Etter å ha vurdert viftekonvektor(er) og kanalkjøling landa vi på gulvkjøling. Kanalkjøling ville krevd fullstendig redesign av ventilasjonssystemet, siden huset er prosjektert med avtrekk, ikke balansert ventilasjon.
En måte å kjøle på er å ha to ventiler i samme rommet og koble de sammen med spiro, kanalvifte og kjølebatteri. Da kan du kjøle med høy hastighet på luften.
Hvorfor velger du kun avtrekk i boligen? Skal du ha ventiler i vinduene?
30k kWh viser at nye hus bruker overraskende mye energi 20-30år gamle litt mindre hus bruker mange ganger mindre enn dette. Så ha direkte virkende el varme på alt dette er egentlig problemet
Naboen brukte en gang 110 000 på en innenlandsferie. Jeg hadde en litt kortere ferie til Østerrike for 35 000. Hva kan vi da konkludere om Norge?
Enebolig 250m2. Oslo. Estimert strømforbruk basert på standard byggeteknikk (U-verdi):
60% av dette er oppvarming. ca. 15-20% er varmtvann. Det er et snitt, så tallet må være høyere for eldre hus og lavere for nye eneboliger.
Men la oss ta 60% av 26k (TEK10-17) = 15 600 kWh til oppvarming. I 2020 var snitt strømpris 80,3 øre/kWh (inkl. nettleie og avgifter).
En nyere enebolig brukte i 2020 altså ca. 12 500,-/år eller i snitt 1040,-/mnd. til oppvarming.
Hvor mange hundrelapper i mnd. kan vi spare, og hvor mange hundre tusen i lån foreslås det at vi skal ta? Og hva er levetiden på den investeringen? Herunder ligger vel det "egentlige problemet".
Gjennomsnitt størrelse på ny enebolig er for øvrig under 250m2 som brukt i dette eksempelet. Mindre boliger vil ha mindre potensiale for besparelse.
Totalt estimert forbruk på en enebolig på 150 m2 er 16 700kWh. Ikke mange hundrelappene i snitt per mnd. som trengs for oppvarming gitt en strømpris på 80-100øre/kWh.
25% vindu er mye. Det er nesten sånn at om en har 4 store vindu i stuen. Så burde en kunne kjørt en isolert garasjeport, (isolert med 10cm isopor) ned over 2 vindu. Når det er frost. Energiforbruket blir til på tegne brettet.
Har selv byttet ut et gigantisk stuevindu , med 2 vindu. Bredde 140 og høyde 120. Total glass bredde med glass dør nesten 4 meter. Bruker 20 000kwh i året. Har vel 6 panelovner, varmekabel på bad og bereder i kjeller. Hus fra 1960 som er isolert opp til 20cm ny isolasjon på 2 vegger.
Kostnad nå er vel 1500 i måneden på el. Sikkert 40 grader i stuen, når vi fyrer med litt ved.
Villet tatt ≤ 0,8 på vinduer Med en klype salt. Det blir litt som Audi reklame , som var for 10 år siden.Der det sto at Audi brukte 0,29 på mila.
Totalt estimert forbruk på en enebolig på 150 m2 er 16 700kWh. Ikke mange hundrelappene i snitt per mnd. som trengs for oppvarming gitt en strømpris på 80-100øre/kWh.
Kan du sjekke estimert forbruk opp i mot et hus som er i bruk ? ikke bare bruke talla til hus selgere. Jeg ligger nesten på det forbruket på knapt 100 m2.
Med V/V varmepumpe må en ikke ta bort alt annet ann romvarme ved beregninger. En må jo iallefall sørge for at en får forvarmet varmtvann med varmepumpen. Det en bruker utenom varmtvann og oppvarming er nesten neglesjerbart og med en slik varmepumpe inkluderer en begge disse kildene.
25% vindu er mye. Det er nesten sånn at om en har 4 store vindu i stuen. Så burde en kunne kjørt en isolert garasjeport, (isolert med 10cm isopor) ned over 2 vindu. Når det er frost. Energiforbruket blir til på tegne brettet.
25% er ikke et minimumskrav.
Korrekt, man kan kalkulere dette. Vi slipper å synse eller bruke tallene til naboen.
Villet tatt ≤ 0,8 på vinduer Med en klype salt. Det blir litt som Audi reklame , som var for 10 år siden.Der det sto at Audi brukte 0,29 på mila.
Så måten vi kalkulerer energibehov på i norske hus stemmer ikke med realiteten, fordi isolasjonsgraden på vinduene ikke stemmer.
Interessant, Med andre ord, vi kan etter din oppfatning ikke stole på TEK, Sintef og byggforsk.
En referanse på det? Og ikke minst, hva er faktisk U-faktor på et 3-lags vindu og hva utgjør det i praksis?
Sintef:
Dokumentasjon av vinduers U-verdi gjøres ved måling i laboratorium (hotbox) i henhold til NS-EN ISO 12567-1 og EN ISO 12567-2 eller ved beregning i henhold til NS-EN ISO 10077-1, NS-EN ISO 10077-2 eller ISO 15099. Isolerrutens U-verdi kan beregnes i henhold til NS-EN 673.
Kan du sjekke estimert forbruk opp i mot et hus som er i bruk ? ikke bare bruke talla til hus selgere. Jeg ligger nesten på det forbruket på knapt 100 m2.
Men du skriver også at du har et hus fra 1960. Tallet du sammenligner med gjelder en ny TEK17 enebolig.
Tallet er ikke basert på "hus selgere", men energibehov basert på U-faktor og geografisk plassering av hus (gjennomsnitts årstemperatur).
Med V/V varmepumpe må en ikke ta bort alt annet ann romvarme ved beregninger. En må jo iallefall sørge for at en får forvarmet varmtvann med varmepumpen. Det en bruker utenom varmtvann og oppvarming er nesten neglesjerbart og med en slik varmepumpe inkluderer en begge disse kildene.
Nå svarte jeg på et innlegg om "el varme", men man inkluderer varmtvann ved bruk av L/V eller V/V varmepumpe i lønnsomhetsberegninger ja.
Varmtvann utgjør ca. 15-20% (avhengig av referanse, men selvsagt også husets totale forbruk).
Siden jeg har LL VP så så har jeg aldri vært i nærheten av normalforbruket som Håkon lister opp men han viser jo at eksempelet mitt ikke er så galt for dere kun el-baserte forbrukere.
Nå er det mye som kanskje ikke er lønnsomt i egen lommebok kanskje kommer det krav til maks forbruk på nye hus i stedenfor isolasjonskrav ? Ikke sikkert at Håkon hadde fått med de siste 5cm isolasjon heller hvis det bare var lommebok som skulle bestemme
Men så har jeg ikke problem med å se ar rørleggerpriser i Norge er høye og at VB varme rammes av dette. Men å basere seg på 100% el-varme i dag (med virkningsgrad 1) er samfunnsøkonomisk ikke bra. Så at dette er et problem ser jeg, men skylappene er ikke dradd så lange ned i øynene at en ikke ser ulempene
30k kWh viser at nye hus bruker overraskende mye energi 20-30år gamle litt mindre hus bruker mange ganger mindre enn dette. Så ha direkte virkende el varme på alt dette er egentlig problemet
Naboen brukte en gang 110 000 på en innenlandsferie. Jeg hadde en litt kortere ferie til Østerrike for 35 000. Hva kan vi da konkludere om Norge?
Enebolig 250m2. Oslo. Estimert strømforbruk basert på standard byggeteknikk (U-verdi):
Faktisk så tror jeg ikke en uten videre kan stole påTEK, Sintef og byggforsk.
Fordi strømforbruk avhenger av om huset ligger i sol eller i skyggen. Om huset blir oppvarmet av varmekabler i betong eller panel ovner. Hvor mye vinduer det er . Hvordan ventilasjons anlegg er o.s.v.
Det er mange variabler en tabell ikke gir svar på. Virkeligheten er mer komplisert. Dessverre. Halve huset her er TEK17 enebolig. En synser ikke, om en sjekker el forbruket på et tilsvarende bygg som er i bruk, (erfaringstall). ?
Siden jeg har LL VP så så har jeg aldri vært i nærheten av normalforbruket som Håkon lister opp men han viser jo at eksempelet mitt ikke er så galt for dere kun el-baserte forbrukere.
Nei, det er ikke så galt. Men det endrer jo ikke at VBV er en elendig investering på et TEK17 hus av normal størrelse.
Nå er det mye som kanskje ikke er lønnsomt i egen lommebok kanskje kommer det krav til maks forbruk på nye hus i stedenfor isolasjonskrav ? Ikke sikkert at Håkon hadde fått med de siste 5cm isolasjon heller hvis det bare var lommebok som skulle bestemme
Vi trenger vel ikke spekulere så mye i hva du tror jeg har fått med meg eller ikke. TEK17 kravene er en realitet vi alle må forholde oss til.
Ethvert tiltak vi tar for å redusere energikostnadene har en kost, og en gevinst. Den ROI kan vi kalkulere.
Men å basere seg på 100% el-varme i dag (med virkningsgrad 1) er samfunnsøkonomisk ikke bra. Så at dette er et problem ser jeg, men skylappene er ikke dradd så lange ned i øynene at en ikke ser ulempene
Du løser jo åpenbart dette fint selv med kun en LL VP?
Norsk fornybar vannkraft står for øvrig for 90% av produksjonen i Norge. Trenden er økende. LL pumpen din blir tvilsomt produsert i Europa, og har også et miljøregnskap.
De samfunnsøkonomiske fordelene med LL pumper (eller VBV...eller solceller...eller) er sikkert interessant. Jeg er litt usikker på relevansen.
En måte å kjøle på er å ha to ventiler i samme rommet og koble de sammen med spiro, kanalvifte og kjølebatteri. Da kan du kjøle med høy hastighet på luften.
Hvorfor velger du kun avtrekk i boligen? Skal du ha ventiler i vinduene?
Naboen brukte en gang 110 000 på en innenlandsferie. Jeg hadde en litt kortere ferie til Østerrike for 35 000. Hva kan vi da konkludere om Norge?
Enebolig 250m2. Oslo. Estimert strømforbruk basert på standard byggeteknikk (U-verdi):
Før 1955: 57 037 kWh
1956-1970: 40 952 kWh
1971-1980: 34 243 kWh
1981-1990: 33 350 kWh
1991-2000: 30 526 kWh
2001-2010: 27 802 kWh
2011-2017: 26 211 kWh
60% av dette er oppvarming. ca. 15-20% er varmtvann. Det er et snitt, så tallet må være høyere for eldre hus og lavere for nye eneboliger.
Men la oss ta 60% av 26k (TEK10-17) = 15 600 kWh til oppvarming. I 2020 var snitt strømpris 80,3 øre/kWh (inkl. nettleie og avgifter).
En nyere enebolig brukte i 2020 altså ca. 12 500,-/år eller i snitt 1040,-/mnd. til oppvarming.
Hvor mange hundrelapper i mnd. kan vi spare, og hvor mange hundre tusen i lån foreslås det at vi skal ta? Og hva er levetiden på den investeringen? Herunder ligger vel det "egentlige problemet".
Gjennomsnitt størrelse på ny enebolig er for øvrig under 250m2 som brukt i dette eksempelet. Mindre boliger vil ha mindre potensiale for besparelse.
Totalt estimert forbruk på en enebolig på 150 m2 er 16 700kWh. Ikke mange hundrelappene i snitt per mnd. som trengs for oppvarming gitt en strømpris på 80-100øre/kWh.
Energitiltak i TEK17 er ≤ 0,18 på yttervegg, og ≤ 0,8 på vinduer. Det er 4,4 m2 vegg for hver 1 m2 glass.
Andel vinduer/dører er 25%.
Har selv byttet ut et gigantisk stuevindu , med 2 vindu. Bredde 140 og høyde 120. Total glass bredde med glass dør nesten 4 meter. Bruker 20 000kwh i året. Har vel 6 panelovner, varmekabel på bad og bereder i kjeller. Hus fra 1960 som er isolert opp til 20cm ny isolasjon på 2 vegger.
Kostnad nå er vel 1500 i måneden på el. Sikkert 40 grader i stuen, når vi fyrer med litt ved.
Villet tatt ≤ 0,8 på vinduer Med en klype salt. Det blir litt som Audi reklame , som var for 10 år siden.Der det sto at Audi brukte 0,29 på mila.
Totalt estimert forbruk på en enebolig på 150 m2 er 16 700kWh. Ikke mange hundrelappene i snitt per mnd. som trengs for oppvarming gitt en strømpris på 80-100øre/kWh.
Kan du sjekke estimert forbruk opp i mot et hus som er i bruk ? ikke bare bruke talla til hus selgere. Jeg ligger nesten på det forbruket på knapt 100 m2.
25% er ikke et minimumskrav.
Korrekt, man kan kalkulere dette. Vi slipper å synse eller bruke tallene til naboen.
Så måten vi kalkulerer energibehov på i norske hus stemmer ikke med realiteten, fordi isolasjonsgraden på vinduene ikke stemmer.
Interessant, Med andre ord, vi kan etter din oppfatning ikke stole på TEK, Sintef og byggforsk.
En referanse på det? Og ikke minst, hva er faktisk U-faktor på et 3-lags vindu og hva utgjør det i praksis?
Sintef:
Dokumentasjon av vinduers U-verdi gjøres ved måling i laboratorium (hotbox) i henhold til NS-EN ISO 12567-1 og EN ISO 12567-2 eller ved beregning i henhold til NS-EN ISO 10077-1, NS-EN ISO 10077-2 eller ISO 15099. Isolerrutens U-verdi kan beregnes i henhold til NS-EN 673.
Men du skriver også at du har et hus fra 1960. Tallet du sammenligner med gjelder en ny TEK17 enebolig.
Tallet er ikke basert på "hus selgere", men energibehov basert på U-faktor og geografisk plassering av hus (gjennomsnitts årstemperatur).
Nå svarte jeg på et innlegg om "el varme", men man inkluderer varmtvann ved bruk av L/V eller V/V varmepumpe i lønnsomhetsberegninger ja.
Varmtvann utgjør ca. 15-20% (avhengig av referanse, men selvsagt også husets totale forbruk).
Nå er det mye som kanskje ikke er lønnsomt i egen lommebok kanskje kommer det krav til maks forbruk på nye hus i stedenfor isolasjonskrav ? Ikke sikkert at Håkon hadde fått med de siste 5cm isolasjon heller hvis det bare var lommebok som skulle bestemme
Men så har jeg ikke problem med å se ar rørleggerpriser i Norge er høye og at VB varme rammes av dette. Men å basere seg på 100% el-varme i dag (med virkningsgrad 1) er samfunnsøkonomisk ikke bra. Så at dette er et problem ser jeg, men skylappene er ikke dradd så lange ned i øynene at en ikke ser ulempene
Disse tallene sier lite om varmebehovet - gamle boliger har også varmepumper installert i dag og flere tek10-boliger har vbv allerede.
Vil tro at boliger med ren elektrisk oppvarming, hvis de finnes, bruker mer strøm.
Fordi strømforbruk avhenger av om huset ligger i sol eller i skyggen. Om huset blir oppvarmet av varmekabler i betong eller panel ovner. Hvor mye vinduer det er . Hvordan ventilasjons anlegg er o.s.v.
Det er mange variabler en tabell ikke gir svar på. Virkeligheten er mer komplisert. Dessverre. Halve huset her er TEK17 enebolig. En synser ikke, om en sjekker el forbruket på et tilsvarende bygg som er i bruk, (erfaringstall). ?
Nei, det er ikke så galt. Men det endrer jo ikke at VBV er en elendig investering på et TEK17 hus av normal størrelse.
Vi trenger vel ikke spekulere så mye i hva du tror jeg har fått med meg eller ikke. TEK17 kravene er en realitet vi alle må forholde oss til.
Ethvert tiltak vi tar for å redusere energikostnadene har en kost, og en gevinst. Den ROI kan vi kalkulere.
Og der bør vel "lommeboken bestemme"?
Du løser jo åpenbart dette fint selv med kun en LL VP?
Norsk fornybar vannkraft står for øvrig for 90% av produksjonen i Norge. Trenden er økende. LL pumpen din blir tvilsomt produsert i Europa, og har også et miljøregnskap.
De samfunnsøkonomiske fordelene med LL pumper (eller VBV...eller solceller...eller) er sikkert interessant. Jeg er litt usikker på relevansen.