Grovt regnet krever smelting av snø/is tilsvarer energimengde som oppvarming av vann 80 grader. (Mange er ikke klar over det - at et bål for kaffelars krever innpå dobbelt så mye ved om du smelter snø til kaffen, sammenlignet med om du stikker bort til bekken og henter rennende vann!) Dvs. i teorien går det med rundt 80 kWt per tonn snø. Med 20 kW effekt kan du smelte 4 tonn snø i timen. Teoretisk.

Du sier ingenting spesifikt om areal eller snøfall i ditt område. Hvor mange watt har du per kvadratmeter oppkjørsel?

Hvis du bor i et strøk der du kan risikere en meter snø over natta, pakket godt sammen av vindkastene, bør du fort regne 0,3 tonn / kvadratmeter. (Selv i Norge er det litt ekstremt, men jeg opplevde på prærien i USA at snøstormene kunne føre til så hardpakkede "snow drifts" over veiene at bilene kjørte over dem, gjerne en meter høye, inntil det ble brøytet!) Som regel er nyfallen snø ganske mye lettere, ned til 0,1 tonn/kbm, dvs. 0,1 tonn/kvadratmeter ved én meters snøfall. Og én meters snøfall fører til ganske store overskrifter i avisene, de fleste steder i landet! Snøen er borte på den kvadratmeteren når det er tilført 8 kWt varme - i teorien.

En del detaljer er ganske finger-opp-i-været. F.eks. antar du at du har kontroll over nedkjølingen, og kan utnytte hele temperaturforskjellen fra 9 til 1 grad. Kanskje tinerørene dine ligger slik at du bare får nedkjøling til 5 grader; da har du bare halvparten så mye varme til snøsmelting. Hvis det blir sprengkalt, og vannet kjøles til -1 grad, da har du et visst problem...

Du nevner varmeveksler. Det betyr at du kan ha frysevæske i rørene under oppkjørselen, og kan unngå frysing der, men det krever en separat sirkulasjonspumpe. En varmeveksler som kan overføre 20-25 kW effekt væske-til-væske, er litt over lomme-størrelse . Med frysevæske unngår du at tinekretsen fryser, men det gjør ingenting på brønn-siden - du risikerer at det begynner å ise i varmeveksleren og at den tettes igjen, hvis tine-siden presenterer en glykol-blanding som kommer tilbake fra oppkjørselen til varmeveksleren med en temperatur på femten blå!

Tallene er nok ganske teoretiske; jeg ville tatt meg gode feilmarginer i estimatene. Men gitt at du ikke har en gårdsplass på enorm størrelse, at snøfall er moderate, og du sjelden ser langvarige perioder med tjue blå, ligger du vel innenfor det området der du ikke behøver å kaste bort ideen umiddelbart. Selv om det nok er en del skjær i sjøen...

Hva skjer med smeltevannet? Fordamper eller legger seg som en isvoll lenger nede i terrenget?

Angående avrenning: I estimatene for energibehov må du også ta i betrakting at hvis ikke vannet renner umiddelbart bort, med en temperatur på null grader, kan en del energi gå med til å varme det til høyere temperatur.

Rett nok: Om du bruker 80 kWt på å smelte et tonn snø, og ytterligere 4 kWt fordi smeltevannet renner bort ved en temperatur på 4 grader, utgjør det bare 5%. Ta det med i regnestykket likevel!

Hei,

Vi holder til på Nordberg i Oslo, så en meter er nok lite trolig.

Dette er litt på idéstadiet, men har i utganspunktet tenkt en lukket sløyfe med glykolblanding og vannet fra brønnen koblet på en varmeveksler og en sirkulasjonspumpe. Men det er fristende å droppe glykolblanding & varmeveksler, og kjøre vannet rett i rørene i bakken. Men det blir kanskje vel risikabelt om det skulle fryse?

Oppkjørselen er på ca. 50m2. I tillegg varmer jeg gjerne opp en utvendig trapp og inngangsparti på totalt 20m2, om mulig. Dvs. totalt 70m2.

Ettersom dette vil stå på hele tiden vil det vel også magasineres noe varme i dekket (asfalt)?

Noen andre innspill til hva jeg bør tenke på? Ser dere noen utfordringer med å sende vannet rett ut i dreneringen?

Ang. avrenning: Tenkte at det kunne gå rett ned i drenering. Kunne det fungere?

Er litt usikker på hvilket vann du snakker om.

Smeltevannet fra oppkjørselen er én ting: Med en gang det kommer utenfor oppkjørselen din er det ikke lenger oppvarmet, og hvis det ikke holder noen få varmegrader, kan det komme til å fryse umiddelbart. Varmer du det såpass at det når fram til et avløp / dreneringsrist, er det "ute av øye, ute av sinn" - men er det bråkalt, kan det komme til å fryse der, og tette igjen avløp / drenering.

Snakker du om hva du gjør med brønnvannet, etter at det er kjølt ned til rett over frysepunktet? Drøyt 70 kubikkmeter i døgnet ... da bør du ha god drenering Og du bør få vannet ned under telen. Den går vel ikke så fryktelig dypt på Norberg, men her i Trondheim bør man ta høyde for at i fimbulvintre kan frosten gå minst én meter ned i bakken.

Hva skjer med brønnvannet i dag? Med såpass stor gjennomstrømming og temperatur på ni grader kan det sikkert renne ganske fritt, men det kan endre seg hvis vannet kjøles ned til rett over frysepunktet.

Du har selvsagt rett i at det vil være magasinert en god del varme i veilegemeet - ikke bare asfalt-laget; du må legge rørene godt beskyttet i sand, evt innstøpt i betong. Men det går begge veier: Snøfall kommer ofte på stigende temperatur. Har du hatt en lengre periode med sprengkulde, vil hele "lagkaken" av rør og sand og asfalt være ganske godt nedkjølt, kanskje en god del under frysepunktet. Dette må varmes opp igjen før snøsmeltingen kommer i gang. Ikke glem at hvis du holder oppkjørselen konstant snøfri, da har den ikke snøen som isolerende "dyne" - kulda går rett ned i grunnen.

For den praktiske planleggingen: Spander skikkelig isolasjon under rørene - ellers går halvparten av varmen nedover!

(Sidekommentar: Jeg har tenkt å legge tinerør i min oppkjørsel, mest med tanke på den dagen jeg blir gammel og stiv og ikke kan fjerne snøen mekanisk. Hvis jeg tar tiningen i bruk mens jeg enda er frisk og rask, kommer jeg likevel til å bruke den lille elektriske snøfreseren jeg kjøpte meg sist vinter til å ta hovedmengden med snø. Smeltingen blir kun for det tynne, usynlige, speilglatte stålis-hinna!)

Jeg håper ikke at alt for mange tenker i disse banene, overvannsledninger i Oslo vil fort bli ganske oversvømte hvis mange skulle begynne å kjøre 40-50 l i minuttet i dreneringen. Vannet må kjøres tilbake i brønnen og så vil en få naturlig sirkulasjon i brønnen slik at temperaturen forhåpentligvis ikke synker for mye. Det er slik en bruer frikjøling om sommeren men da motsatt vei.

Tror en også blir ganske skuffet den gangen spreng kulden slår seg ned og røret plutselig fryser på returen. Så å bruke rent vann tror jeg også en kan glemme.

En bør også ha oppvarmet renne for å ta unna meste av smeltevannet på overflaten ellers blir det is svull der varmen stopper.

Men ellers bør en med slike areal vanligvis tenke på helt annen måte med vintervedlikeholdet, energi kostnaden er alt for stor.

En 80-åring med brukket lårhals er forsåvidt også en betydelig kostnad

Kostnadene kan reduseres på to vesentlige måter: Bruke VBV og varmepumpe, og skaffe seg en enkel snøfres - gjerne en elektrisk. Min Stiga til under to laken tar gjerne 30 cm nysnø, og er så letthåndterlig at de aller fkeste 70-åringer vil kunne handtere den med glans. (For 80-åringer avhenger det av 80-åringen!). Hvis tiningen kun skal fjerne det siste tynne laget, og is som fryser på bakken, er kostnadene innenfor det akseptable.

Forøvrig: Med en artesisk brønn er det lite aktuelt å "kjøre vannet tilbake i brønnen".

Jeg har en lang bakke, bratt, 30-40 meter, noe mer om en tar med parkeringsareale. Den blir stygglatt om vinteren, men ikke når det snør, eller er kaldt. Nei, det verste er med de gradene vi har hatt på Østlandet siste vintere, fryser ene dagen og smelter andre. Tenker med gru hvordan jeg skulle blitt kvitt smeltevannet fra hele bakken, for et eller annet sted vil det fryse på igjen. Nå, forleden dag kom det så mye snø på en gang at jeg kan ikke forstå hvilket smelteanlegg som skulle fjernet det, men det er nok ikke normalen heretter, eller er det? I neste omgang regner det, underkjølt regn, holke med den gang.

Jeg gruser med 4-8 grus, tror jeg det heter, temmelig grov grus, tallene står nok for mm, det er min løsning på problemet. Krever ikke mer energi enn jeg bruker på å strø det.

Jeg skal love keal at 30cm med kliss blaut snø ikke går gjennom den, det var så vidt min 13HK fikk sparket snøen opp på fjellrabben min ved siden av innkjørselen før nyttår. Ellers er jo 60cm ikke uvanlig på Norberg selv om det har variert mye de siste årene.

Selv 1L vann fra radonsug er uhåndterlig med frost jeg lurer også på hvordan en skal håndtere overvann i de mengder som nevnes her.

Ellers er måking før nedtråkking og bilkjøring nøkkelen til suksess, jeg måkte og strødde for er pensjonist nabo ektepar når jeg bodde i Oslo og vi hadde ikke problem med fall der. Der jeg bor nå lurer flere forbipasserende på om det er varme i innkjørselen hos meg, men nei vi bare måker belegningsteinen.

Men 2-3 ganger gjennom vinteren kunne det vært gunstig å få løs evt isdekke