Jeg skal forsøke å svare kort denne gangen: Nibe hverken starter, stopper eller regulerer effekten på bagrunn av temperaturavvik (ny software i 2019 ser ut til å regulere på returtemp etter at visse kriterier er oppfyllt, ettersom Nibe ikke dokumenterer sin virkemåte må man gjette seg til hva varmepumpen driver med til enhver tid). Pumpen starter når temperaturen har vert lav over tid, altså vil den ikke starte før du har fått underskudd av varme. Pumpen stopper når temperaturen har vert høy over tid, altså vil den ikke stoppe før du har fått overdskudd av varme. Hvordan pumpen regulerer i starten er nesten en gåte, men man kan iallefall si at pumpen regulerer dårlig eller ikke i det hele tatt. Etter en stund begynner pumpen å regulere mer fornuftig, hvilke kritterier som legges til grunn vet bare Nibe. Det kan ta flere timer før pumpen begynner å regulere bra, dette kan typisk skje om du har fått sol inn vinduene på vinteren og termostatene har skrudd igjen. Da stopper til slutt pumpen og når boligen begynner å bli kaldere er pumpen treg med å sette igang å produsere effekten som kreves.
Hvor godt det vil fungere sammen med vedkjele beror på løsningen, men generellt vil jeg svare at Nibe liker dårlig varierende behov for varme, den reagerer tregt.
Har du noe formening om varmebehovet til boligen? Har du regnet noe på varmebehovet til dammen? Dammen er jo perfekt til å reguleres etter strømpris ettersom du tåler at temperaturen går opp og ned i den.
Takk. Eg forstår delvis kva du snakker om Eg har idag IVT bergvarme i dagens hus. Den fungerer egentlig greit. Eineste som irriterer er den dobbelmantlede vv saken som suger strøm med tilskudd. IVT sin styrer utfra temp sensorer.
Eg har fått ei berekning frå Nibe, før detaljene på huset var ferdig. Denne berekningen har tatt høgde for 400m2 areal. Det endelige er ca 450-470m2 med hus.
Kjeller blir i betong, alt annet , unntatt 2 bad og vaskerom i de andre etasjene er treverk.
Under er skjema vedlagt. Ver ops då på at arealet er en del større enn det som er tatt høgde for i denne:
Dette med bruk av elkoble på Nibe er enda ett eget kapittel. Slik pumpen er satt opp fra fabrikk (og som regel når rørlegger går hjem) så bruker den elkoble titt og ofte, dette til tross for at kompressoren ikke jobber for fullt. De som ikke setter seg inn i Nibe svir av mange unødvendige kroner på elkobledrift. Igjen er det gradminutt-reguleringen som slår til. Man burde kunne sette varmepumpen til å kun bruke elkolbe når kompressoren ikke klarer å levere, jeg vet ikke om jeg gidder å skrive mer om elkolbebruken til nibe for det er så latterlig regulering at det ikke fortjener ord. Heldigvis kan man deaktivere denne, men da er den også deaktivert hele tiden og man får aldri eksempelvis 14kw fra pumpen. Elkolben vil likevel benyttes hver 14. dag under legionelleprogrammet (hvilket er bra). Det er ett stort hus du skal varme, hvis du har en hall eller noe stort nede hvor varmen stiger oppover i boligen ville jeg lagt ekstra tett med vannbåren varme i det rommet, på den måten kan du avgi mye varme fra hallen uten å måtte øke turtemperaturen så mye, legg gjerne flere sløyfer i rommet tettere enn "normalt". Legger man rørene i sneglehusform kan man velge selv hvor tett rørene ligger, Det kan du også gjøre på alle våtrom med støpt gulv.
Utekompensering er en form for regulering, men det hadde vert bedre om varmepumpen kompenserte for reelt varmebehov, noe varmepumpen ikke kan vite. Varmepumpen vet eksempelvis ikke at det ene rommet ikke oppnår ønsket romtemperatur. Så turtemp skulle i den ideelle verden fulgt etter posisjonen til ventilene på fordeleren. Utekompensering er jo såvidt bedre enn ingen kompensering. Eksempelvis kan man ha kalde vinterdager med mye sol, noe som gjerne er tilstrekkelig for å varme huset med energien fra solen. Mens varmepumpen kjører på med høy temperatur. Jeg ville lagt noen ekstra kroner i romtermostater og brukt gulvføler i alle rom (i tillegg til luftføler), om du finner termostater som kan følge strømpris hadde det vert veldig bra. Nibe kan også gjøre det men det hjelper ikke så mye om romtermostatet ber om mer varme.
Jeg ville bedt om systemskisse på hele tilbudet, da er det enklere å svare på om planen er god. Nibe sine varmepumper virker solid oppbygd, men softwaren er elendig. De tar også betalt for online tjenesten om man liker å følge med at varmepumpen oppfører seg (hvilket man absolutt bør gjøre). Thermia som jeg har nevnt før tar ikke betalt (så fikk jeg sagt det og).
Var det slik at kjeller ikke hadde oppholdsrom, eller rom tilknyttet trappehus eller noe som kan levere varme oppover i boligen? Hvis du har endel varme derfra som stiger opp så ville jeg ikke brukt penger på egen akkumulatortank til varmepumpen.
Takk for grundig info. Eg skal lese meg opp meir på Nibe før eg går for den. Det er ikkje for seint å velge eit anna merke. Skal sjekke litt på Thermia også.
Men i forhold til regulering: Dersom en har romtermostater så vil ventilene åpne til dei romma som treng varme. Vil ikkje då pumpen skjønne når tempen blir lav at då trengst det varme? At den ikkje skjønner kva rom som skal ha så burde den skjøne at NOKO trenger slik at den starter..? Men eg skal søke litt meir på forumet her etter erfaringer
Skal skaffe meg ei systemskisse på komplett oppdatert anlegg. Får det sikkert ikkje før etter fellesferien, men skal bruke tida til då å sjekke ulemper og fordeler.
I kjelleren er det meste oppholdsrom, så stort sett alt der skal varmes. Det er lite haller, men det er trappehus overkvarandre frå kjeller til loft. Området er ganske minimalt, då vi har prioritert større rom og mindre haller/ganger.
Men i forhold til regulering: Dersom en har romtermostater så vil ventilene åpne til dei romma som treng varme. Vil ikkje då pumpen skjønne når tempen blir lav at då trengst det varme? At den ikkje skjønner kva rom som skal ha så burde den skjøne at NOKO trenger slik at den starter..? Men eg skal søke litt meir på forumet her etter erfaringer
Skal skaffe meg ei systemskisse på komplett oppdatert anlegg. Får det sikkert ikkje før etter fellesferien, men skal bruke tida til då å sjekke ulemper og fordeler.
I kjelleren er det meste oppholdsrom, så stort sett alt der skal varmes. Det er lite haller, men det er trappehus overkvarandre frå kjeller til loft. Området er ganske minimalt, då vi har prioritert større rom og mindre haller/ganger.
Svaret er nei, Nibe reagerer tregt. Særlig om den har pauser kan det ta lang tid før den tilpasser produksjonen av varme til ventilenes ønske om mer varme, når den først reagerer kan den reagere for mye slik at det resulterer i at ventilene stenger igjen og pumpen stopper fordi temp stiger for raskt. Nibe går inn i en annen form for regulering senere som fungerer bedre, men hva som skal til for å entre den reguleringsformen vil ikke Nibe fortelle sine kunder. Du kan med andre ord forvente at pumpen ikke alltid regulerer logisk. Det er litt varierende erfaring med disse pumpene, det virker som at Nibe takler boliger uten romtermostater bedre enn de med. Nibe kunne ha regulert direkte på temperatur, eller iallefall hatt det som ett alternativ. Desverre har de ikke brukt energi på å lage en software hvor kunden kan velge reguleringsmåte. De av kundene som klager på dette blir anbefalt å ta bort akkumulatortanker og romtermostater, bruk bypass og justere på parametre gjennom året. Å lage en varmepumpe som tilpasser seg boligen ser ikke ut til å være interresant for Nibe, man skal helst tilpasse boligen til Nibe.
Hvis du skal ha oppvarmet kjeller og det er nedstøpte rør så lagrer du mer energi i disse gulvene enn i en akkumulatortank så jeg tenker du kan se bort fra tank. Iallefall om du velger Nibe.
Hei igjen Eit spørsmål som har dukket opp i mellomtida. I dagens anlegg har eg kun vann i gulvsløyfene. Ser litt på nettet at folk snakker om glykol. Er dette noko en bør ha i gulvsløyfer også eller er det bortkastet? Rørlegger har lagt inn magnetittfilter i pakken ser eg.
Glykol bruker du bare hvis du har sløyfe som går utendørs. For eksempel om du har oppvarmet innkjørsel eller terrasse. Om du en gang i tiden skulle vurdere utendørs sløyfer kan du varmeveksle til disse istedet for å ha glykol over det hele. Filteret bør du ha uansett.
Lite spørsmål til: Borehullet skulle vere 220meter.
Når dei sette ned kollektorslangen så hadde det raset, så den går ikkje lenger enn til 130meter.
Brønnborer foreslår å bore eit til på 130 meter slik at en bruker to hull til pumpen. Vil det evt vere betre å bore eit på 220meter så en ikkje treng to hull?
Saken er at eg må betale for dette siden dei har forbehold mot ras :( Om en må båre 130 eller 220 så har det gjerne ikkje den store differansen, men vil ha det som er best.
Om en har to hull: Bruker en to sirkulasjonspumper då, eller kan en koble sammen hulla mot ei pumpe? Bruker en to sirkulasjonspumper blir det dobbelt med ting som kan ryke, og dobbel kostnad på strøm for å drive dem. Går det med ei pumpe vil det rimeligeste vere å gå for 2 hull.
Kommer litt an på hvor de traff på grunnvann, man regner ikke med den delen av brønnen som står tørr. Fordelen med 2 hull er mindre motstand i rørene og lettere for sirkulasjonspumpen, Nibe 1255 har vel maks anbefalt 200m om jeg husker rett. Du bruker en sirkulsjonspumpe i begge tilfellene, tror det er greit med ventiler slik at man kan balansere brønnene. Det er nok brønnborer som kan dette best (ikke varmepumpeforhandler).
Nibe hverken starter, stopper eller regulerer effekten på bagrunn av temperaturavvik
(ny software i 2019 ser ut til å regulere på returtemp etter at visse kriterier er oppfyllt, ettersom Nibe ikke dokumenterer sin virkemåte må man gjette seg til hva varmepumpen driver med til enhver tid).
Pumpen starter når temperaturen har vert lav over tid, altså vil den ikke starte før du har fått underskudd av varme.
Pumpen stopper når temperaturen har vert høy over tid, altså vil den ikke stoppe før du har fått overdskudd av varme.
Hvordan pumpen regulerer i starten er nesten en gåte, men man kan iallefall si at pumpen regulerer dårlig eller ikke i det hele tatt.
Etter en stund begynner pumpen å regulere mer fornuftig, hvilke kritterier som legges til grunn vet bare Nibe. Det kan ta flere timer før pumpen begynner å regulere bra, dette kan typisk skje om du har fått sol inn vinduene på vinteren og termostatene har skrudd igjen. Da stopper til slutt pumpen og når boligen begynner å bli kaldere er pumpen treg med å sette igang å produsere effekten som kreves.
Hvor godt det vil fungere sammen med vedkjele beror på løsningen, men generellt vil jeg svare at Nibe liker dårlig varierende behov for varme, den reagerer tregt.
Har du noe formening om varmebehovet til boligen? Har du regnet noe på varmebehovet til dammen?
Dammen er jo perfekt til å reguleres etter strømpris ettersom du tåler at temperaturen går opp og ned i den.
Skal du støpe ned gulvvarmen i boligen?
IVT sin styrer utfra temp sensorer.
Eg har fått ei berekning frå Nibe, før detaljene på huset var ferdig.
Denne berekningen har tatt høgde for 400m2 areal. Det endelige er ca 450-470m2 med hus.
Kjeller blir i betong, alt annet , unntatt 2 bad og vaskerom i de andre etasjene er treverk.
Under er skjema vedlagt. Ver ops då på at arealet er en del større enn det som er tatt høgde for i denne:
Igjen er det gradminutt-reguleringen som slår til.
Man burde kunne sette varmepumpen til å kun bruke elkolbe når kompressoren ikke klarer å levere, jeg vet ikke om jeg gidder å skrive mer om elkolbebruken til nibe for det er så latterlig regulering at det ikke fortjener ord. Heldigvis kan man deaktivere denne, men da er den også deaktivert hele tiden og man får aldri eksempelvis 14kw fra pumpen. Elkolben vil likevel benyttes hver 14. dag under legionelleprogrammet (hvilket er bra).
Det er ett stort hus du skal varme, hvis du har en hall eller noe stort nede hvor varmen stiger oppover i boligen ville jeg lagt ekstra tett med vannbåren varme i det rommet, på den måten kan du avgi mye varme fra hallen uten å måtte øke turtemperaturen så mye, legg gjerne flere sløyfer i rommet tettere enn "normalt". Legger man rørene i sneglehusform kan man velge selv hvor tett rørene ligger, Det kan du også gjøre på alle våtrom med støpt gulv.
Utekompensering er en form for regulering, men det hadde vert bedre om varmepumpen kompenserte for reelt varmebehov, noe varmepumpen ikke kan vite. Varmepumpen vet eksempelvis ikke at det ene rommet ikke oppnår ønsket romtemperatur. Så turtemp skulle i den ideelle verden fulgt etter posisjonen til ventilene på fordeleren.
Utekompensering er jo såvidt bedre enn ingen kompensering.
Eksempelvis kan man ha kalde vinterdager med mye sol, noe som gjerne er tilstrekkelig for å varme huset med energien fra solen. Mens varmepumpen kjører på med høy temperatur.
Jeg ville lagt noen ekstra kroner i romtermostater og brukt gulvføler i alle rom (i tillegg til luftføler), om du finner termostater som kan følge strømpris hadde det vert veldig bra. Nibe kan også gjøre det men det hjelper ikke så mye om romtermostatet ber om mer varme.
Jeg ville bedt om systemskisse på hele tilbudet, da er det enklere å svare på om planen er god. Nibe sine varmepumper virker solid oppbygd, men softwaren er elendig. De tar også betalt for online tjenesten om man liker å følge med at varmepumpen oppfører seg (hvilket man absolutt bør gjøre). Thermia som jeg har nevnt før tar ikke betalt (så fikk jeg sagt det og).
Var det slik at kjeller ikke hadde oppholdsrom, eller rom tilknyttet trappehus eller noe som kan levere varme oppover i boligen? Hvis du har endel varme derfra som stiger opp så ville jeg ikke brukt penger på egen akkumulatortank til varmepumpen.
Men i forhold til regulering: Dersom en har romtermostater så vil ventilene åpne til dei romma som treng varme. Vil ikkje då pumpen skjønne når tempen blir lav at då trengst det varme? At den ikkje skjønner kva rom som skal ha så burde den skjøne at NOKO trenger slik at den starter..? Men eg skal søke litt meir på forumet her etter erfaringer
Skal skaffe meg ei systemskisse på komplett oppdatert anlegg. Får det sikkert ikkje før etter fellesferien, men skal bruke tida til då å sjekke ulemper og fordeler.
I kjelleren er det meste oppholdsrom, så stort sett alt der skal varmes. Det er lite haller, men det er trappehus overkvarandre frå kjeller til loft. Området er ganske minimalt, då vi har prioritert større rom og mindre haller/ganger.
Svaret er nei, Nibe reagerer tregt. Særlig om den har pauser kan det ta lang tid før den tilpasser produksjonen av varme til ventilenes ønske om mer varme, når den først reagerer kan den reagere for mye slik at det resulterer i at ventilene stenger igjen og pumpen stopper fordi temp stiger for raskt. Nibe går inn i en annen form for regulering senere som fungerer bedre, men hva som skal til for å entre den reguleringsformen vil ikke Nibe fortelle sine kunder. Du kan med andre ord forvente at pumpen ikke alltid regulerer logisk. Det er litt varierende erfaring med disse pumpene, det virker som at Nibe takler boliger uten romtermostater bedre enn de med. Nibe kunne ha regulert direkte på temperatur, eller iallefall hatt det som ett alternativ. Desverre har de ikke brukt energi på å lage en software hvor kunden kan velge reguleringsmåte. De av kundene som klager på dette blir anbefalt å ta bort akkumulatortanker og romtermostater, bruk bypass og justere på parametre gjennom året. Å lage en varmepumpe som tilpasser seg boligen ser ikke ut til å være interresant for Nibe, man skal helst tilpasse boligen til Nibe.
Hvis du skal ha oppvarmet kjeller og det er nedstøpte rør så lagrer du mer energi i disse gulvene enn i en akkumulatortank så jeg tenker du kan se bort fra tank. Iallefall om du velger Nibe.
Eit spørsmål som har dukket opp i mellomtida. I dagens anlegg har eg kun vann i gulvsløyfene.
Ser litt på nettet at folk snakker om glykol. Er dette noko en bør ha i gulvsløyfer også eller er det bortkastet?
Rørlegger har lagt inn magnetittfilter i pakken ser eg.
Borehullet skulle vere 220meter.
Når dei sette ned kollektorslangen så hadde det raset, så den går ikkje lenger enn til 130meter.
Brønnborer foreslår å bore eit til på 130 meter slik at en bruker to hull til pumpen.
Vil det evt vere betre å bore eit på 220meter så en ikkje treng to hull?
Saken er at eg må betale for dette siden dei har forbehold mot ras :( Om en må båre 130 eller 220 så har det gjerne ikkje den store differansen, men vil ha det som er best.
Om en har to hull: Bruker en to sirkulasjonspumper då, eller kan en koble sammen hulla mot ei pumpe? Bruker en to sirkulasjonspumper blir det dobbelt med ting som kan ryke, og dobbel kostnad på strøm for å drive dem. Går det med ei pumpe vil det rimeligeste vere å gå for 2 hull.
Fordelen med 2 hull er mindre motstand i rørene og lettere for sirkulasjonspumpen, Nibe 1255 har vel maks anbefalt 200m om jeg husker rett. Du bruker en sirkulsjonspumpe i begge tilfellene, tror det er greit med ventiler slik at man kan balansere brønnene. Det er nok brønnborer som kan dette best (ikke varmepumpeforhandler).