Ser flere her opererer med tilbakebetalingstider på 3-7 år. Eg lagde eit kjapt regneark som viser de ulike kostnadselement som kan være aktuelle. Me de tall eg la inn kjem eg til 12 år tilbakebetalingstid sjølv med gratis ved. Og gratis ved har ein aldri, alternativet er jo alltid å selge den, så alternativ kost for det bør alltid reknes med. Regnearket er vedlagt.
Korleis kalkulerer leverandørene disse kostnadene og eventuelle besparelser?
Regnestykket ditt er interessant, men litt feil sammenlignet med de tall vi bruker. 1. Strømpris på 1kr/kwh er ikke realistisk. Vi betalte 1kr68 på toppnotering i vinter, og selv etter MASSIVE nedjusteringer, er prisen fortsatt 92øre pr kw. Husk at man bruker mest når strømmen er som dyrest. I tilleggg kan man legge inn hva man TROR er energipris framover, framtiden er det ingen som kan spå om, men at den blir lavere enn i dag, tror iaf ikke jeg. 2. 500kr/kbm for ved, er for høyt. Vi lager veden av virke vi får, men som er lite / ikke salgbart. Regner vi en snittpris på 200-300kr/kbm er vi ca i rett område. Husk at dette er for FASTMASSE virke, ikke løst virke. Altså gir dette en energipris på 300kr/kbm/2300kwh/kbm = 0,13kr pr kwh. 3. Avskrivningene mener jeg er for lave på varmepumpe. Jeg har aldri vært borti et varmepumpe anlegg som har vart i 20 år. Du har heller ikke tatt høyde for servicekostnader. Dette er ikke tilstede i praksis på elkasett, det er ganske lavt på et vedfyrt anlegg, og vesentlig høyere på en varmepumpe. Det er også større risiko knyttet til varmepumpen, siden den er smekk full av høytrykkskompressorer, kretskort, transformatorer mv. Dette er til dels følsomme saker, som det koster mye å få havari på. 4. Jeg mener kostnaden din er for lav for et varmepumpeanlegg, og for høye for et vedfyrt sentral anlegg. Slå av 50 000kr på vedanlegget og legg til 50 000kr på varmepumpeanlegget, så er du der Varmepumpe var aldri et alternativ for oss. Vi har høytemp. Radiatorer, og tilskuddet av strøm ville blitt for stort. Eller sagt på en annen måte, besparelsen ville ikke stått i forhold til investeringen.
Det er klart, svaret blir kva vi putter inn i regnestykket. Mitt poeng at at ein bør setja opp beregningar, og ikkje kun synse og høre på leverandører. Eg har og rimeleg ved, og vurderer fyringsanlegg, men eg får ikkje reknestykket til å gå oppi favør av fyringsanlegg. Kva beregninger har du gjort i ditt tilfelle? Har du fått beregningar fra nokon leverandører?
Synes at argumentasjonen din ikkje er spesielt nyansert, ser mest ut som du vil ha vedfyrt anlegg til å ha mykje betre økonomi enn varmepumpe. Kva ville el. tilskuddet blitt med 50ºC varmt vatn ut? Kor mange veker måtte dere kjørt el. kassett i tillegg pr. år?
At kjeleanlegg har mykje lengre levetid en varmepumpe trur nok ikkje eg, det er nok ein del mikk-makk der også, pumper,elektronikk, vifter etc. som også går i stykker, men litt meir leamikk er dei i ei vp.. Så er det jo ikkje brennkammerplater og vifter i røykgassen som brenn opp i ei vp., så heilt ulikt er det vel ikkje.
Det er vel ingen som trur at straumprisen går mykje opp dei neste åra, men kven veit. Meir nedbør og høgare temperatur gjer iallefall ikkje at prisen aukar.
Vedlikehold har eg tatt med i kalkylen, dog med samme verdi for dei to typane anlegg.
Mulig innkjøpspris for vedfyrt anlegg er for høgt, men for vp. er det vel relativt korrekt. Ei enkel vp. med vv. prioritering får ein fra 30 000 og oppover, så billig kan ein gjera det og. Men du har jo fått pris på noko under 200 000,- så da er ein kjapt oppe i 200 000,- før det er ferdig. For eit nytt anlegg måtte ein jo hatt pipe i tilegg.
Temperatur er relevant nok i mange tilfelle, å skifte ut radiatorer i samme slengen for å kunne benytte lavtemp. vatn medfører jo mykje høgare investeringskost.
I linken under brukes 15 års økonomik levetid på vedfyrte anlegg, kanskje det er meir korrekt også for vp.?
Det som jeg syns ser ut til å være problemet med slike regnestykker er hva vedkommende som setter opp regnestykket ØNSKER at svaret skal bli! Ofte har man en interesse for enten det ene eller det andre, og setter opp premissene slik at svaret blir slik man hadde "håpet" Man tar rett og slett og argumenterer for sin egen interesse ovenfor seg selv og den bedre halvdel slik at man får det slik man vil, selvfølgelig... også når man setter opp slike regnestykker :)
Også ville jeg satt opp enda et punkt i regnestykket over her... komfort, sier ikke mer! :D
Eg er heilt enig med deg, ein fargar verdiar og antagelser slik at dei samsvarar med det resultat ein vil ha eller forventar, eg er nok ikkje betre enn nokon annan der, men eg set iallefall min antagelser opp mot kvarandre, så kan andre slakta dei.
Komfort er tatt med, alle alternativa bruker nøyaktig samme energimengde, med 40 000 kWh til oppvarming må det jo bli litt komfort!
Tilskudd fra Enova burde også vært med, 20% og inntil 10 000 kr. for vv. vp.
En kommentar til dette med bruk av rørleggere og påslag.
Det er enkelte rørleggere i landet som er mye mer fokusert på varmeanlegg enn andre. Det var i sin tid såkalte AVI-installatører (Anbefalte Varmeinstallatører) som var i ferd med å vokse frem. Dessverre har arbeidet på dette området stagnert litt. Dette får seg forhåpentligvis en ny "boost" nå som den nye Varmenormen er på trappene (verktøy for rørleggere/installatører som arbeider med varmefaget).
Når det gjelder påslaget til rørlegger så er jo det klart at det kan føles rart. SGP har alt sitt salg gjennom rørleggere, men vi ser jo at salget først og fremst kanaliseres gjennom de installatører som har et fornuftig påslag på våre varer. En må imidlertid tenke på at en rørlegger formelt sett har et betydelig større garanti og funksjonsansvar enn det en produktleverandør har - og dette har en verdi (bør ha en verdi) for sluttkunden.
Når det gjelder åpent ekspansjonskar: Husk at dette kun gjelder dersom du har brønnvann (og er avhengig av strøm for å få nødkjøle-spiralene til å fungere). Dersom du har brønnvann skal du ha åpen ekspansjon, og løsningen er da å sette et åpent kar på loftet (en forferdelig dårlig løsning synes jeg, og SGP var da også i sin tid en av foregangsbedriftene som innførte lukket ekspansjon på markedet i Norge). Regelen er i stor grad utdatert og burde vært endret slik jeg ser det - i hvert fall i lys av øvrige krav til fyrrom for en vedkjele.
mvh,
Jo Helge Gilje (ansatt i SGP Varmeteknikk -www.sgp.no)
Signatur
SGP Varmeteknikk AS - engros-leverandør av VVS utstyr til installatører
Når det gjelder åpent ekspansjonskar: Husk at dette kun gjelder dersom du har brønnvann (og er avhengig av strøm for å få nødkjøle-spiralene til å fungere). Dersom du har brønnvann skal du ha åpen ekspansjon, og løsningen er da å sette et åpent kar på loftet (en forferdelig dårlig løsning synes jeg, og SGP var da også i sin tid en av foregangsbedriftene som innførte lukket ekspansjon på markedet i Norge). Regelen er i stor grad utdatert og burde vært endret slik jeg ser det - i hvert fall i lys av øvrige krav til fyrrom for en vedkjele.
Aventa bruker vel med åpent ekspansjonkar på sjølve tanken og ikkje oppe i etasjane?
Det er ikke mulig å benytte et åpent ekspansjonskar annet enn over øverste punkt i anlegget (med mindre en har åpne pumpestyrte kar - som også finnes, men dette er ikke vanlig i mindre installasjoner). Dersom ekspansjonskaret står under høyeste punkt vil karet overstrømmes og vann vil flyte ut inntil øverste punkt i anlegget er på høyde med ekspansjonskaret.
mvh,
Jo Helge Gilje ansatt i SGP Varmeteknikk AS - www.sgp.no
Signatur
SGP Varmeteknikk AS - engros-leverandør av VVS utstyr til installatører
...........Temperatur er relevant nok i mange tilfelle, å skifte ut radiatorer i samme slengen for å kunne benytte lavtemp. vatn medfører jo mykje høgare investeringskost...........
Vi har radiatoranlegg, ettrørs fra 1984 og lavtemperatur, ved å skifte ut en radiator med viftekonvektor så har vi nok varme i huset med turtemp opp mot 50 grader noe som ikke har vært mulig uten vk'n.
Eg lagde eit kjapt regneark som viser de ulike kostnadselement som kan være aktuelle.
Me de tall eg la inn kjem eg til 12 år tilbakebetalingstid sjølv med gratis ved.
Og gratis ved har ein aldri, alternativet er jo alltid å selge den, så alternativ kost for det bør alltid reknes med.
Regnearket er vedlagt.
Korleis kalkulerer leverandørene disse kostnadene og eventuelle besparelser?
vv - fyrkjel.xls
1. Strømpris på 1kr/kwh er ikke realistisk. Vi betalte 1kr68 på toppnotering i vinter, og selv etter MASSIVE nedjusteringer, er prisen fortsatt 92øre pr kw. Husk at man bruker mest når strømmen er som dyrest. I tilleggg kan man legge inn hva man TROR er energipris framover, framtiden er det ingen som kan spå om, men at den blir lavere enn i dag, tror iaf ikke jeg.
2. 500kr/kbm for ved, er for høyt. Vi lager veden av virke vi får, men som er lite / ikke salgbart. Regner vi en snittpris på 200-300kr/kbm er vi ca i rett område. Husk at dette er for FASTMASSE virke, ikke løst virke. Altså gir dette en energipris på 300kr/kbm/2300kwh/kbm = 0,13kr pr kwh.
3. Avskrivningene mener jeg er for lave på varmepumpe. Jeg har aldri vært borti et varmepumpe anlegg som har vart i 20 år. Du har heller ikke tatt høyde for servicekostnader. Dette er ikke tilstede i praksis på elkasett, det er ganske lavt på et vedfyrt anlegg, og vesentlig høyere på en varmepumpe. Det er også større risiko knyttet til varmepumpen, siden den er smekk full av høytrykkskompressorer, kretskort, transformatorer mv. Dette er til dels følsomme saker, som det koster mye å få havari på.
4. Jeg mener kostnaden din er for lav for et varmepumpeanlegg, og for høye for et vedfyrt sentral anlegg. Slå av 50 000kr på vedanlegget og legg til 50 000kr på varmepumpeanlegget, så er du der
Varmepumpe var aldri et alternativ for oss. Vi har høytemp. Radiatorer, og tilskuddet av strøm ville blitt for stort. Eller sagt på en annen måte, besparelsen ville ikke stått i forhold til investeringen.
Mitt poeng at at ein bør setja opp beregningar, og ikkje kun synse og høre på leverandører.
Eg har og rimeleg ved, og vurderer fyringsanlegg, men eg får ikkje reknestykket til å gå oppi favør av fyringsanlegg.
Kva beregninger har du gjort i ditt tilfelle?
Har du fått beregningar fra nokon leverandører?
Synes at argumentasjonen din ikkje er spesielt nyansert, ser mest ut som du vil ha vedfyrt anlegg til å ha mykje betre økonomi enn varmepumpe.
Kva ville el. tilskuddet blitt med 50ºC varmt vatn ut?
Kor mange veker måtte dere kjørt el. kassett i tillegg pr. år?
Sjølv med dine verdier kjem eg i 8 år tilbakebetalingstid.
Det er ikkje uten grunn at biobrenselanlegg for bønder og skogeigarar kan få store tilskudd til installering, det er fordi det er dårlig økonomi i det utan.
(http://www.innovasjonnorge.no/Documents/Landbruk/Retningslinjer%20for%20%20bioenergiprogrammet%202011.pdf?epslanguage=no)
At kjeleanlegg har mykje lengre levetid en varmepumpe trur nok ikkje eg, det er nok ein del mikk-makk der også, pumper,elektronikk, vifter etc. som også går i stykker, men litt meir leamikk er dei i ei vp..
Så er det jo ikkje brennkammerplater og vifter i røykgassen som brenn opp i ei vp., så heilt ulikt er det vel ikkje.
Det er vel ingen som trur at straumprisen går mykje opp dei neste åra, men kven veit. Meir nedbør og høgare temperatur gjer iallefall ikkje at prisen aukar.
Vedlikehold har eg tatt med i kalkylen, dog med samme verdi for dei to typane anlegg.
Mulig innkjøpspris for vedfyrt anlegg er for høgt, men for vp. er det vel relativt korrekt. Ei enkel vp. med vv. prioritering får ein fra 30 000 og oppover, så billig kan ein gjera det og.
Men du har jo fått pris på noko under 200 000,- så da er ein kjapt oppe i 200 000,- før det er ferdig.
For eit nytt anlegg måtte ein jo hatt pipe i tilegg.
Temperatur er relevant nok i mange tilfelle, å skifte ut radiatorer i samme slengen for å kunne benytte lavtemp. vatn medfører jo mykje høgare investeringskost.
I linken under brukes 15 års økonomik levetid på vedfyrte anlegg, kanskje det er meir korrekt også for vp.?
Ellers ein del relevante tall her:
http://www.gronnvarme.no/rapporter/Rapport_bioerfaring_BU-SND-Fylkesmannen_Hedmark.pdf
Det som jeg syns ser ut til å være problemet med slike regnestykker er hva vedkommende som setter opp regnestykket ØNSKER at svaret skal bli! Ofte har man en interesse for enten det ene eller det andre, og setter opp premissene slik at svaret blir slik man hadde "håpet"
Også ville jeg satt opp enda et punkt i regnestykket over her... komfort, sier ikke mer! :D
Komfort er tatt med, alle alternativa bruker nøyaktig samme energimengde, med 40 000 kWh til oppvarming må det jo bli litt komfort!
Tilskudd fra Enova burde også vært med, 20% og inntil 10 000 kr. for vv. vp.
En kommentar til dette med bruk av rørleggere og påslag.
Det er enkelte rørleggere i landet som er mye mer fokusert på varmeanlegg enn andre. Det var i sin tid såkalte AVI-installatører (Anbefalte Varmeinstallatører) som var i ferd med å vokse frem. Dessverre har arbeidet på dette området stagnert litt. Dette får seg forhåpentligvis en ny "boost" nå som den nye Varmenormen er på trappene (verktøy for rørleggere/installatører som arbeider med varmefaget).
Når det gjelder påslaget til rørlegger så er jo det klart at det kan føles rart. SGP har alt sitt salg gjennom rørleggere, men vi ser jo at salget først og fremst kanaliseres gjennom de installatører som har et fornuftig påslag på våre varer. En må imidlertid tenke på at en rørlegger formelt sett har et betydelig større garanti og funksjonsansvar enn det en produktleverandør har - og dette har en verdi (bør ha en verdi) for sluttkunden.
Når det gjelder åpent ekspansjonskar: Husk at dette kun gjelder dersom du har brønnvann (og er avhengig av strøm for å få nødkjøle-spiralene til å fungere). Dersom du har brønnvann skal du ha åpen ekspansjon, og løsningen er da å sette et åpent kar på loftet (en forferdelig dårlig løsning synes jeg, og SGP var da også i sin tid en av foregangsbedriftene som innførte lukket ekspansjon på markedet i Norge). Regelen er i stor grad utdatert og burde vært endret slik jeg ser det - i hvert fall i lys av øvrige krav til fyrrom for en vedkjele.
mvh,
Jo Helge Gilje
(ansatt i SGP Varmeteknikk -www.sgp.no)
Aventa bruker vel med åpent ekspansjonkar på sjølve tanken og ikkje oppe i etasjane?
mvh,
Jo Helge Gilje
ansatt i SGP Varmeteknikk AS - www.sgp.no
Vi har radiatoranlegg, ettrørs fra 1984 og lavtemperatur, ved å skifte ut en radiator med viftekonvektor så har vi nok varme i huset med turtemp opp mot 50 grader noe som ikke har vært mulig uten vk'n.
Egne prosjektfilmer på YouTube
Dette gjelder typisk bygg fra 1970 og utover (før det var ofte radiatorene alt for store slik at det går greit med lavere temperaturer likevel).
Vi har i hvert fall opplevd en utrolig økning i etterspørselen etter våre viftekonvektorer i markedet.
Tillater meg å legge ved en link: http://www.sgp.no/Viftekonvektorer%20og%20luftvifter/viftekonvektorer_luftvifter.asp?meny=1,6,73&act=read&RecNo=341
mvh,
Jo Helge Gilje
Ansatt i SGP Varmeteknikk - www.sgp.no