Greit nok at man har en engangsinvestering da man installerer gulvvarmen, man kan også regne så mye man vil på besparelse over 20 år osv, men det som virkelig teller er hverdagsøkonomien. Hva lønner seg når regningene skal betales hver mnd? Lønnsomheten over 20 år er ikke så relevant mener nå jeg.
Noe annet man kan tenke på er det tekniske rommet ca 4-5 m2? man behøver for den tekniske installasjonen man trenger ved vbv hvis man ikke har kjeller e.l dette arealet kan brukes til noe helt annet nyttig.
Jeg tror at varmekabel med cc10 lagt i tyntflytende støp rett under flis eller parkett er den mest lønnsomme ds man faktisk kan regulere varmen med nattsenking osv. I tilegg er det raskt å regulere
Greit nok at man har en engangsinvestering da man installerer gulvvarmen, man kan også regne så mye man vil på besparelse over 20 år osv, men det som virkelig teller er hverdagsøkonomien. Hva lønner seg når regningene skal betales hver mnd? Lønnsomheten over 20 år er ikke så relevant mener nå jeg.
Om ein betaler renter på lån eller større strømregninger vert mykje det same, det er om å gjera å få kostnaden ned slik eg ser det.
Noe annet man kan tenke på er det tekniske rommet ca 4-5 m2? man behøver for den tekniske installasjonen man trenger ved vbv hvis man ikke har kjeller e.l dette arealet kan brukes til noe helt annet nyttig.
Varmebåren varme krever kun ei fordeling med el. kolbe som tar litt plass på ei vegg, maks 0,25 m2 gulvplass vil det stele slik eg ser det, mitt anlegg med 7 kurs er tar ca. slik plass. Varmepumpe kjem i tilegg, men ein del pumper har kun uteddel eller små innedeler (min innedel er 60x30x40 cm.
Jeg tror at varmekabel med cc10 lagt i tyntflytende støp rett under flis eller parkett er den mest lønnsomme ds man faktisk kan regulere varmen med nattsenking osv. I tilegg er det raskt å regulere
Og vannbåren varme kan nattsenkes på akkurat samme måte.
Et skikkelig vbv anlegg med teknisk utstyr krever ofte mere plass en du beskriver. Det er selfølgelig forskjeller her også.. Og nei det er ikke mulig å regulere vbv på samme måte som elektrisk gulvvarme. Det kan du si hva du vil om
nei det er ikke mulig å regulere vbv på samme måte som elektrisk gulvvarme. Det kan du si hva du vil om
Dette hører jeg stadig, men forstår ikke hvorfor.. Rørene er 17 eller 20 mm tykke og når vannstrømmen stopper i rørene kan det ikke gå mer tid for de vannrørene å bli kalde enn for kabler? Kablene har jo høyere temperatur enn vannet også som typisk er 35-40 grader..
Det er ingen grunn til å forstå korfor, fordi det er ikkje slik.
Det som avgjer kor tregt eit varmesystem er (med samme gulvoppbygging): - tilført effekt - el. har konstant effekt, vbv. har varierende - som vist under ligger enkle vbv. system på 50-60Wm2, mao. mykje det samme som el. gulvvarme. - varmekapasitet - her er el. og vbv. nesten identiske - varme"tap" - kor raskt gulvet "kjøler" seg igjen - her er el. og vbv. nesten identiske. Mao. tilnærmet identiske tidskonstanter - > ingen forskjeller for brukeren
Har levd med både vk, radiatorer, uten noe annet enn peis og panelovn her og der,,, Og vbv gv.
Vbv gulvarmen med romtermostater, som alt annet med termostater gir utrolig jevn regulering... Om det er raskt eller tregt aner jeg ikke.
Det eneste jeg vet er at har man glemt en dør oppe i 20 minus... Så er det kun peisen i noe hus som har nok kwh til å få opp varmen fort.
Vbv i sporplater blir vel omtrent det samme som folie som en kompis av meg har under laminat.
Gulvet mitt varierer vledig jevnt da vannet bare kjøles av naturlig når ventilene stenger, og når de åpner ogjen, så merker man ikke svingningene i temp i gulvet.
På folie og laminat, er gulvet hans varmt, til rommet har rett temp, så stopper varmen, laminaten blir ganske fort kald, og når temp i rommet har sunket, så kjenner du tydelig at varmen kommer på.
I betong klarer jeg ikke kjenne forskjell på vbv eller vk. Hadde vk i betong en gang, og det funket rimelig likt. Men raskere var det ikke.
Personlig er det ett fett hva man velger, når man slenger det i betong, komforten blir rimelig lik, men jeg er bare glad jeg slipper å bruke luft/luft pumpa til å blåse og støye mere...
Løsningen vk, l/l pumpe syns jeg er dritt, l/l pumpe er konge i eldre hus, men å bygge nytt med det, hadde jeg aldri gjort.
Min brukes kun til kjøling om sommeren, da vil man ha trekk:-)
Glimrende oblygre. På tide å legge argumentet om at vbv er tregt å regulere dødt. Simpelthen fordi det er helt feil.
Dødt? Dream on...for mange der ute som enten har ein agenda, ingen peiling eller enda verre; trur dei har peiling. Påståeligheten er direkte proposjonal med mangel på kunnskap.
Dødt? Hehe. Dette er en rapport fra 2000. Brukte det sponplater med alu den tid? Vet ikke når det begynnte med dette i norge?
Men dette er en teoretisk rapport. Den sier at tilførsel av vann er konstant 35grader. Videre en veldig høy vannhastighet. I praksis så vil en varmepumpe/bereder sikkert ha 35grader, men når en da begynner å øke på hastigheten og temperaturen i rommet, så kommer disse 35gradene til å synke dramatisk. En må i så fall ha en veldig veldig stor buffer tank for å kompensere dette. Det er ikke nevnt hvor mange liter etc en må ha i teknisk rom.
Så joda det første 10-20minuttene så er det nok raskt, men så vil buffertankens temperatur synke dramatisk og oppvarmingen stopper opp. For pumpen klarer ikke å opprettholde 35grader på vannet.
Videre ved avkjøling så trenger temperaturen en plass å gå. Når varmetapene i huset er så lavt vil varmemagasinet bare være der. Er snakk om flere hundreviss av liter med vann. Dette magasinet med varme blir ikke borte med en gang.
Men det som er litt artig i rapporten er ivertfall at å legge vbv direkte i støp øker energiutgiftene med 40%. Dette er da praktiske målinger utført i Danmark. Pga skevhet i oppvarming. Noe å tenke på for det som legger vbv i støp på 1etg.
Her var det mange som er skråsikre uten å ha særlig til grunnlag.
Ja, VBV kan koste 3-400 000.-
Men, det kan også koste betydelig mindre. Jeg vil utfordre de som mener VBV må være dyrt til å ta en prat med Svein Marienborg. Han har blant annet holdt fordrag for Norsk Varmeteknisk forening. Men hans konsept kan man bygge nye leiligheter på 50 kvm med VB varmesystem for en kostnad på 16 000.- pr leilighet. Da er det er svært enkelt system.
Forenklede system finnes også for boliger og næringsbygg. Disse enkle systemene er hovedsaklig drevet frem av at energibehovet er redusert i nye bygg og at man ønsker å frigjøre seg fra elektrisitet som varmekilde.
For større bygg er det ingen som bygger med elektrisk oppvarming lenger. Det går i samme retning for boliger. Jeg ville nok ikke kjøpt aksjer varmefolie fabrikken A/S ;-)
Årsaken til at VB varmesystemer er fremtiden er at det er den mest effektive måten å nyttiggjøre seg fornybare energikilder.
Å bygge TEk 10 hus med varmekabler eller folie er en underlig beslutning. Det kan nok unntaksvis lønne seg, men som hovedregel ikke. Det man likevel kan si med sikkerhet er at TEk10 blir siste generasjon boliger hvor kan overhodet trenger å vurdere elektrisk gulvvarme.
Noe annet man kan tenke på er det tekniske rommet ca 4-5 m2? man behøver for den tekniske installasjonen man trenger ved vbv hvis man ikke har kjeller e.l dette arealet kan brukes til noe helt annet nyttig.
Jeg tror at varmekabel med cc10 lagt i tyntflytende støp rett under flis eller parkett er den mest lønnsomme ds man faktisk kan regulere varmen med nattsenking osv. I tilegg er det raskt å regulere
Om ein betaler renter på lån eller større strømregninger vert mykje det same, det er om å gjera å få kostnaden ned slik eg ser det.
Varmebåren varme krever kun ei fordeling med el. kolbe som tar litt plass på ei vegg, maks 0,25 m2 gulvplass vil det stele slik eg ser det, mitt anlegg med 7 kurs er tar ca. slik plass.
Varmepumpe kjem i tilegg, men ein del pumper har kun uteddel eller små innedeler (min innedel er 60x30x40 cm.
Og vannbåren varme kan nattsenkes på akkurat samme måte.
Dette hører jeg stadig, men forstår ikke hvorfor.. Rørene er 17 eller 20 mm tykke og når vannstrømmen stopper i rørene kan det ikke gå mer tid for de vannrørene å bli kalde enn for kabler? Kablene har jo høyere temperatur enn vannet også som typisk er 35-40 grader..
Det som avgjer kor tregt eit varmesystem er (med samme gulvoppbygging):
- tilført effekt - el. har konstant effekt, vbv. har varierende - som vist under ligger enkle vbv. system på 50-60Wm2, mao. mykje det samme som el. gulvvarme.
- varmekapasitet - her er el. og vbv. nesten identiske
- varme"tap" - kor raskt gulvet "kjøler" seg igjen - her er el. og vbv. nesten identiske.
Mao. tilnærmet identiske tidskonstanter - > ingen forskjeller for brukeren
Her er praktiske tidskonstater for ulike gulv funnet i ein klassikar som eg ikkje veit kor mange ganger eg har linket til:
http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Publikasjoner/Prosjektrapport270.pdf
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Og vbv gv.
Vbv gulvarmen med romtermostater, som alt annet med termostater gir utrolig jevn regulering... Om det er raskt eller tregt aner jeg ikke.
Det eneste jeg vet er at har man glemt en dør oppe i 20 minus... Så er det kun peisen i noe hus som har nok kwh til å få opp varmen fort.
Vbv i sporplater blir vel omtrent det samme som folie som en kompis av meg har under laminat.
Gulvet mitt varierer vledig jevnt da vannet bare kjøles av naturlig når ventilene stenger, og når de åpner ogjen, så merker man ikke svingningene i temp i gulvet.
På folie og laminat, er gulvet hans varmt, til rommet har rett temp, så stopper varmen, laminaten blir ganske fort kald, og når temp i rommet har sunket, så kjenner du tydelig at varmen kommer på.
I betong klarer jeg ikke kjenne forskjell på vbv eller vk. Hadde vk i betong en gang, og det funket rimelig likt. Men raskere var det ikke.
Personlig er det ett fett hva man velger, når man slenger det i betong, komforten blir rimelig lik, men jeg er bare glad jeg slipper å bruke luft/luft pumpa til å blåse og støye mere...
Løsningen vk, l/l pumpe syns jeg er dritt, l/l pumpe er konge i eldre hus, men å bygge nytt med det, hadde jeg aldri gjort.
Min brukes kun til kjøling om sommeren, da vil man ha trekk:-)
Dødt? Dream on...for mange der ute som enten har ein agenda, ingen peiling eller enda verre; trur dei har peiling.
Påståeligheten er direkte proposjonal med mangel på kunnskap.
Men dette er en teoretisk rapport. Den sier at tilførsel av vann er konstant 35grader. Videre en veldig høy vannhastighet. I praksis så vil en varmepumpe/bereder sikkert ha 35grader, men når en da begynner å øke på hastigheten og temperaturen i rommet, så kommer disse 35gradene til å synke dramatisk. En må i så fall ha en veldig veldig stor buffer tank for å kompensere dette. Det er ikke nevnt hvor mange liter etc en må ha i teknisk rom.
Så joda det første 10-20minuttene så er det nok raskt, men så vil buffertankens temperatur synke dramatisk og oppvarmingen stopper opp. For pumpen klarer ikke å opprettholde 35grader på vannet.
Videre ved avkjøling så trenger temperaturen en plass å gå. Når varmetapene i huset er så lavt vil varmemagasinet bare være der. Er snakk om flere hundreviss av liter med vann. Dette magasinet med varme blir ikke borte med en gang.
Men det som er litt artig i rapporten er ivertfall at å legge vbv direkte i støp øker energiutgiftene med 40%. Dette er da praktiske målinger utført i Danmark. Pga skevhet i oppvarming. Noe å tenke på for det som legger vbv i støp på 1etg.
Ja, VBV kan koste 3-400 000.-
Men, det kan også koste betydelig mindre. Jeg vil utfordre de som mener VBV må være dyrt til å ta en prat med Svein Marienborg. Han har blant annet holdt fordrag for Norsk Varmeteknisk forening. Men hans konsept kan man bygge nye leiligheter på 50 kvm med VB varmesystem for en kostnad på 16 000.- pr leilighet. Da er det er svært enkelt system.
Forenklede system finnes også for boliger og næringsbygg. Disse enkle systemene er hovedsaklig drevet frem av at energibehovet er redusert i nye bygg og at man ønsker å frigjøre seg fra elektrisitet som varmekilde.
For større bygg er det ingen som bygger med elektrisk oppvarming lenger. Det går i samme retning for boliger. Jeg ville nok ikke kjøpt aksjer varmefolie fabrikken A/S ;-)
Årsaken til at VB varmesystemer er fremtiden er at det er den mest effektive måten å nyttiggjøre seg fornybare energikilder.
Å bygge TEk 10 hus med varmekabler eller folie er en underlig beslutning. Det kan nok unntaksvis lønne seg, men som hovedregel ikke. Det man likevel kan si med sikkerhet er at TEk10 blir siste generasjon boliger hvor kan overhodet trenger å vurdere elektrisk gulvvarme.