Men hva med dimensjon og CC på rør? Har noen innspill på det på disse premissene?
Jeg ville bare lagt noe rimelig, (over 16mm) .
Jeg endte med 20mm på cc 20cm mest fordi rullen på 120m da "går opp" med 25m2 ganske pent. Billigste no-name variant fra megaflis, som i virkeligheten er Wavin Tigris PRO3 (søk på EAN nr.)
Signatur
Laftet av tømmer fra en 300 år gammel(?) låve i 1955. Isolert med huntonitt. Neglisjert den siste halve mannsalderen. Overtatt i 2009. Litt å pusle med.
Litt mer avansert, men samme tankegang på å flytte varmen så den kan brukes senere. Skulle jeg lagd en billigløsning så ville jeg gravd ut og fylt opp med store steiner under gulvet også blåst varmluft ned ved hjelp av en enkel flyttbar AC som man snart får kasta etter seg på elkjøp/power siden sessongen er over.
Ja det å blåse luft gjennom steinfylling hadde nok fungert. Det blir vel mye det samme som den ganske etablerte løsningen med å grave ned korrugerte "drensrør" over et større område, og blåse luft gjennom. F.eks her https://ceresgs.com/environmental-controls/gaht/
Og her står det om stors-skala lagring av varme i jorda uten isolasjon. https://icax.co.uk/thermal_energy_storage.html Påstanden er at varmen beveger seg så langsomt i jorda, at isolasjon er unødvendig hvis volumet se stort nok, om jeg forstår det riktig.
Signatur
Laftet av tømmer fra en 300 år gammel(?) låve i 1955. Isolert med huntonitt. Neglisjert den siste halve mannsalderen. Overtatt i 2009. Litt å pusle med.
Om du har mulighet anbefaler jeg en yttervegg i mur i drivhuset. (Mot nord:)) Som andre har vært innom allerede vil den veggen akkumulere mye varme iløpet av dagen som avgis om natten. Alternativt solfangere der vannet sirkulerer igjennom tynne, sorte rør. Det gir mye varme! Jeg har fin erfaring med begge deler.
Det blir en "knevegg" på 60cm hele veien rundt, men noe mer på nordsiden er dessverre ikke mulig. Solfangere kommer nok til å bli en del av eksperimentet med tiden Godt å høre at du har gode erfaringer med begge.
Når det gjelder den ytterveggen, så må vel dette være den ultimate versjonen Dette er vist en mye brukt løsning i deler av Kina i dag.
Laftet av tømmer fra en 300 år gammel(?) låve i 1955. Isolert med huntonitt. Neglisjert den siste halve mannsalderen. Overtatt i 2009. Litt å pusle med.
Low Tech Magazine ser ut til å ha en del interessant stoff - takk for tipset/linken!
Vi skal vel lese med i det minste et lite snev av kritisk sans: Alle jeg kjenner med drivhus har det for å samle energi, ikke for å ha et enormt energisluk i hagen! 'According to the FAO, crops grown in heated greenhouses have energy intensity demands around 10 to 20 times those of the same crops grown in open fields' - det er sikkert sant hvis du sammenligner dyrking på friland om sommeren i Italia mot dyrking i Alta i desember. Men ikke bruk det som argument mot å forlenge vekstsesongen (og å gjøre det mulig å dyrke varmekjære vekster lengre nord enn mulig på friland) i et passivt drivhus!
For å ta et eksempel som gjør meg litt 'var': Teksten hevder at 'Each metre square of glass, even if it's triple glazed, loses ten times as much heat as a wall'. Et norsk trelags-vindu av god kvalitet har U-verdi oppunder 1,0 - de beste går ned til 0,8. Skal veggen ha U-verdi under 0,1 må du spandere minst 40 cm glassull. Selv i Norge er ikke det særlig vanlig, og slett ikke i Mellom-Europa, som artikkelen ellers refererer til.
For varmetapets del: Jeg ser at noen har drivhus med doble plastvegger og noen millimeter luftlag. Det gir ingen TEK17-nivå isolasjon, men verner likevel såpass godt mot kalde vårnetter at det betydelig reduserer risikoen ved å starte dyrkingssesongen tidlig.
Så moralen er: Les, men les forsiktig
Ellers: Frukt-vegger er slett ikke et historisk fenomen, med mindre du regner alt før sist sommer som 'historisk'. Det Beste pleide tidligere å gi ut svært gode håndbøker på en rekke områder. En av mine favoritter er Mat fra egen hage, som dekker alt fra første spadestikk til oppskrifter på hvordan du kan bruke hver eneste vekst. Jeg har riktignok venner som stønner over at 'figurene og layouten er bare så åttitalls!' - ikke overraskende, når boka er fra 1983. Men figurene er svært illustrerende og klare. Teksten er konsis, lett forståelig, rett på sak og fullstendig. Her diskuteres grundig dyrking mot vegg for varmekrevende arter (øverst til venstre: mot murvegg, til høyre: mot tett gjerde):
Også frittstående espalier-dyrking får mye oppmerksomhet (midt på figuren), kanskje litt fordi Mat fra egen hage er en tilpasning til norske forhold (men reell tilpasning, mye mer enn ren oversetting!) av ei engelsk håndbok. Engelske rekkehus gir meg asossiasjoner til pakker med ferdig oppskåret brød ; i hage-tarmene på baksiden har de vel ikke plass i bredden til runde trær, de må reduseres til to dimensjoner. Det slik mye kommersiell fruktdyrking gjøres i Norge også; epletræne i Hardanger ligner mer på hesjer (for de som er gamle nok til å ha sett det ...) enn på gammeldagse epletrær.
Mat fra egen hage gir skikkelig praktisk veiledning i hvordan du går fram, både med viftetrær mot vegg og espalier-trær. Her fra avsnittet om fersken og nektarin - nektarin er så varmekjær at du må ha den i drivhus, men for fersken (og aprikos, og endel andre arter) diskuteres tidlige og sene slag - de sene vil modnes bare under svært lune forhold i Sør-Norge, ifølge boka, men du kan lykkes med de tidlige.
Er du hagedyrker og finner Mat fra egen hage på et antikvariat: Kjøp den, selv om figurene er åttitalls! (Og da kan du lære å dyrke din egen fruktvegg!)
Som andre har vært innom allerede vil den veggen akkumulere mye varme iløpet av dagen som avgis om natten.
Alternativt solfangere der vannet sirkulerer igjennom tynne, sorte rør. Det gir mye varme!
Jeg har fin erfaring med begge deler.
Jeg endte med 20mm på cc 20cm mest fordi rullen på 120m da "går opp" med 25m2 ganske pent.
Billigste no-name variant fra megaflis, som i virkeligheten er Wavin Tigris PRO3 (søk på EAN nr.)
Neglisjert den siste halve mannsalderen. Overtatt i 2009. Litt å pusle med.
Veldig interessant link.
Ja det å blåse luft gjennom steinfylling hadde nok fungert.
Det blir vel mye det samme som den ganske etablerte løsningen med å grave ned korrugerte "drensrør" over et større område, og blåse luft gjennom. F.eks her https://ceresgs.com/environmental-controls/gaht/
Forøvrig her jeg funnet noen interessante linker siden sist. Begrepet Seasonal thermal energy storage er en nøkkel.
Og her står det om stors-skala lagring av varme i jorda uten isolasjon.
https://icax.co.uk/thermal_energy_storage.html
Påstanden er at varmen beveger seg så langsomt i jorda, at isolasjon er unødvendig hvis volumet se stort nok, om jeg forstår det riktig.
Neglisjert den siste halve mannsalderen. Overtatt i 2009. Litt å pusle med.
Det blir en "knevegg" på 60cm hele veien rundt, men noe mer på nordsiden er dessverre ikke mulig.
Solfangere kommer nok til å bli en del av eksperimentet med tiden
Godt å høre at du har gode erfaringer med begge.
Når det gjelder den ytterveggen, så må vel dette være den ultimate versjonen
Dette er vist en mye brukt løsning i deler av Kina i dag.
Sjekk en veldig interessant artikkel om dette her:
https://www.lowtechmagazine.com/2015/12/reinventing-the-greenhouse.html
Og relatert her, om "frukt grøfter"
https://www.lowtechmagazine.com/2020/04/fruit-trenches-cultivating-subtropical-plants-in-freezing-temperatures.html
Og her om frukt-vegger:
https://www.lowtechmagazine.com/2015/12/fruit-walls-urban-farming.html
Neglisjert den siste halve mannsalderen. Overtatt i 2009. Litt å pusle med.
Vi skal vel lese med i det minste et lite snev av kritisk sans:
Alle jeg kjenner med drivhus har det for å samle energi, ikke for å ha et enormt energisluk i hagen! 'According to the FAO, crops grown in heated greenhouses have energy intensity demands around 10 to 20 times those of the same crops grown in open fields' - det er sikkert sant hvis du sammenligner dyrking på friland om sommeren i Italia mot dyrking i Alta i desember. Men ikke bruk det som argument mot å forlenge vekstsesongen (og å gjøre det mulig å dyrke varmekjære vekster lengre nord enn mulig på friland) i et passivt drivhus!
For å ta et eksempel som gjør meg litt 'var': Teksten hevder at 'Each metre square of glass, even if it's triple glazed, loses ten times as much heat as a wall'. Et norsk trelags-vindu av god kvalitet har U-verdi oppunder 1,0 - de beste går ned til 0,8. Skal veggen ha U-verdi under 0,1 må du spandere minst 40 cm glassull. Selv i Norge er ikke det særlig vanlig, og slett ikke i Mellom-Europa, som artikkelen ellers refererer til.
For varmetapets del: Jeg ser at noen har drivhus med doble plastvegger og noen millimeter luftlag. Det gir ingen TEK17-nivå isolasjon, men verner likevel såpass godt mot kalde vårnetter at det betydelig reduserer risikoen ved å starte dyrkingssesongen tidlig.
Så moralen er: Les, men les forsiktig
Ellers: Frukt-vegger er slett ikke et historisk fenomen, med mindre du regner alt før sist sommer som 'historisk'. Det Beste pleide tidligere å gi ut svært gode håndbøker på en rekke områder. En av mine favoritter er Mat fra egen hage, som dekker alt fra første spadestikk til oppskrifter på hvordan du kan bruke hver eneste vekst. Jeg har riktignok venner som stønner over at 'figurene og layouten er bare så åttitalls!' - ikke overraskende, når boka er fra 1983. Men figurene er svært illustrerende og klare. Teksten er konsis, lett forståelig, rett på sak og fullstendig. Her diskuteres grundig dyrking mot vegg for varmekrevende arter (øverst til venstre: mot murvegg, til høyre: mot tett gjerde):
Også frittstående espalier-dyrking får mye oppmerksomhet (midt på figuren), kanskje litt fordi Mat fra egen hage er en tilpasning til norske forhold (men reell tilpasning, mye mer enn ren oversetting!) av ei engelsk håndbok. Engelske rekkehus gir meg asossiasjoner til pakker med ferdig oppskåret brød
Mat fra egen hage gir skikkelig praktisk veiledning i hvordan du går fram, både med viftetrær mot vegg og espalier-trær. Her fra avsnittet om fersken og nektarin - nektarin er så varmekjær at du må ha den i drivhus, men for fersken (og aprikos, og endel andre arter) diskuteres tidlige og sene slag - de sene vil modnes bare under svært lune forhold i Sør-Norge, ifølge boka, men du kan lykkes med de tidlige.
Er du hagedyrker og finner Mat fra egen hage på et antikvariat: Kjøp den, selv om figurene er åttitalls! (Og da kan du lære å dyrke din egen fruktvegg!)