Ok, jeg bør presisere. Det jeg mente var at for å være så sikker som mulig på å ha nok, må vann renne over om høsten i et lukket norsk marked. Og ikke engang da kan man være helt sikker. Men hva er nok vann? 85% fyllingsgrad funker det, med et markedsstyrt system. (i tillegg har vi jo import fra utlandet som hjelper en del) Men blir det knapphet, blir prisen høy. Da vil prisen stige slik at vi ikke går tom. Men til slutt faller strømmen ut, når forbruket blir større enn tilgangen.
Til dere som mener det ikke er et fungerende marked: Vet dere hvor mange som produserer strøm i Norden?
Til Tom: For det første har Statkraft ikke kontroll på "alt". Da Statkraft skulle kjøpe Agder Energi var de nødt til å selge seg ned andre steder for å ikke bli stoppet av konkurransetilsynet. (Eller kanskje det var Agder som måtte selges for å kjøpe noe annet, jeg husker ikke.)
Til Tom igjen: Tror du Staten er der for å plage deg? For å ta pengene dine? Statkraft har de siste årene generert enorme utbytteverdier til Staten, penger som ellers ville bli tatt inn i form av skatter, avgifter eller reduserte tilbud.
Staten er der for å ta inn flest mulige strømkroner. Det klarer de med glans. Som du selv sier: Enorme verdier er generert til staten. Disse verdiene betaler vi alle i form av en overpris på strøm. Overpris når det koster noen øre å produsere og deretter selges dyrt og med ekstra elavgift, enovaavgift, og moms på toppen av alt. Det kan man gjøre fordi vi som forbrukere ikke har særlig valg.
Du har kanskje fått med deg at penger ikke er mangelvare i kongeriket Norge? Vi renner over av penger. Likevel er den offentlige fattigdommen større enn noensinne. Staten trenger ikke disse pengen for å gå rundt. De har noen hundre milliarder i overskudd hvert år uansett.
Ja, så staten er faktisk her for å plage meg. Skatter og avgifter har aldri vært høyere. Likevel vil staten ha enda mer. Det er en spiral som ikke er bærekraftig. Moms- og skattesvindelen har faktisk aldri vært høyere den heller.
Statkraft ville kjøpe hele Agder Energi og fikk konsesjon for dette. Bukken og havresekken , vet du. Dessverre for statkraft fikk kommunene som eide Agder Energi kalde føtter og salget stoppet på 49%. Kommunene har dermed aksjemajoriteten og kan regulere utbyttet til en mye høyere sum en de småpengene Statkraft ville dele ut hvis det var opp til dem. Kommunene har nå inngått en felles ikkesalgsavtale for å hindre Statkraft i å få den siste prosenten og dermed aksjemajoriteten. Kommunene lærte heldigvis til slutt, men det kostet fryktelig mange penger som staten puttet i lomma.
95% av all elproduksjon i dette landet er eiet av stat og kommune og de tar 7 av 10 strømkroner du betaler og putter i lomma.
Borte vekk er ideen om produksjon av en nødvendighetsartikkel til selvkost. Selvkostprinsippet gjelder heldigvis inntil videre for vannet du får i springen og kostnaden du har når du trekker i snora på dass. Hvordan ville du like det om kommunen stod fritt til å sette den prisen de ønsket for vann og kloakk for å få inndekning i sine budsjetter? Ikke noen god ide? Ikke noen god ide selv om pengene går med til skoler og sykehjem?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Kirsty: Jeg er ikke sikker på hvor mange det er, men over 200 mener jeg det er. Er også interessant hvordan størrelsesforholdet er mellom disse, at man ikke får noen dominerende aktører.
Det spiller jo ingen rolle om det er 200 eller 2000 selgere av kraft hvis det uansett ikke er kraft nok i markedet til inndekning uten at vannmagasinene må nå historisk lave fyllingsgrader. Da forventer både kjøpere og selgere høy pris og høy pris blir det. Og vi betaler villig vekk....
I et fungerende marked er det balanse mellom tilbud og etterspørsel og prisene er ikke volatile men rimelig konstante gjennom hele året uavhengig av volumer. År 2005 er et glimrende eksempel på et fungerende marked i balanse.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Spørs helt hvilken dag du ser på. Prisene i Danmark kan variere veldig mye.
Dette er hovedsakelig pga uregulert produksjon, dvs vindkraft, og gjelder i størst grad DK1 (Jylland). DK2 (Sjælland) har lite vindkraft og er tettere knyttet til resten av Norden og prisene der.
Prisene til forbruker er så vidt jeg forstår høye i Danmark pga avgifter. Men i det store og hele betyr dette mindre enn hos oss siden gjennomsnittsforbruket for en husholdning er i størrelsesorden 5000 kWh. Med andre ord har de andre energikilder tilgjengelig (for oppvarming).
95% av all elproduksjon i dette landet er eiet av stat og kommune og de tar 7 av 10 strømkroner du betaler og putter i lomma.
Borte vekk er ideen om produksjon av en nødvendighetsartikkel til selvkost. Selvkostprinsippet gjelder heldigvis inntil videre for vannet fu får i springen og kostnaden du har når du trekker i snora på dass.
Nå er ikke jeg økonom, men det er vel forskjell på marginalkost og selvkost. Selvkost skal dekke også faste utgifter, dvs feks rentekostnader/fremtidige investeringer. Det er med andre ord ikke bærekraftig å selge til selvkost.
Vann og avløpssektoren er et godt eksempel egentlig. Disse tjenestene har vært underpriset i mange år. Resultatet er et etterslep på 110 milliarder kr på infrastrukturen.
Hva koster strømmen i Danmark? Over 2 kr pr Kwh ;)
Feil. Faktisk er det slik at Sør-Norge importerer strøm fra Danmark siden strømmen er billigere i Danmark enn i Norge.
For de som ikke har fattet pointet er altså strømmen i Norge den dyreste i Europa.
Her er dagens spotpriser på NordPool:
Kjapt spørsmål. Når jeg jobber med dansker, så sier de at strøm koster godt over 2 kr KwH. Er det nettleien i Danmark som gjør at strømmen i praksis er dobbelt så dyr som i Norge?
Vann og avløpssektoren er et godt eksempel egentlig. Disse tjenestene har vært underpriset i mange år. Resultatet er et etterslep på 110 milliarder kr på infrastrukturen.
Vel, du trenger tydeligvis litt faktaopplysninger. 110 milliarder er ikke etterslep på infrastrukturen for VAR-tjenester. Det er etterslepet for vedlikehold av kommunale bygg som ikke inngår i Vann, Avløp og Renovasjon.
Etterslepet er der fordi kommunepolitikere ikke evner å vedlikeholde de eiendommer de bygger og de eiendommer de kjøper på bekostning av andre områder.
VAR-området går i null og har flotte bygg der vedlikehold er up to date. Dette fordi det er du og jeg som betaler for dette direkte gjennom VAR-avgiftene. Så strenge er disse reglene at man faktisk ikke har lov å gå i underskudd et eneste år og man har samtidig særs begrensede muligheter for fondsoppbygging også. Dette er et nullregnskap.
Selvkost ikke bærekraftig? Selvfølgelig selvkost er bærekraftig for det går i null totalt sett. Totalt sett inkluderer også avskrivninger, rentetap og alt man måtte ha av inntekter, utgifter og avskrivninger. Det eneste som mangler i selvkostprinsippet er fortjeneste.
Fortjeneste er viktig for private selskaper. For kommunen skal det derimot ikke være fortjeneste, men selvkost. Og for staten? Tja, jeg begynner jo å lure og har lurt en lang stund nå.
Er det greit at staten selger strømmen for det dobbelte av selvkost? Med elavgift, enovaavgift og moms på toppen? I så fall tjener de kjempebra samtidig som vi får dagens strømpris mer enn halvert.
PS: Noen år var strømprisen lav. Da økte staten elavgiften med begrunnelse i den lave strømprisen. Nå er strømprisen høy men staten øker elavgiften likevel. Hva er nå begrunnelsen?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Kjapt spørsmål. Når jeg jobber med dansker, så sier de at strøm koster godt over 2 kr KwH. Er det nettleien i Danmark som gjør at strømmen i praksis er dobbelt så dyr som i Norge?
Hva strømprisen blir totalt sett ut til forbruker har med hvor avgiftskåte politikerne er. Selv om jeg klager på norske myndigheters avgifter, betyr ikke det at de er verre enn sine svenske og danske kolleger.
I flate og tett befolkede Danmark vil jeg tro at nettkostnaden er lav, mens avgiftene er desto høyere, men dette vet jeg intet om.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Skal være marginalkost som ikke er bærekraftig. 110 mrd etterslep i vann- og avløp har jeg herfra http://www.tu.no/bygg/article240073.ece Avgift/skatt, man kan selvfølgelig diskutere om man ikke heller skal ta det inn som vanlig skatt.
Ok, jeg bør presisere. Det jeg mente var at for å være så sikker som mulig på å ha nok, må vann renne over om høsten i et lukket norsk marked. Og ikke engang da kan man være helt sikker. Men hva er nok vann? 85% fyllingsgrad funker det, med et markedsstyrt system. (i tillegg har vi jo import fra utlandet som hjelper en del) Men blir det knapphet, blir prisen høy. Da vil prisen stige slik at vi ikke går tom. Men til slutt faller strømmen ut, når forbruket blir større enn tilgangen.
Staten er der for å ta inn flest mulige strømkroner. Det klarer de med glans. Som du selv sier: Enorme verdier er generert til staten. Disse verdiene betaler vi alle i form av en overpris på strøm. Overpris når det koster noen øre å produsere og deretter selges dyrt og med ekstra elavgift, enovaavgift, og moms på toppen av alt. Det kan man gjøre fordi vi som forbrukere ikke har særlig valg.
Du har kanskje fått med deg at penger ikke er mangelvare i kongeriket Norge? Vi renner over av penger. Likevel er den offentlige fattigdommen større enn noensinne. Staten trenger ikke disse pengen for å gå rundt. De har noen hundre milliarder i overskudd hvert år uansett.
Ja, så staten er faktisk her for å plage meg. Skatter og avgifter har aldri vært høyere. Likevel vil staten ha enda mer. Det er en spiral som ikke er bærekraftig. Moms- og skattesvindelen har faktisk aldri vært høyere den heller.
Statkraft ville kjøpe hele Agder Energi og fikk konsesjon for dette. Bukken og havresekken , vet du. Dessverre for statkraft fikk kommunene som eide Agder Energi kalde føtter og salget stoppet på 49%. Kommunene har dermed aksjemajoriteten og kan regulere utbyttet til en mye høyere sum en de småpengene Statkraft ville dele ut hvis det var opp til dem. Kommunene har nå inngått en felles ikkesalgsavtale for å hindre Statkraft i å få den siste prosenten og dermed aksjemajoriteten. Kommunene lærte heldigvis til slutt, men det kostet fryktelig mange penger som staten puttet i lomma.
95% av all elproduksjon i dette landet er eiet av stat og kommune og de tar 7 av 10 strømkroner du betaler og putter i lomma.
Borte vekk er ideen om produksjon av en nødvendighetsartikkel til selvkost. Selvkostprinsippet gjelder heldigvis inntil videre for vannet du får i springen og kostnaden du har når du trekker i snora på dass.
Hvordan ville du like det om kommunen stod fritt til å sette den prisen de ønsket for vann og kloakk for å få inndekning i sine budsjetter? Ikke noen god ide? Ikke noen god ide selv om pengene går med til skoler og sykehjem?
I et fungerende marked er det balanse mellom tilbud og etterspørsel og prisene er ikke volatile men rimelig konstante gjennom hele året uavhengig av volumer. År 2005 er et glimrende eksempel på et fungerende marked i balanse.
Dette er hovedsakelig pga uregulert produksjon, dvs vindkraft, og gjelder i størst grad DK1 (Jylland). DK2 (Sjælland) har lite vindkraft og er tettere knyttet til resten av Norden og prisene der.
Prisene til forbruker er så vidt jeg forstår høye i Danmark pga avgifter. Men i det store og hele betyr dette mindre enn hos oss siden gjennomsnittsforbruket for en husholdning er i størrelsesorden 5000 kWh. Med andre ord har de andre energikilder tilgjengelig (for oppvarming).
Nå er ikke jeg økonom, men det er vel forskjell på marginalkost og selvkost. Selvkost skal dekke også faste utgifter, dvs feks rentekostnader/fremtidige investeringer. Det er med andre ord ikke bærekraftig å selge til selvkost.
Vann og avløpssektoren er et godt eksempel egentlig. Disse tjenestene har vært underpriset i mange år. Resultatet er et etterslep på 110 milliarder kr på infrastrukturen.
Kjapt spørsmål. Når jeg jobber med dansker, så sier de at strøm koster godt over 2 kr KwH. Er det nettleien i Danmark som gjør at strømmen i praksis er dobbelt så dyr som i Norge?
Vel, du trenger tydeligvis litt faktaopplysninger.
110 milliarder er ikke etterslep på infrastrukturen for VAR-tjenester.
Det er etterslepet for vedlikehold av kommunale bygg som ikke inngår i Vann, Avløp og Renovasjon.
Etterslepet er der fordi kommunepolitikere ikke evner å vedlikeholde de eiendommer de bygger og de eiendommer de kjøper på bekostning av andre områder.
VAR-området går i null og har flotte bygg der vedlikehold er up to date. Dette fordi det er du og jeg som betaler for dette direkte gjennom VAR-avgiftene. Så strenge er disse reglene at man faktisk ikke har lov å gå i underskudd et eneste år og man har samtidig særs begrensede muligheter for fondsoppbygging også. Dette er et nullregnskap.
Selvkost ikke bærekraftig? Selvfølgelig selvkost er bærekraftig for det går i null totalt sett. Totalt sett inkluderer også avskrivninger, rentetap og alt man måtte ha av inntekter, utgifter og avskrivninger. Det eneste som mangler i selvkostprinsippet er fortjeneste.
Fortjeneste er viktig for private selskaper. For kommunen skal det derimot ikke være fortjeneste, men selvkost. Og for staten? Tja, jeg begynner jo å lure og har lurt en lang stund nå.
Er det greit at staten selger strømmen for det dobbelte av selvkost? Med elavgift, enovaavgift og moms på toppen? I så fall tjener de kjempebra samtidig som vi får dagens strømpris mer enn halvert.
PS: Noen år var strømprisen lav. Da økte staten elavgiften med begrunnelse i den lave strømprisen. Nå er strømprisen høy men staten øker elavgiften likevel. Hva er nå begrunnelsen?
Hva strømprisen blir totalt sett ut til forbruker har med hvor avgiftskåte politikerne er. Selv om jeg klager på norske myndigheters avgifter, betyr ikke det at de er verre enn sine svenske og danske kolleger.
I flate og tett befolkede Danmark vil jeg tro at nettkostnaden er lav, mens avgiftene er desto høyere, men dette vet jeg intet om.
110 mrd etterslep i vann- og avløp har jeg herfra http://www.tu.no/bygg/article240073.ece
Avgift/skatt, man kan selvfølgelig diskutere om man ikke heller skal ta det inn som vanlig skatt.