i et hus frem til 1997 regner de med at det skjer 0,5 luftinger naturlig pga byggningsmåte. Så tror nok du kan regne med at det største tapet i huset ditt er igjennom luftutbytting.
Har selv prøvd samme huset (bygd på 80-tallet) både med og uten ventilasjon.
Opprinnelig var det ventil på bad og spalter over vinduene.
På tross av at jeg ikke er 100% fornøyd med kammerveksleren og heller ville valgt 700m³h rotorveksler i dag, ville jeg aldri gå tilbake til en tilstand uten ventilasjonsanlegg.
Ventilasjonsanlegget har ført til en vesentlig bedre luftkvalitet. Strømforbruket er omtrent som før jeg installerte.
Ved siden av bedre luft generelt året rundt, er det utrolig deilig å kunne sove med vinduene igjen, men likevel ha friskluft på soverommet. Samtidig som man slipper pollen, fuglekvitter og annen støy ;-)
i et hus frem til 1997 regner de med at det skjer 0,5 luftinger naturlig pga byggningsmåte. Så tror nok du kan regne med at det største tapet i huset ditt er igjennom luftutbytting.
Jeg tviler på det, og jeg er føler meg rimelig sikker på at det ikke ventileres ut 8000kwh pr.år her hos meg, som noen har nevnt. Men si meg, du som er flink til å regne varmetap osv., hvor mye varmetap tror du jeg har igjennom vegger, tak, vinduer etc. (altså varmetap utenom det som ventileres ut) i et 145m2 stort hus bygd før 1997? Årsmiddeltemp. er vel ca. 7 grader.
Vet du om det er mulig å bruke en luft til vann gjenvinner til kjøling? I teorien kunne amn vel klare det med spjeld som reverserte luftstrømmen gjennom gjenvinneren.?
Det burde ikke være noe forskjell så lenge det er mulig å reversere varmepumpen. Det finnes f.eks. varmepumper til å kjøle vann med.
Jeg tror det er enklere å si at du sparer så og så mye ved de forskjellige sparetiltakene. På papiret kan det stemme men ikke i virkeligheten. Vi har alle forskjellige forbruksmønstre som gjør at svarene blir forskjellige.
i et hus frem til 1997 regner de med at det skjer 0,5 luftinger naturlig pga byggningsmåte. Så tror nok du kan regne med at det største tapet i huset ditt er igjennom luftutbytting.
Jeg tviler på det, og jeg er føler meg rimelig sikker på at det ikke ventileres ut 8000kwh pr.år her hos meg, som noen har nevnt. Men si meg, du som er flink til å regne varmetap osv., hvor mye varmetap tror du jeg har igjennom vegger, tak, vinduer etc. (altså varmetap utenom det som ventileres ut) i et 145m2 stort hus bygd før 1997? Årsmiddeltemp. er vel ca. 7 grader.
Blir umulig å regne uten å ha målt tettheten til boligen din. Men som utgangspunkt så blir det beregnet at byggningskontruksjoner før 1997 hadde en naturlig utlufting på 0,5 ganger i tillegg til ventilasjon, mek avtrekk. Etter 1997 ble bygeforeskriftene endret. Kravet er uannsett 0,5 luftbyttninger i timen, som et minste mål for å få et behgelig inneklima. Selv i rom som folk ikke oppholder seg i annet en deler av dagen skal ha en luftutbytting på 0,5*m3 i timen. Dette begrunnes med at alt av innventar, vegger gulvtepper osv. forurenser lufta. Så forskjellen på et hus i dag og ett som er gammelt er ikke antall m3 med luft som skal byttes, men at i et nytt hus kan du gjennvinne denne energien som går tapt.
Hvis du bytter ut mindre en 0,5 så går det ut over inneklimaet. Du kan selv regne på hva det trengs av energi til å varme opp luft ved å bruke varmekapasiteten til luft og bruke det samme regne stykket som i den vvb utregningen...
Det er det.. men det er vel forsket på dette da.. at folk flest (her er det sikker også individuelle grenser for hvor komforten går) tregner 0,5-0,8 utskiftinger for å føle seg vel.
Jeg regnet kun på 0,5 utskiftinger, og hvilken energi som da forsvinner på de 0,5. Jeg tok forresten beregning basert på Lillehammer. Jeg testet med Rygge som basis, og med ditt husvolum (148*2,4) så fikk jeg 5639 kWh
Paroz: Dette går på utlufting uten å ta hensyn til type ventilasjon. men har du ventilasjon med f.eks 70% gjenvinning, er det vel nærliggende å tro at det er nesten 70% av dette tallet du gjenvinner.
Med dette sagt tror jeg ikke husene blir 100% tett etter de nye forskriftene heller.. så noe tap er det selvfølgelig ellers.
Tja....ikke sikkert, jeg har sett mye rare tall, fyringskalkulatorer etc. som rett og slett ikke kan stemme opp igjennom årene. Jeg leste også for en tid tilbake en artikkel om et konsulentfirma eller no som mente Byggforsk sine utregninger var feil, detaljene i saken husker jeg desverre ikke.
De er sikkert ikke perfekte de heller... men de tar sikkert ikke feil i alt de gjør..
Opprinnelig var det ventil på bad og spalter over vinduene.
På tross av at jeg ikke er 100% fornøyd med kammerveksleren og heller ville valgt 700m³h rotorveksler i dag, ville jeg aldri gå tilbake til en tilstand uten ventilasjonsanlegg.
Ventilasjonsanlegget har ført til en vesentlig bedre luftkvalitet.
Strømforbruket er omtrent som før jeg installerte.
Ved siden av bedre luft generelt året rundt, er det utrolig deilig å kunne sove med vinduene igjen, men likevel ha friskluft på soverommet. Samtidig som man slipper pollen, fuglekvitter og annen støy ;-)
Ja huff!!! Desse bråkete spurvane, fæle dyr det der.
Får aldri konemor til å liggja med lukka soveromsvindu uansett kor mykje anna ventilasjon som skulle finnast.
Vert ikkje noko balansert ventilasjon hos oss.
Jeg tviler på det, og jeg er føler meg rimelig sikker på at det ikke ventileres ut 8000kwh pr.år her hos meg, som noen har nevnt. Men si meg, du som er flink til å regne varmetap osv., hvor mye varmetap tror du jeg har igjennom vegger, tak, vinduer etc. (altså varmetap utenom det som ventileres ut) i et 145m2 stort hus bygd før 1997? Årsmiddeltemp. er vel ca. 7 grader.
Si meg. i byggforsk sine tall. står det om de tallene er beregnet ved bruk av plateveksler eller roterende veksler?
det er faktisk stor forskjell i virkningsgrad på disse to løsningene. og spesielt vintertid ved lave tempereaturer.
Det burde ikke være noe forskjell så lenge det er mulig å reversere varmepumpen. Det finnes f.eks. varmepumper til å kjøle vann med.
Jeg tror det er enklere å si at du sparer så og så mye ved de forskjellige sparetiltakene. På papiret kan det stemme men ikke i virkeligheten. Vi har alle forskjellige forbruksmønstre som gjør at svarene blir forskjellige.
Blir umulig å regne uten å ha målt tettheten til boligen din. Men som utgangspunkt så blir det beregnet at byggningskontruksjoner før 1997 hadde en naturlig utlufting på 0,5 ganger i tillegg til ventilasjon, mek avtrekk. Etter 1997 ble bygeforeskriftene endret.
Kravet er uannsett 0,5 luftbyttninger i timen, som et minste mål for å få et behgelig inneklima. Selv i rom som folk ikke oppholder seg i annet en deler av dagen skal ha en luftutbytting på 0,5*m3 i timen. Dette begrunnes med at alt av innventar, vegger gulvtepper osv. forurenser lufta. Så forskjellen på et hus i dag og ett som er gammelt er ikke antall m3 med luft som skal byttes, men at i et nytt hus kan du gjennvinne denne energien som går tapt.
Hvis du bytter ut mindre en 0,5 så går det ut over inneklimaet. Du kan selv regne på hva det trengs av energi til å varme opp luft ved å bruke varmekapasiteten til luft og bruke det samme regne stykket som i den vvb utregningen...
0,5 er vel ikke et magisk tall som gjelder alle? Det er vel mange faktorer som spiller inn.
Jeg regnet kun på 0,5 utskiftinger, og hvilken energi som da forsvinner på de 0,5. Jeg tok forresten beregning basert på Lillehammer. Jeg testet med Rygge som basis, og med ditt husvolum (148*2,4) så fikk jeg 5639 kWh
Paroz: Dette går på utlufting uten å ta hensyn til type ventilasjon. men har du ventilasjon med f.eks 70% gjenvinning, er det vel nærliggende å tro at det er nesten 70% av dette tallet du gjenvinner.
Med dette sagt tror jeg ikke husene blir 100% tett etter de nye forskriftene heller.. så noe tap er det selvfølgelig ellers.
De er sikkert ikke perfekte de heller... men de tar sikkert ikke feil i alt de gjør..