Før var elkraft noe som ble produsert til selvkost i kraftverk eiet av stat og kommune. Nettleien varierte fra sted til sted i landet avhengig av topologi og vi hadde noe som het overforbruk. Strømmen ble solgt for en pris som dekket produksjonskost og avskrivninger og bitte lite grann til.
Så ble overforbrukstakstene avskaffet. Alt var bra i mange, mange år. Så kom dereguleringen.
Det første staten gjorde var å tilby seg å kjøpe alle kommunale andeler i lokale kraftselskaper i form av sin lille undersått kalt Statkraft. Kommunene var villige til å selge. Utbyttet fra kraftaksjene var minimalt og tilbudet fra Statkraft virket forlokkende, spesielt siden staten selv hadde sulteforet kommunene med penger i mange, mange år.
Så de fleste kommuner solgte ut deler eller alt av arvesølvet sitt og fikk milliardbetaling. Så tok staten 28% av summen tilbake i form av skatt. Betalingen var egentlig ikke veldig god likevel.
Nå stod neste trinn i statens skitne plan for tur: Frislepp av monopolvaren elkraft.
Frisleppet betydde at den nye yrkesgruppen strømmeglere så dagens lys. Dette var personer som kjøpte inn varen og videresolgte den med et ytterst beskjedent påslag. Men selv med et ytterst beskjedent påslag blir det mange, mange millioner, ja endog milliarder utav det når alle i kongeriket vil ha strøm og selv de i andre kongeriker kan kjøpe strømmen vår. En gruppe mennesker ble plutselig uanstendig rike på at du trengte strøm.
Prisen skjøt i været. Statkraft tjente mange, mange milliarder. De lokale kraftverkene fikk plutselig megaoverskudd. I snitt fikk faktisk kraftproduksjonsselskapene omlag en million i overskudd pr. ansatt i 2009. Det ble så mye penger at de for lengst hadde begynt å utbetale utbytte til sine eiere 2 ganger i året. Eierne var statkraft og de kommuner som ikke hadde kvittet seg med gåsa som nå la gullegg.
Kommunene ville ha størst mulig utbytte til små og store tiltak i kommunebudsjettet, Statkraft på sin side ville ha minst mulig utbytte og sylte med verdiene mens produksjonsselskapet ville ha noe midt i mellom slik at de kunne bruke noe av overskuddet til å investere. Egentlig ikke et stort problem, for det var penger nok til alle de tre nå som Ola og Kari betalte det hvite ut av øyet for strømmen sin.
Staten ba husholdningen spare på strømmen og sa at det ble så dyrt nå som vi brukte så mye, men sannheten var at husholdningene brukte mindre og mindre strøm for hvert år og hadde hatt en nedadgående trend i 15 år.
Visste du at 7 av 10 strømkroner går rett i kassa til stat og kommune? Aller mest får staten.
Staten har også en annen kjekk greie som de kaller hjemfall. Det betyr at når fallrettighetene går ut, går fallrettighetene direkte tilbake til Staten. Kraftverket går også tilbake og alle investeringene i kraftverket med. Det har derfor blitt uøkonomisk for private aktører å investere i utbedring av fallgater og turbiner og andre kjekke ting som gjør kraftproduksjonen mer effektiv. I praksis har vi hatt lite nyinvesteringer de siste 15 år. Å kalle det en styrt avvikling er å gå alt for langt, men at det er en villet situasjon er helt klart. Med et overskudd på strøm, ville prisen falle som en stein. "Ingen" er tjent med noe slikt.
Samtidig har Statkraft en egeninteresse av å bygge stadig flere overføringslinjnjer til kontinentet. De sier det er fordi vi ikke er selvforsynte med strøm, men det er selvsagt ikke sant. Det er for å få mer penger i kassa. Vannkraft har nemlig en unik egenskap. For det første kan strømmen lagres i form av milliarder med kubikkmeter vann i magasinene og for det andre kan strømleveransen justeres momentant etter kraftbehovet i markedet. Norsk vannkraft kan dermed fungere som Europas batteri og fylle behovene der trege kullkraftverk og atomkraftverk har problemer med å regulere produksjonen. Dette er gull verdt og man kan prise strømmen i disse toppene med 10 gangeren av vanlig pris.
Balansen i kraftmarkedet ble kraftig forrykket da politikerne i sin visdom fant ut at å brenne gass på våre olje- og gassfelt for å produsere strøm var en uting. Sterkt forurensende gasskraftverk kalte Bondeviken det og slik ble det. Vi tappet Midt-Norge for ren vannkraft og la milliardkabel ut i til plattformene. gass ble pumpet til utlandet med norsk vannkraft og kjøpt tilbake som strøm fra utenlandske gasskraftverk. Utslippene ble selvsagt større, mye større, men det var ikke vi som slapp ut CO2. At kloden ikke brydde seg spesielt mye om hvem som slapp ut hva, spilte en mindre rolle.
Hvem tror dere ender opp med å betale regninga? Mmmmm.... ja akkurat. Det var deg ja. Men staten blir rikere enn noensinne på disse ordningene og det drypper litt på kommuner og kraftprodusenter også.
Og hvis alle er fornøyde unntatt deg, spiller det da noe stor rolle i det stor og det hele? Neppe, bare for deg og du teller dessverre ikke med. Ikke kan du kjøpe monopolvaren din et annet sted heller.
Og til slutt har vi en greie kalt kjøpekraftinndragelse. Her kan man dra inn ekstra penger uten å skatte folk. De betaler jo frivillig for strømmen de kjøper. Man unngår prispress generelt og får inn penger som bonus. Blir ikke bedre enn det, sett fra en politikers ståsted.
For at dette ikke skal synes i prisstatistikken og lage krøll for Norges Banks inflasjonsmål, har man 2, nei 3 konsumprisindekser: En for kjerneinflasjon, en for inflasjon ikke medregnet energi og en for inflasjon medregnet energi, men den siste har ingen lyst til å bruke for da ser man fort hvor mye vi flås av denne ordningen.
Er det noen som tror dette systemet vil bli annerledes i fremtiden? Man kan jo håpe, men det er lite trolig at politikerne vil endre på et system som gir den så mange ekstra kroner å styre over uten at man trenger å nevne ordet skatteøkning en eneste gang.
Dette er nesten like bra som et nytt forenklet skattesystem av typen "Legg alle penga dine her!"
Siste redigering: Monday, January 24, 2011 8:55:35 AM av Tom
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
For det første mener jeg det er dårlig ressursutnyttelse for norge som nasjon å sponse aluminiumsprodusentene med kraft til under markedspris. Man kunne jo tenke seg at miljøregnskapet gikk i favør av norsk aluminiumsproduksjon, men husk også å ta med feks. frakt av bauksitt fra brasil til norge. Med riktige miljøavgifter for hele verden ville dette løst seg selv. Da ville produksjonen legges dit det var mest miljøvennlig å ha den.
"And I want a toilet seat made out of solid gold, but It's just not in the cards baby." Produksjonen legges nok dit det er mest regningsvarende å ha den over tid. Og det er nok steder der myndighetene vet bedre enn å forplikte seg til internasjonale miljøavgifter.
For norge sin del vil jeg si at det er bedre resurssutnyttelse å drive industrianlegg med miljøvennlig kortreist kraft, skape arbeidsplasser,solide fagmiljøer og grobunn for videre utvikling av norsk industri og innovasjon, en det å bare hanke inn mest mulig kroner.
Varene må fraktes uansett, hvor de kommer fra og skal til varierer over tid. Nå for tiden skal mye aluminium til Nordsjøen. Den skal pepres med vindmøller, og det krever sitt. (Håper de varer lenge, det går nok mye kraft til å lage en vindmølle.. :-\)
Det er ikke noe lureri. Det er ett fungerende marked. Og det er lett å se seg blind på hvor dyrt det er, men det er en gang slik at mye av Danmark, hele Sverige og hele Finland har delt de dyreste strømprisene dag for dag.
Å forlange at strømprodusentene skal selge varen sin til kostpris blir jo som å forlange at fiskerene skal slutte å eksportere for det hadde jo blitt billig som pokker om de bare solgte fisken sin i Norge. Eller for den del oljen som er priset langt over det man bruker på å hente den opp fra havet.
Det er dyr strøm om vinteren av samme grunn som det er billig å kjøpe elektronikk. Globalisering. Du kan ikke bare velge de delene av ett system som slår gunstig ut for deg, det er som det meste annet her i verden ett totalbilde.
I strømmarkedet er det en ting som lukter, og det er prisene linjeleverandøren din krever. De har i praksis monopol på linjenettet og her hentes det garantert ut marginer langt ut over det som er nødvendig. Men hva er alternativet? Å privatisere denne biten er jo fortsatt ett monopol. Og det hadde neppe blitt billigere om 3 forskjellige selskaper skulle bygget ut sine egne linjenett overalt.
Alternativt kan man jo kutte hele linjeleien og sette opp ett dieselaggregat i hagen... Er jo ikke akkurat billig det heller. Kan betale linjeleie i flere tiår for invistering og vedlikehold, og dieselprisen er jo presset oppover fordi vi sender alle pengene våre til Kina så de kan kjøpe tilbake råvarene våre...
I strømmarkedet er det en ting som lukter, og det er prisene linjeleverandøren din krever. De har i praksis monopol på linjenettet og her hentes det garantert ut marginer langt ut over det som er nødvendig. Men hva er alternativet? Å privatisere denne biten er jo fortsatt ett monopol. Og det hadde neppe blitt billigere om 3 forskjellige selskaper skulle bygget ut sine egne linjenett overalt.
Vi er stort sett på samme planet snuble. Men dette avsnittet er jeg uenig i. Nettet er monopol, men nve har ansvaret for å passe på at de priser seg riktig. Det er et system jeg har tiltro til.
Har en ikke begynt å se på om ikke vann og avløp også bør privatiseres? :o
Kraftmarkedet ble deregulert i 1991, ikke privatisert. Mulig det skjedde noe med eierstrukturen, men det staten gjorde var altså å deregulere markedet slik at prisen dannes i et marked istedet for at staten bestemmer den.
"And I want a toilet seat made out of solid gold, but It's just not in the cards baby." Produksjonen legges nok dit det er mest regningsvarende å ha den over tid. Og det er nok steder der myndighetene vet bedre enn å forplikte seg til internasjonale miljøavgifter.
For norge sin del vil jeg si at det er bedre resurssutnyttelse å drive industrianlegg med miljøvennlig kortreist kraft, skape arbeidsplasser,solide fagmiljøer og grobunn for videre utvikling av norsk industri og innovasjon, en det å bare hanke inn mest mulig kroner.
Varene må fraktes uansett, hvor de kommer fra og skal til varierer over tid. Nå for tiden skal mye aluminium til Nordsjøen. Den skal pepres med vindmøller, og det krever sitt. (Håper de varer lenge, det går nok mye kraft til å lage en vindmølle.. :-\)
Jeg tror altså at disse pengene kan brukes der de gir større avkastning, både i rene kroner og utvikling.
Så ble overforbrukstakstene avskaffet. Alt var bra i mange, mange år. Så kom dereguleringen.
Det første staten gjorde var å tilby seg å kjøpe alle kommunale andeler i lokale kraftselskaper i form av sin lille undersått kalt Statkraft. Kommunene var villige til å selge. Utbyttet fra kraftaksjene var minimalt og tilbudet fra Statkraft virket forlokkende, spesielt siden staten selv hadde sulteforet kommunene med penger i mange, mange år.
Så de fleste kommuner solgte ut deler eller alt av arvesølvet sitt og fikk milliardbetaling. Så tok staten 28% av summen tilbake i form av skatt. Betalingen var egentlig ikke veldig god likevel.
Nå stod neste trinn i statens skitne plan for tur: Frislepp av monopolvaren elkraft.
Frisleppet betydde at den nye yrkesgruppen strømmeglere så dagens lys. Dette var personer som kjøpte inn varen og videresolgte den med et ytterst beskjedent påslag. Men selv med et ytterst beskjedent påslag blir det mange, mange millioner, ja endog milliarder utav det når alle i kongeriket vil ha strøm og selv de i andre kongeriker kan kjøpe strømmen vår. En gruppe mennesker ble plutselig uanstendig rike på at du trengte strøm.
Prisen skjøt i været. Statkraft tjente mange, mange milliarder. De lokale kraftverkene fikk plutselig megaoverskudd. I snitt fikk faktisk kraftproduksjonsselskapene omlag en million i overskudd pr. ansatt i 2009. Det ble så mye penger at de for lengst hadde begynt å utbetale utbytte til sine eiere 2 ganger i året. Eierne var statkraft og de kommuner som ikke hadde kvittet seg med gåsa som nå la gullegg.
Kommunene ville ha størst mulig utbytte til små og store tiltak i kommunebudsjettet, Statkraft på sin side ville ha minst mulig utbytte og sylte med verdiene mens produksjonsselskapet ville ha noe midt i mellom slik at de kunne bruke noe av overskuddet til å investere. Egentlig ikke et stort problem, for det var penger nok til alle de tre nå som Ola og Kari betalte det hvite ut av øyet for strømmen sin.
Staten ba husholdningen spare på strømmen og sa at det ble så dyrt nå som vi brukte så mye, men sannheten var at husholdningene brukte mindre og mindre strøm for hvert år og hadde hatt en nedadgående trend i 15 år.
Visste du at 7 av 10 strømkroner går rett i kassa til stat og kommune? Aller mest får staten.
Staten har også en annen kjekk greie som de kaller hjemfall. Det betyr at når fallrettighetene går ut, går fallrettighetene direkte tilbake til Staten. Kraftverket går også tilbake og alle investeringene i kraftverket med. Det har derfor blitt uøkonomisk for private aktører å investere i utbedring av fallgater og turbiner og andre kjekke ting som gjør kraftproduksjonen mer effektiv. I praksis har vi hatt lite nyinvesteringer de siste 15 år. Å kalle det en styrt avvikling er å gå alt for langt, men at det er en villet situasjon er helt klart. Med et overskudd på strøm, ville prisen falle som en stein. "Ingen" er tjent med noe slikt.
Samtidig har Statkraft en egeninteresse av å bygge stadig flere overføringslinjnjer til kontinentet. De sier det er fordi vi ikke er selvforsynte med strøm, men det er selvsagt ikke sant. Det er for å få mer penger i kassa. Vannkraft har nemlig en unik egenskap. For det første kan strømmen lagres i form av milliarder med kubikkmeter vann i magasinene og for det andre kan strømleveransen justeres momentant etter kraftbehovet i markedet. Norsk vannkraft kan dermed fungere som Europas batteri og fylle behovene der trege kullkraftverk og atomkraftverk har problemer med å regulere produksjonen. Dette er gull verdt og man kan prise strømmen i disse toppene med 10 gangeren av vanlig pris.
Balansen i kraftmarkedet ble kraftig forrykket da politikerne i sin visdom fant ut at å brenne gass på våre olje- og gassfelt for å produsere strøm var en uting. Sterkt forurensende gasskraftverk kalte Bondeviken det og slik ble det. Vi tappet Midt-Norge for ren vannkraft og la milliardkabel ut i til plattformene. gass ble pumpet til utlandet med norsk vannkraft og kjøpt tilbake som strøm fra utenlandske gasskraftverk. Utslippene ble selvsagt større, mye større, men det var ikke vi som slapp ut CO2. At kloden ikke brydde seg spesielt mye om hvem som slapp ut hva, spilte en mindre rolle.
Hvem tror dere ender opp med å betale regninga? Mmmmm.... ja akkurat. Det var deg ja. Men staten blir rikere enn noensinne på disse ordningene og det drypper litt på kommuner og kraftprodusenter også.
Og hvis alle er fornøyde unntatt deg, spiller det da noe stor rolle i det stor og det hele? Neppe, bare for deg og du teller dessverre ikke med. Ikke kan du kjøpe monopolvaren din et annet sted heller.
Og til slutt har vi en greie kalt kjøpekraftinndragelse. Her kan man dra inn ekstra penger uten å skatte folk. De betaler jo frivillig for strømmen de kjøper. Man unngår prispress generelt og får inn penger som bonus. Blir ikke bedre enn det, sett fra en politikers ståsted.
For at dette ikke skal synes i prisstatistikken og lage krøll for Norges Banks inflasjonsmål, har man 2, nei 3 konsumprisindekser: En for kjerneinflasjon, en for inflasjon ikke medregnet energi og en for inflasjon medregnet energi, men den siste har ingen lyst til å bruke for da ser man fort hvor mye vi flås av denne ordningen.
Er det noen som tror dette systemet vil bli annerledes i fremtiden? Man kan jo håpe, men det er lite trolig at politikerne vil endre på et system som gir den så mange ekstra kroner å styre over uten at man trenger å nevne ordet skatteøkning en eneste gang.
Dette er nesten like bra som et nytt forenklet skattesystem av typen "Legg alle penga dine her!"
"And I want a toilet seat made out of solid gold, but It's just not in the cards baby."
Produksjonen legges nok dit det er mest regningsvarende å ha den over tid. Og det er nok steder der myndighetene vet bedre enn å forplikte seg til internasjonale miljøavgifter.
For norge sin del vil jeg si at det er bedre resurssutnyttelse å
drive industrianlegg med miljøvennlig kortreist kraft, skape arbeidsplasser,solide fagmiljøer og grobunn for videre utvikling av norsk industri og innovasjon, en det å bare hanke inn mest mulig kroner.
Varene må fraktes uansett, hvor de kommer fra og skal til varierer over tid. Nå for tiden skal mye aluminium til Nordsjøen. Den skal pepres med vindmøller, og det krever sitt. (Håper de varer lenge, det går nok mye kraft til å lage en vindmølle.. :-\)
Det er et spørsmål Tom ikke gir svaret på. Staten tjener penger. Men hva brukes disse pengene på?
Jeg vet ikke svaret, men hadde det vært helsetjenester, skoler, eldreomsorg.......
Å forlange at strømprodusentene skal selge varen sin til kostpris blir jo som å forlange at fiskerene skal slutte å eksportere for det hadde jo blitt billig som pokker om de bare solgte fisken sin i Norge. Eller for den del oljen som er priset langt over det man bruker på å hente den opp fra havet.
Det er dyr strøm om vinteren av samme grunn som det er billig å kjøpe elektronikk. Globalisering. Du kan ikke bare velge de delene av ett system som slår gunstig ut for deg, det er som det meste annet her i verden ett totalbilde.
I strømmarkedet er det en ting som lukter, og det er prisene linjeleverandøren din krever. De har i praksis monopol på linjenettet og her hentes det garantert ut marginer langt ut over det som er nødvendig. Men hva er alternativet? Å privatisere denne biten er jo fortsatt ett monopol. Og det hadde neppe blitt billigere om 3 forskjellige selskaper skulle bygget ut sine egne linjenett overalt.
Alternativt kan man jo kutte hele linjeleien og sette opp ett dieselaggregat i hagen... Er jo ikke akkurat billig det heller. Kan betale linjeleie i flere tiår for invistering og vedlikehold, og dieselprisen er jo presset oppover fordi vi sender alle pengene våre til Kina så de kan kjøpe tilbake råvarene våre...
Vi er stort sett på samme planet snuble. Men dette avsnittet er jeg uenig i. Nettet er monopol, men nve har ansvaret for å passe på at de priser seg riktig. Det er et system jeg har tiltro til.
Kraftmarkedet ble deregulert i 1991, ikke privatisert. Mulig det skjedde noe med eierstrukturen, men det staten gjorde var altså å deregulere markedet slik at prisen dannes i et marked istedet for at staten bestemmer den.
Jeg tror altså at disse pengene kan brukes der de gir større avkastning, både i rene kroner og utvikling.