sørlandethar tilnærmet samme solinstråling som danmark/tyskland👍 Lav utetemp øker solcellenes effekt👍 Fra mars begynner det å gi et ok bidrag.👍 Hva med oktober-februar?🙄
Først må jeg støtte deg fullt ut i at sol er undervurdert her i landet.
Men skal vi i gang med noe praktisk, er det svært komplisert sak med mange faktorer. At Sørlandet har "tilnærmet samme solinnstråling som Danmark/Tyskland" avhenger av tolkingen av "tilnærmet". Legger du panelene på et flatt tak, får du i utgangspunktet (ved jevndøgn, midt på dagen) i Stavern på 59° nord cos(59) = 0,515 ganger så mye ståling som ved ekvator, i Sør-Tyskland på 49° nord cos(49) = 0,656 ganger så mye, eller 27% mer. Vipper du panelene opp til 49° vinkel i Sør-Tyskland, 59° i Stavern (eller 90°, vertikalt) på nordpolen, mottar de i prinsipp like mye stråling som det flate ved ekvator (men skyggen bak blir lengre, så du får ikke satt opp like mange lengre nord. Men for det først er det midt på dagen ved jenvdøgn. Til alle andre tider på døgnet eller året må du integrere vinkelen mellom flatenormalen til panelet i to dimensjoner, og det gjør du neppe med bare ungdomsskole-matte .
Så bør du i integralet ditt ta hensyn til hvor lang vei sollyset har gjennom atmosfæren. Her nord stryker stålene ganske flatt ned til oss store deler av året, og en vesentlig del av energien blir absorbert - gjerne opptil halvvdelen. Og solceller gir ikke samme effekt ut for samme strålingsintensitet når lyset faller inn på skrå, dvs. de fungerer ikke så godt i diffust lys (særlig sammenlignet med termiske vakumrør-solfangere). Å lage motoriserte innretninger for å vri panelene rett mot sola, både etter årstid og tid på dagen, fungerer dårlig i de fleste norske vinterstormer - også på Sørlandet. Av minst like stor betyning er værforhold: Hvor mange soltimer kan du påregne pr år? Sørlandet ligger nok en del høyere enn Bergen (ivhertfall om Bergens rykte stemmer).
Så har du muligheten for å få plassert panalene mot sør... i en trang Vestlands-dal er håpet lite, på Sørlandet en del større. Men mange hus er bygget med mønet langsetter dalen; du ser ut i dalen fra se store vinduene. Det betyr at takflatene vender mot øst og vest, ikke mot sør (og nord). Mange steder kommer regiuleringsmyndigheter inn: Her var kommunen svært lite velvillige til mitt ønske om oppvinklede solfangere på taket.
...osv osv. Resultatet er vel at de fleste blir skuffet (uten å ville innrømme det): Har de kjøpt et panel med en merkeeffekt på 250 Wp, forventer de at en tolv timers dag gir 3 KWt, eller ihvertfall nesten det . Det må i så fall være som absolutt maksimum på den ene dagen midt i juni da himmelen var mørkeblå hele dagen! Over året får du bare en brøkdel.
Dette med lav temperatur gir høyere effektivitet: Ikke vent noe særlig merkbart her. Det er snakk forbedring i området 3 promille pr grad. Blir det femten grader kaldere, får du 5% mer strøm - forutsatt at solcellene selv faktisk blir kjølt ned femten grader. Husk at 5/6 av solinnstrålingen blir til varme, ikke til elektrisitet, og blir ikke den ledet skikkelig bort, så solcellene ikke nedkjøles, ser du mindre til denne effekten.
Men jeg er slett ikke enig med deg i å avskrive solenergi "fra oktober til februar". Naturligvis er det mindre, men særlig oktober kan levere en god del energi. (Ved jevndøgn, 22-23 sept / 20 mars, er solinnstrålingen halvdelen av sommer-maksimum.) Selv i desember og januar kan du definitivt kjenne det varme om du setter deg i sørveggen for å få litt ansiktsfarge. Sant nok: Det er adskillig lettere å utnytte denne varmen med termiske solfangere enn med solpaneler. Du avskriver den altfor kategorisk.
Siden jeg startet med at solenergi er undervurdert her til lands kan jeg avslutte med å si at solcellepaneler er sterkt overvurdert i forhold til termiske solfangere. Termiske solfangere kan samle den mangedobbelte energimengden, og siden vi bruker det aller meste av energien på oppvarming, er det helt OK at vi "bare" får varme fra termiske solfangere, når vi får fem ganger så mye energi.
Overproduserer man kan man lagre strømmen, for eksempel ved å lade elbil, eller tvinge varmepumpe til å lade akkumulatortank. Nibe har høyere cop enn 4 men det er helt urelevant for beregingen av spart strøm fra solceller. Tesla leverer vel slike batteriløsninger også om man overproduserer strøm.
Å kjøpe elbil for å ta vare på overskuddstrøm er neppe kost-effektivt ... For å være litt mer seriøs: Det betinger jo at elbilen har kapsitet til det. Hvis du i dagliglivet stort sett kjører til og fra jobben, holder du vel batteriet nær fulladet mesteparten av tiden. Og enten du på hverdagene er på jobb på dagtid eller i helgene ute på helgetur, så er sjansen relativt lav for at bilen står klar til lading i garasjen når sola og strømproduksjonen er på topp.
Overproduksjonen skjer vel også hovedsaklig på en årstid da det vannet du eventuelt varmer i akkumulator-tanken ikke egentlig skal brukes til noe som helst. Du får kanskje utnyttet litt av det, men neppe noen stor andel.
Hvis det ikke hadde stått "Tesla" på disse Powerwall- boksene, ville folk istedet for å rope "kjøp, kjøp" funnet fram kalkulatoren og regnet litt på hvor mange år det ville ta å tjene inn besparelsen. Og sett etter noe annet... Det er også verd å legge merke til kapasiteten. De holder én kveld. Bruker du ikke opp 14 kWt på en kveld, har du mindre kapasitet til neste dags solskinn. 14 kWt pr kveld koster deg 75-100.000 kr investering. Med størmpris på 1 kr/kWt sparer du maks 14 kr/kveld. Det tar 5-6.000 kvelder med maksimal utnyttelse å spare inn investeringen alene.
Mitt eksempel med elbil var tenkt for å dumpe eventuell overproduksjon ett sted man kan nyttigjøre det senere. Da må den nødvendigvis lagres i batteri, vanntank eller noe annet lurt.
sørlandethar tilnærmet samme solinstråling som danmark/tyskland👍 Lav utetemp øker solcellenes effekt👍 Fra mars begynner det å gi et ok bidrag.👍 Hva med oktober-februar?🙄
Først må jeg støtte deg fullt ut i at sol er undervurdert her i landet.
Termiske solfangere kan samle den mangedobbelte energimengden, og siden vi bruker det aller meste av energien på oppvarming, er det helt OK at vi "bare" får varme fra termiske solfangere, når vi får fem ganger så mye energi.
Endelig en som kan å skille mellom fakta å fiksjon. Hylekoret til solcellefanatikerene er stort. Kan sammenlignes med Tesla. Svært lite bygger på erfaringer og fakta. Termisk solfangere oppnår 4-5x effekten til et solcelle panel. Med en 1000L multifunksjons akkumulator, sammen med f,eks 10m2 solfanger vil det gi ca 4500-5500kw/h pr/år. All energien vil bli nyttegjort til varme eller vv.
Innledningsvis åpnet jeg med å spise hattn min. Det står fortsatt. Hvis trådstarter reduserte sitt årsforbruk fra 40-60.000kw/h Ned til 12-13.000 med passive tilltak samt v-v vp. Har han ikke nokk tak og veggarealer til å nå sin målsetning.
Siste redigering: Wednesday, July 25, 2018 7:11:07 PM av H&W VVS
Du skriver at termiske solfangere gir 4-5 ganger mer effekt enn ett solcellepanel. En bergvarmepumpe er minst like effektiv, Nibe 1255 har over 5 i cop når den produserer varme hos trådstarter. Og det gjør den midt på kaldeste vinteren. Så da vil det med din påstand lønne seg for trådstarter å montere solcellepanel fremfor termiske solfangere. På sommeren er det så og si ingen behov for å varme boligen. Men strøm bruker man fortsatt. Med bergvarmepumpe vil det knapt lønne seg å etterisolere boliger om man finregner på det. Kan man produsere strøm selv er besparelsen lik uansett hvordan man måtte varme opp boligen og man får glede av både varmepumpe og solceller samtidig.
Nå bruker vi 12-13000kwt og med solcelleanlegg burde vi ligge rundt 6-7000kwt
Jeg skal spise hatten min om du kommer ned mot 6-7000kw/h pr/år Du har en Nibe varmepumpe som produserer 4kw og forbruker ca 1kw. du kan ikke under noen omstendigheter regne det mot en reduksjon på 6000kw/h 6000/4=1500 + 1000 husholds forbruk = 2500kw/h i besparelse, da er jeg svært optimistisk på dine veien.
TS har ikke vegg og tak arealer til å redusere årsforbruket ytterligere ned til 6-7000kw/h
Nå bruker vi 12-13000kwt og med solcelleanlegg burde vi ligge rundt 6-7000kwt
Jeg skal spise hatten min om du kommer ned mot 6-7000kw/h pr/år Du har en Nibe varmepumpe som produserer 4kw og forbruker ca 1kw. du kan ikke under noen omstendigheter regne det mot en reduksjon på 6000kw/h 6000/4=1500 + 1000 husholds forbruk = 2500kw/h i besparelse, da er jeg svært optimistisk på dine veien.
TS har ikke vegg og tak arealer til å redusere årsforbruket ytterligere ned til 6-7000kw/h
Når trådstarter har ett strømforbruk på 12-13000kwt har han potensiale til å redusere strømforbruket med 12-13000kwt. Størelsen på solceller samt muligheten for lagring av strøm avgjør hva han vil spare. Poenget mitt er at varmepumpen ikke får noe å si på regnestykket all den tid solcellene produserer strøm. Besparelsen fra solceller påvirkes ikke av varmepumpen.
Huset har ligget på ca 50000kwt+ i snitt før vi kjøpte det.Dobling av isolasjon ny vindsperre nye vinduer osv har sammen med bvp redusert total forbruk til 12-13k kwt I tillegg till at vi har mye høyere innetemp og varmer større del av huset samt hat kuttet ut vedfyring. Med et 5Kwp (18paneler) solcelleanlegg som pruduserer ca 5000kwt I året vil da totalt strømforbruk reduseres til 7-8k kwt i året.
"Effektiviteten" på solcelleanlegg som mater bvp er høy
Flere leverandører betaler 1kr kwt på overproduksjon de dagene det skjer.
Otovo bla betaler 1kr Kwt. Tibber har et 5000Kwt virtuelt batteri Ellers så er effektstyring av elbil, varme, varmtvann etc. En fin måte å bruke mest mulig når produksjonen er høy
Først må jeg støtte deg fullt ut i at sol er undervurdert her i landet.
Men skal vi i gang med noe praktisk, er det svært komplisert sak med mange faktorer. At Sørlandet har "tilnærmet samme solinnstråling som Danmark/Tyskland" avhenger av tolkingen av "tilnærmet". Legger du panelene på et flatt tak, får du i utgangspunktet (ved jevndøgn, midt på dagen) i Stavern på 59° nord cos(59) = 0,515 ganger så mye ståling som ved ekvator, i Sør-Tyskland på 49° nord cos(49) = 0,656 ganger så mye, eller 27% mer. Vipper du panelene opp til 49° vinkel i Sør-Tyskland, 59° i Stavern (eller 90°, vertikalt) på nordpolen, mottar de i prinsipp like mye stråling som det flate ved ekvator (men skyggen bak blir lengre, så du får ikke satt opp like mange lengre nord. Men for det først er det midt på dagen ved jenvdøgn. Til alle andre tider på døgnet eller året må du integrere vinkelen mellom flatenormalen til panelet i to dimensjoner, og det gjør du neppe med bare ungdomsskole-matte
Så bør du i integralet ditt ta hensyn til hvor lang vei sollyset har gjennom atmosfæren. Her nord stryker stålene ganske flatt ned til oss store deler av året, og en vesentlig del av energien blir absorbert - gjerne opptil halvvdelen. Og solceller gir ikke samme effekt ut for samme strålingsintensitet når lyset faller inn på skrå, dvs. de fungerer ikke så godt i diffust lys (særlig sammenlignet med termiske vakumrør-solfangere). Å lage motoriserte innretninger for å vri panelene rett mot sola, både etter årstid og tid på dagen, fungerer dårlig i de fleste norske vinterstormer - også på Sørlandet. Av minst like stor betyning er værforhold: Hvor mange soltimer kan du påregne pr år? Sørlandet ligger nok en del høyere enn Bergen (ivhertfall om Bergens rykte stemmer).
Så har du muligheten for å få plassert panalene mot sør... i en trang Vestlands-dal er håpet lite, på Sørlandet en del større. Men mange hus er bygget med mønet langsetter dalen; du ser ut i dalen fra se store vinduene. Det betyr at takflatene vender mot øst og vest, ikke mot sør (og nord). Mange steder kommer regiuleringsmyndigheter inn: Her var kommunen svært lite velvillige til mitt ønske om oppvinklede solfangere på taket.
...osv osv. Resultatet er vel at de fleste blir skuffet (uten å ville innrømme det): Har de kjøpt et panel med en merkeeffekt på 250 Wp, forventer de at en tolv timers dag gir 3 KWt, eller ihvertfall nesten det
Dette med lav temperatur gir høyere effektivitet: Ikke vent noe særlig merkbart her. Det er snakk forbedring i området 3 promille pr grad. Blir det femten grader kaldere, får du 5% mer strøm - forutsatt at solcellene selv faktisk blir kjølt ned femten grader. Husk at 5/6 av solinnstrålingen blir til varme, ikke til elektrisitet, og blir ikke den ledet skikkelig bort, så solcellene ikke nedkjøles, ser du mindre til denne effekten.
Men jeg er slett ikke enig med deg i å avskrive solenergi "fra oktober til februar". Naturligvis er det mindre, men særlig oktober kan levere en god del energi. (Ved jevndøgn, 22-23 sept / 20 mars, er solinnstrålingen halvdelen av sommer-maksimum.) Selv i desember og januar kan du definitivt kjenne det varme om du setter deg i sørveggen for å få litt ansiktsfarge. Sant nok: Det er adskillig lettere å utnytte denne varmen med termiske solfangere enn med solpaneler. Du avskriver den altfor kategorisk.
Siden jeg startet med at solenergi er undervurdert her til lands kan jeg avslutte med å si at solcellepaneler er sterkt overvurdert i forhold til termiske solfangere. Termiske solfangere kan samle den mangedobbelte energimengden, og siden vi bruker det aller meste av energien på oppvarming, er det helt OK at vi "bare" får varme fra termiske solfangere, når vi får fem ganger så mye energi.
Å kjøpe elbil for å ta vare på overskuddstrøm er neppe kost-effektivt
Overproduksjonen skjer vel også hovedsaklig på en årstid da det vannet du eventuelt varmer i akkumulator-tanken ikke egentlig skal brukes til noe som helst. Du får kanskje utnyttet litt av det, men neppe noen stor andel.
Hvis det ikke hadde stått "Tesla" på disse Powerwall- boksene, ville folk istedet for å rope "kjøp, kjøp" funnet fram kalkulatoren og regnet litt på hvor mange år det ville ta å tjene inn besparelsen. Og sett etter noe annet... Det er også verd å legge merke til kapasiteten. De holder én kveld. Bruker du ikke opp 14 kWt på en kveld, har du mindre kapasitet til neste dags solskinn. 14 kWt pr kveld koster deg 75-100.000 kr investering. Med størmpris på 1 kr/kWt sparer du maks 14 kr/kveld. Det tar 5-6.000 kvelder med maksimal utnyttelse å spare inn investeringen alene.
Endelig en som kan å skille mellom fakta å fiksjon.
Hylekoret til solcellefanatikerene er stort. Kan sammenlignes med Tesla.
Svært lite bygger på erfaringer og fakta.
Termisk solfangere oppnår 4-5x effekten til et solcelle panel.
Med en 1000L multifunksjons akkumulator, sammen med f,eks 10m2 solfanger vil det gi ca 4500-5500kw/h pr/år.
All energien vil bli nyttegjort til varme eller vv.
Innledningsvis åpnet jeg med å spise hattn min.
Det står fortsatt.
Hvis trådstarter reduserte sitt årsforbruk fra 40-60.000kw/h
Ned til 12-13.000 med passive tilltak samt v-v vp.
Har han ikke nokk tak og veggarealer til å nå sin målsetning.
En bergvarmepumpe er minst like effektiv, Nibe 1255 har over 5 i cop når den produserer varme hos trådstarter. Og det gjør den midt på kaldeste vinteren.
Så da vil det med din påstand lønne seg for trådstarter å montere solcellepanel fremfor termiske solfangere. På sommeren er det så og si ingen behov for å varme boligen. Men strøm bruker man fortsatt. Med bergvarmepumpe vil det knapt lønne seg å etterisolere boliger om man finregner på det. Kan man produsere strøm selv er besparelsen lik uansett hvordan man måtte varme opp boligen og man får glede av både varmepumpe og solceller samtidig.
Akkurat det er hele poenget mitt.
Varmepumpen har allerede reduser forbruket til vv og varme betydelig.
TS har ikke vegg og tak arealer til å redusere årsforbruket ytterligere ned til 6-7000kw/h
Når trådstarter har ett strømforbruk på 12-13000kwt har han potensiale til å redusere strømforbruket med 12-13000kwt. Størelsen på solceller samt muligheten for lagring av strøm avgjør hva han vil spare. Poenget mitt er at varmepumpen ikke får noe å si på regnestykket all den tid solcellene produserer strøm. Besparelsen fra solceller påvirkes ikke av varmepumpen.
Huset har ligget på ca 50000kwt+ i snitt før vi kjøpte det.Dobling av isolasjon ny vindsperre nye vinduer osv har sammen med bvp redusert total forbruk til 12-13k kwt I tillegg till at vi har mye høyere innetemp og varmer større del av huset samt hat kuttet ut vedfyring.
Med et 5Kwp (18paneler) solcelleanlegg som pruduserer ca 5000kwt I året vil da totalt strømforbruk reduseres til 7-8k kwt i året.
"Effektiviteten" på solcelleanlegg som mater bvp er høy
Flere leverandører betaler 1kr kwt på overproduksjon de dagene det skjer.
Otovo bla betaler 1kr Kwt. Tibber har et 5000Kwt virtuelt batteri Ellers så er effektstyring av elbil, varme, varmtvann etc. En fin måte å bruke mest mulig når produksjonen er høy