavt, slik at ladingen ikke øker makseffekten. Så klart har man også utfordringer rundt hytter, men også her bør ikke ladingen ha stor påvirkning på natten.
eydybdal - en ting som du sier feil hele tiden er "hurtiglading". Dette er ikke noe man gjør hjemme. Man kan ha vanlig saktelading på 3,3 eller 6,6 kW, eller semihurtiglading på 11 eller 22 kW, men hurtiglading (40+ kW) er noe som er forbeholdt spesielle stasjoner utenfor hjemmet.
Påvirkningen på hurtiglading vil være helt minimal, da storforbrukere allerede betaler for effekt. Det kan faktisk bli billigere å hurtiglade om mer av effekttariffen lempes over på vanlige forbrukere.
Renault Zero med 22 kw. Med en avgift på 107,- kr/KW,mnd blir det 2354.-i effekt avgift på å bruke lader. + strøm avgift. Da er det like greit å kjøre en liten Toyota med bensinmotor? Så innføring av de nye strøm målerne er innføring av effekt avgift over hele landet?
Nei, det er opp til hvert enkelt nettselskap. Og så er det standarder på gang, slik at tariffene blir mest mulig likt beregnet for alle nettselskap. For ordens skyld, dette er ikke en avgift, men en ny måte å beregne de kostnaden med å få levert kraft og effekt til husveggen!
Renault Zero med 22 kw. Med en avgift på 107,- kr/KW,mnd blir det 2354.-i effekt avgift på å bruke lader. + strøm avgift. Da er det like greit å kjøre en liten Toyota med bensinmotor? Så innføring av de nye strøm målerne er innføring av effekt avgift over hele landet?
Dette blir avhengig av måleperioden. En Zoe 22kW lades fra 0 til 80% på ca 1 time. Avbryter du på 75% er du trygt innenfor en måleperiode på 1 time. Imidlertid kommer jo dette i tillegg til resten av huset. Med et slikt regime blir det kanskje mindere spørsmål etter høyeffektlading hjemme? Å redusere effektuttaket er jo også hensikten.
Strømnettet har fungert greit lenge men møter idag og fremover endel utfordringer. Disse er fortetting og befolkningsvekst i endel områder, fjerning av oljefyr og redusert fyring med ved, sanntidsvarmere av varmt vann, induksjonstopper, ladbare biler, snøsmelte anlegg og generell forventning om høyere komfort som hyppigere og lengre dusjer og høyere innetemperatur. Dersom vi lar denne utviklingen gå utemmet med fast nettleie og lav strømpris vil det føre til et voldsomt investeringsbehov i nettet. Ved å prise effektuttaket oppnår man at forbrukere tilpasser seg slik at behovet for utbygging minsker samtidig som man henter inn penger til den utbygging som allikevel er nødvendig. AMS målere gjør det mulig å identifisere effektuttaket slik at slik prising kan gjennomføres og jeg tror vi som forbrukere må ta denne utviklen som gitt. Det er rett og slett lite meningsfyllt å kjempe imot da det vil førre til en unødig høy nettleie for alle om ikke noen mekanismer trer inn og begrenser utviklingen. Hvorvidt prisingen av effektuttak tar utgangspunkt i halvtimes eller times midling av forbruk, høye priser på gitte tider av døgnet eller annet tror jeg vil gå seg litt til over tid ettersom man leter etter mest mulig hensiktsmessige modeller.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Enig i at et effektledd må inn, men hvordan er det ment at jeg som forbruker skal kunne justere mitt forbruk? Eydybdal antyder at AMS skal kontrollere elbillading vha pilottonen. Hva med vannvarmer, gulvvarme, gjennomstrømningsvannvarmeren og komfyren - et helt orkester?
Ser ut til å bli en ny smarthusindustri dette, et planleggende selvlærende system for best mulig glatting av effekt. En får kanskje vvb på 500-1000 liter og gamle bilbatterier i garasjen som ladebuffer? Er gamle li-ion farlige ved brann?
Enig i at et effektledd må inn, men hvordan er det ment at jeg som forbruker skal kunne justere mitt forbruk? Eydybdal antyder at AMS skal kontrollere elbillading vha pilottonen. Hva med vannvarmer, gulvvarme, gjennomstrømningsvannvarmeren og komfyren - et helt orkester?
Ser ut til å bli en ny smarthusindustri dette, et planleggende selvlærende system for best mulig glatting av effekt. En får kanskje vvb på 500-1000 liter og gamle bilbatterier i garasjen som ladebuffer? Er gamle li-ion farlige ved brann?
Det blir nok ikke styring av elbillading via pilotsignalet med det første. For det første trenger man da en ladestasjon som benytter seg av dette, mens det meste av lading i dag foregår via vanlig stikkontakt og industrikontakter. For det andre vil AMS og ladestasjonen måtte kommunisere. Dette er så vidt jeg vet ikke i nærheten av å bli implementert.
På kort sikt blir det nok opp til den enkelte huseier å tilpasse seg systemet. Det finnes vel mange smarthus løsninger som kan tas i bruk, men det enkleste er vel timere og slikt for å fordele forbruket utover døgnet.
Når det gjelder gamle li-ion batterier så *kan* de være brannfarlig. Dette kommer helt an på faktisk implementasjon. Tar man en elbil-batteripakke og bruker den stort sett som den er, så er nok sannsynligheten for brann minimal. Disse batteripakkene er stort sett laget med ganske stabile li-ion varianter, og så har man sikringer på hver celle, brannisolering, osv.
Jeg tror nok det er de færreste som kommer til å lage seg sitt eget batteri-system, men man vil nok se at løsninger som Tesla Powerwall blir mer vanlige: http://www.teslamotors.com/no_NO/powerwall
Det skrives mye om AMS og effekttilpasning. Ingen synes imidlertid å vite noe særlig om hvordan dette er tenkt å funger - i eksisterende husinstallasjoner.
Tesla Powerwall et pt bare begynnelsen på en batteriløsning. Powerwall =batteri, men solpaneler, vindturbin, saktelading fra nettet , styrelogikk og ikke minst egnet inverter tilbake til 230V synes pt ikke å være del av "pakka"?
Er en som har bygget om batteripakka fra Leaf til huspakke. Pt regner han ikke med å nå brake-even innenfor utstyrets levetid.
En god del el-bil eiere må installere egen 400V trafo for å kunne lade el-bilen hjemme. Selv om el-bilen gjerne har en lav reaktiv effekt, vil trafoen igjen øke den reaktive effekten ut på strømnettet, i langt større grad enn hva el-bilen produserer alene.
Pr i dag er ikke dette et veldig stort problem, men problemet vil eskalere etter hvert som hurtiglading blir mer utbredt.
Valgmulighetene vil være der med AMS, men det vil også ligge en del automatikk i bunn som vil trigges automatisk. Planene for AMS er at el-bil skal lades på natten. Dersom du velger å lade el-bilen på dagtid, så vil antagelig nettleverandøren ta seg ekstra betalt for dette i fremtiden, selv om du nedprioriterer VV-berederen. Spørsmålet er hvordan nettselskapene vil strukturere nye tariffer i fremtiden, når AMS er tatt i bruk over hele landet. Som nevnt har det vært diskutert å innføre egne el-bil-tariffer.
Effekt-tariffen påvirker biler som Renault Zoe mest, den har mulighet for å lade med 22 kW hjemme, og den har såpass lav rekkevidde at man innimellom trenger å lade på dagen. Har man god nok rekkevidde er det ikke noe problem, da lader man på natten med 3,3 kW mens annet forbruk er lavt, slik at ladingen ikke øker makseffekten. Så klart har man også utfordringer rundt hytter, men også her bør ikke ladingen ha stor påvirkning på natten.
eydybdal - en ting som du sier feil hele tiden er "hurtiglading". Dette er ikke noe man gjør hjemme. Man kan ha vanlig saktelading på 3,3 eller 6,6 kW, eller semihurtiglading på 11 eller 22 kW, men hurtiglading (40+ kW) er noe som er forbeholdt spesielle stasjoner utenfor hjemmet.
Påvirkningen på hurtiglading vil være helt minimal, da storforbrukere allerede betaler for effekt. Det kan faktisk bli billigere å hurtiglade om mer av effekttariffen lempes over på vanlige forbrukere.
Nei, det er opp til hvert enkelt nettselskap. Og så er det standarder på gang, slik at tariffene blir mest mulig likt beregnet for alle nettselskap.
For ordens skyld, dette er ikke en avgift, men en ny måte å beregne de kostnaden med å få levert kraft og effekt til husveggen!
Dette blir avhengig av måleperioden. En Zoe 22kW lades fra 0 til 80% på ca 1 time. Avbryter du på 75% er du trygt innenfor en måleperiode på 1 time. Imidlertid kommer jo dette i tillegg til resten av huset. Med et slikt regime blir det kanskje mindere spørsmål etter høyeffektlading hjemme? Å redusere effektuttaket er jo også hensikten.
Disse er fortetting og befolkningsvekst i endel områder, fjerning av oljefyr og redusert fyring med ved, sanntidsvarmere av varmt vann, induksjonstopper, ladbare biler, snøsmelte anlegg og generell forventning om høyere komfort som hyppigere og lengre dusjer og høyere innetemperatur.
Dersom vi lar denne utviklingen gå utemmet med fast nettleie og lav strømpris vil det føre til et voldsomt investeringsbehov i nettet.
Ved å prise effektuttaket oppnår man at forbrukere tilpasser seg slik at behovet for utbygging minsker samtidig som man henter inn penger til den utbygging som allikevel er nødvendig.
AMS målere gjør det mulig å identifisere effektuttaket slik at slik prising kan gjennomføres og jeg tror vi som forbrukere må ta denne utviklen som gitt. Det er rett og slett lite meningsfyllt å kjempe imot da det vil førre til en unødig høy nettleie for alle om ikke noen mekanismer trer inn og begrenser utviklingen. Hvorvidt prisingen av effektuttak tar utgangspunkt i halvtimes eller times midling av forbruk, høye priser på gitte tider av døgnet eller annet tror jeg vil gå seg litt til over tid ettersom man leter etter mest mulig hensiktsmessige modeller.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ser ut til å bli en ny smarthusindustri dette, et planleggende selvlærende system for best mulig glatting av effekt. En får kanskje vvb på 500-1000 liter og gamle bilbatterier i garasjen som ladebuffer? Er gamle li-ion farlige ved brann?
Det blir nok ikke styring av elbillading via pilotsignalet med det første. For det første trenger man da en ladestasjon som benytter seg av dette, mens det meste av lading i dag foregår via vanlig stikkontakt og industrikontakter. For det andre vil AMS og ladestasjonen måtte kommunisere. Dette er så vidt jeg vet ikke i nærheten av å bli implementert.
På kort sikt blir det nok opp til den enkelte huseier å tilpasse seg systemet. Det finnes vel mange smarthus løsninger som kan tas i bruk, men det enkleste er vel timere og slikt for å fordele forbruket utover døgnet.
Når det gjelder gamle li-ion batterier så *kan* de være brannfarlig. Dette kommer helt an på faktisk implementasjon. Tar man en elbil-batteripakke og bruker den stort sett som den er, så er nok sannsynligheten for brann minimal. Disse batteripakkene er stort sett laget med ganske stabile li-ion varianter, og så har man sikringer på hver celle, brannisolering, osv.
Jeg tror nok det er de færreste som kommer til å lage seg sitt eget batteri-system, men man vil nok se at løsninger som Tesla Powerwall blir mer vanlige: http://www.teslamotors.com/no_NO/powerwall
Tesla Powerwall et pt bare begynnelsen på en batteriløsning. Powerwall =batteri, men solpaneler, vindturbin, saktelading fra nettet , styrelogikk og ikke minst egnet inverter tilbake til 230V synes pt ikke å være del av "pakka"?
Er en som har bygget om batteripakka fra Leaf til huspakke. Pt regner han ikke med å nå brake-even innenfor utstyrets levetid.