Skal man ta opp møtet må alle få beskjed om dette og samtykke. Det er alltid best å løse konflikter ved dialog. Imidlertid virker det på meg som de som har utført arbeidet ikke er fagfolk. Her er det så mye feil som er gjort og det er vist liten vilje til å rette opp. Personlig ville jeg ikke vært tilfreds med at huset mitt, som jeg betaler mye penger for og har tenkt å bo i lenge, skal bygges av folk som ikke har kompetanse og / eller vilje til å gjøre jobben på en tilfredsstillende måte. Vi får håpe husleverandøren tar skjeen i en annen hånd på mandag og rydder opp. Hvis ikke er vel dette en leverandør man bør styre unna.
Jeg er enig i at saken kun er sett fra en side, men forutsetter at fakta er riktig fremstilt.
Ut fra innlegget til petterg så ligger det dessverre mer i saken enn det som kommer fram her. Samtidig så vil alle større tiltak kreve en god del. Man må i så fall vite hva man vil og sikre at man kan dokumentere sine synspunkter. Å begynne å ta opp møter tror jeg vil medføre fientlighet. Start heller med å sende ut referat etter slike møter. Referatet må sendes til alle parter for godkjenning og forpliktende tiltak bør være dokumentert med frist. Jeg ville også tatt med kostnadskonsekvens for begge parter. Pass også på at det blir satt en frist, for eks en uke for å komme med tilbakemelding (e-post med PDF filer vil nok fungere som format, eventuelt at alle referat legges ut på et felles område). Ved ingen tilbakemeldinger anses referatet som godkjent (få med at det skal forstås slik i første referat). Du skal ikke gjøre dette på særlig mange møter før du begynner å få et godt grunnlag som jeg vil tro du bør kunne bruke i en eventuell rettsak - eller som du kan henvise til dersom det blir snakk om å avkorting i betaling.
Jeg får ellers inntrykk av at man forsøker å kommunisere med håndtverkene gjennom andre parter. Dersom det er mulig ville jeg forsøkt å sikre at håndtverkerne involveres tettere. Dersom det er slik at snekkerlaget mangler nødvendig kompetanse for å få gjort ting riktig burde man kanskje fokusert dialogen med Hedalm rundt dette. Et fornuftig tiltak i mine øyne, som kanskje kunne vært salgbart for alle parter, er at Hedalm sikrer at det er en byggeleder på plassen med riktig kompetanse som både kan arbeide med å veilede og kvalitetssikre snekkerne, og som kan ha dialogen mot byggherre og byggherren sin representant/støtte. Dersom dette er vanskelig så kanskje man isteden kunne fått en slik person som møter opp til gjennomgangen sammen med byggherre en, helst to, ganger i uka. Dere må få bort avstanden mellom dere og snekkerne. Men som sagt, samtidig så skal dere sikre dokumentasjon. Ta også massevis av bilder fra byggjeprosessen og spesielt tekniske detaljer som dere er usikker på om er riktige.
Generelt sett så er det jo i alle sin interesse at dette blir gjort riktig.
- tek
Signatur
- TEK
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
@tek73 Inntrykket jeg sitter med etter å ha lest begge tråder og bloggen i sin helhet er: 1: Dialog med snekkerne ble forsøkt 2: Da dette ikke førte frem ble dialog med utførendes ledelse forsøkt 2: Da dette ikke førte frem ble dialog med deres oppdragsgiver Hedalm forsøkt 3: Da dette ikke førte frem ble Glavas reprensentat hentet inn for å forsøke å nå frem til Hedalm 4: Da dette ikke førte frem ble takstmann hentet inn for å forsøket å nå frem til Hedalm 5: Da dette ikke førte frem stilte takstmann spørsmål om de utførendes kompetanse 6: Dette ga første tilfelle av gehør - Derfor streiker nå snekkerne.
Etter en gjennomgang av boligoppføringsloven, ser jeg at TS stiller langt sterkere til å komme seg ut av avtalen enn jeg tidligere har trodd. Under følger de mest nyttige paragrafene:
Kapittel II. Ytinga frå entreprenøren
§ 7. Utføring og materialar
Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagleg godt vis og elles vareta forbrukarens interesser og omsynet til miljøet med tilbørleg omsut. Så langt tilhøva gjev grunn til det, skal entreprenøren samrå seg med eller rettleie forbrukaren.
§ 10. Tida for utføring
Entreprenøren skal overhalde fristar som er avtalte for overtaking, for fullføring av arbeidet eller delar av det og for heimelsoverføring.
Entreprenøren skal i samråd med forbrukaren leggje opp framdrifta av arbeidet slik at det blir teke rimeleg omsyn til medverknad frå forbrukaren og til andre oppgåver som skal utførast i tilknyting til arbeidet.
Er det ikkje avtalt fristar som nemnde i første ledd, skal entreprenøren ta til med arbeidet snarast råd etter at forbrukaren har sagt frå om det. Arbeidet skal deretter utførast med rimeleg framdrift og utan unødig avbrot.
Kapittel III. Forseinking på entreprenørens side § 20. Heving
Forbrukaren kan heve avtalen dersom forseinkinga inneber eit vesentleg avtalebrot. Forbrukaren kan òg heve avtalen dersom det er klårt at det kjem til å oppstå forseinking som nemnd i første punktum. Forbrukaren kan berre heve avtalen dersom det er gjeve melding til entreprenøren om hevingskravet før overtaking.
§ 21. Verknadene av heving
Vert avtalen heva, har entreprenøren krav på vederlag for det som er utført i samsvar med avtalen. Vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av dei prisane som er avtalt, eller dersom dette ikkje let seg gjere, etter føresegnene i § 41 andre ledd.
Etter heving skal entreprenøren i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen. Forbrukaren har rett til å gjere seg nytte av utstyr og materialar som finst på byggjeplassen, og som trengst til fullføringa av arbeidet. For den bruken skal det betalast eit rimeleg vederlag.
§ 22. Skadebot ved heving
Ved heving kan forbrukaren krevje dekt nødvendige meirkostnader som følgjer av at andre må fullføre arbeidet. I tillegg kan forbrukaren krevje bøtt anna økonomisk tap som forseinkinga fører til, så langt entreprenøren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av forseinkinga. Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, blir skadebota sett ned tilsvarande.
Forbrukaren kan ikkje krevje dagmulkt for tida etter hevinga, og pådregen dagmulkt går til frådrag i skadebot etter første ledd andre punktum.
Kapittel IV. Manglar ved entreprenørens yting
§ 25. Mangel
Det ligg føre mangel dersom resultatet ikkje er i samsvar med dei krava som følgjer av avtalen eller av føresegnene i §§ 7, 9 og 13. Mangel ligg likevel ikkje føre dersom avviket kjem av forhold på forbrukarens side.
Mangel ligg òg føre dersom resultatet ikkje er i samsvar med offentlegrettslege krav som er stilt i lov eller i medhald av lov.
§ 29. Forbrukarens krav som følgje av mangel
Ligg det føre mangel, kan forbrukaren a. halde attende vederlag etter § 31, b. krevje mangelen retta etter § 32, krevje prisavslag etter § 33 eller heve etter § 34, c. krevje skadebot etter § 35.
For andre feil ved entreprenørens oppfylling gjeld føresegnene om manglar så langt dei høver.
§ 32. Retting av mangel og skade
Forbrukaren kan krevje at entreprenøren rettar ein mangel om ikkje rettinga vil føre til kostnader eller ulemper som ikkje står i rimeleg høve til det forbrukaren oppnår. Skade som mangelen har ført til på arbeid eller eigedom som er omfatta av avtalen mellom forbrukaren og entreprenøren, skal òg rettast dersom skaden er ei nærliggjande og pårekneleg følgje av mangelen.
Vil forbrukaren gjere gjeldande ein mangel, har entreprenøren krav på å få rette mangelen dersom rettinga kan skje utan vesentleg ulempe for forbrukaren, og forbrukaren heller ikkje elles har særleg grunn til å setje seg imot retting.
Retting skal skje innan rimeleg tid etter at forbrukaren har gjort mangelen gjeldande og har gjort det mogleg for entreprenøren å rette. Skal det vere synfaring etter § 16, kan retting utstå til etter synfaringa dersom det ikkje er til ulempe for forbrukaren.
Retting skjer for entreprenørens rekning. Entreprenøren skal bere tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er ei direkte og nødvendig følgje av rettinga. Entreprenøren kan likevel krevje pristillegg for arbeid og materialar som ikkje er omfatta av prisen, og som ville ha vore nødvendige jamvel om ytinga hadde vore utan mangel frå først av.
§ 33. Prisavslag
Dersom ein mangel ikkje blir retta i samsvar med § 32, kan forbrukaren krevje prisavslag. Dette gjeld likevel ikkje dersom forbrukaren avslår retting som entreprenøren har rett til å utføre etter § 32 andre ledd.
Prisavslaget skal vere lik kostnadene for forbrukaren med å få mangelen retta, bortsett frå slike kostnader som er nemnde i § 32 fjerde ledd tredje punktum. Blir kostnadene urimeleg høge i høve til det mangelen har å seie for forbrukaren, skal prisavslaget vere lik den verdireduksjonen som mangelen medfører. Prisavslaget skal likevel minst tilsvare det entreprenøren har spart ved ikkje å levere mangelfri yting.
§ 34. Heving
Forbrukaren kan heve avtalen dersom mangelen inneber eit vesentleg avtalebrot. Forbrukaren kan òg heve avtalen før overtakingstidspunktet dersom det er klårt at ytinga kjem til å få ein slik mangel som nemnd i første punktum.
Om verknadene av heving gjeld § 21 tilsvarande.
§ 35. Skadebot ved mangel
Økonomisk tap som kjem av ein mangel, og som ikkje er dekt ved prisavslag etter § 33, kan forbrukaren krevje bøtt utan at det ligg føre skyld på entreprenørens side. Dette gjeld likevel ikkje så langt entreprenøren godtgjer at mangelen oppstod på grunn av ei hindring utanfor entreprenørens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at entreprenøren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at entreprenøren kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa.
Ligg årsaka til mangelen hos ein underentreprenør som etter avtale med entreprenøren skal utføre arbeidet eller delar av det, er entreprenøren ansvarsfri berre dersom underentreprenøren òg ville vere ansvarsfri etter føresegnene i første ledd.
Forbrukaren kan jamvel krevje skadebot for skade på ting som ikkje står i nokon nær og direkte samanheng med entreprenørens yting. Men dette skadebotansvaret fell bort dersom entreprenøren godtgjer at tapet ikkje kjem av feil eller forsøming på entreprenørens side.
§ 36. Omfanget av ansvaret
Skadebota skal svare til det økonomiske tapet forbrukaren har hatt (utlegg, prisskilnad, tapt arbeidsforteneste, tingskade m.m.). Dette gjeld likevel berre tap som ein rimeleg kunne ha rekna med som ei mogleg følgje av mangelen.
Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må forbrukaren sjølv bere den tilsvarande delen av tapet.
Ansvaret kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg for entreprenøren. Ved vurderinga legg ein vekt på storleiken av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande tilfelle, og tilhøva elles.
Kapittel VI. Avbestilling
§ 52. Avbestilling
Forbrukaren kan avbestille ytinga eller delar av den før overtaking.
For arbeid som er utført før avbestillinga, kan entreprenøren krevje vederlag. Vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av dei prisane som er avtalt, eller dersom dette ikkje let seg gjere, etter føresegnene i § 41 andre ledd.
Entreprenøren kan vidare krevje skadebot for økonomisk tap så langt forbrukaren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av avbestillinga. Dette gjeld òg tapt forteneste så langt det blir godtgjort at det ikkje var mogleg å oppnå ei tilsvarande forteneste ved oppdrag frå andre. Ved utmålinga gjeld elles føresegnene i § 36 tilsvarande.
Skadebot etter tredje ledd kan likevel ikkje krevjast dersom avbestillinga kjem av at forbrukaren ikkje kan gjere seg nytte av arbeidet, yte nødvendig medverknad eller betale på grunn av ei hindring som ligg utanfor forbrukarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at forbrukaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at forbrukaren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa.
Med den dokumentasjonen som TS allerede har lagt frem er det ingen tvil om at det er vesentlige mangler ved leveransen. Det er heller ingen tvil om at leveransen vil inneholde mangler om arbeidet får fortsette med som nå. Jeg synes loven er ganske klar på at dette gir grunnlag for heving av avtalen.
Også tidsaspektet her gir grunnlag for heving selv om det ikke er avtalt frister for leveransen. "Arbeidet skal deretter utførast med rimeleg framdrift og utan unødig avbrot."
Om heving, mot formoding ikke skulle bli akseptert, åpner loven også for at leveransen kan avbestilles, hvor TS kun skal betale for det som er levert + en fortjeneste.
Så, worstcase er altså å måtte betale for det som er utført + en fortjeneste til leverandør Bestcase er å betale for kun det som er utført og kan brukes videre (i praksis grunnmur og veggelementene uten isolasjon) - erstattning til TS for alt brydderiet leverandøren har forårsaket.
Min tilnærming til denne saken (av andre omtalt som useriøs) har altså vært for moderat. Boligoppføringsloven er mer forbrukervennlig enn den mer generelle forbrukerkjøpsloven.
Jeg vet ikke hvor mye som er betalt inn i forhold til hva som er levert. TS får vurdere om det er betalt inn så mye at det er verdt å kjøre sak for å få det for mye innbetalet tilbakebetalt. Det er i alle fall ikke noe poeng å betale mer. Og skulle Hedalm velge å gå rettens vei kan det umulig slå ut i at TS skal betale inn mer.
Anbefalt videre fremdrift er: - Sikre så mange bevis som overhode mulig - Finne nye snekkere. (Hva med de som nå jobber på stabburet?) - Få en takst på de delene av arbeidet som er utført, og kan beholdes. (La de nye snekkerne og takstmannen samarbeide om å avgjøre hva som kan beholdes og ikke.) - Fremme krav om heving via advokat, sammen med krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt
Med den dokumentasjonen som TS allerede har lagt frem er det ingen tvil om at det er vesentlige mangler ved leveransen. Det er heller ingen tvil om at leveransen vil inneholde mangler om arbeidet får fortsette med som nå. Jeg synes loven er ganske klar på at dette gir grunnlag for heving av avtalen.
Hvis arbeidet fortsetter som nå, men de har fortsattn muligheten til å rette opp i greiene. Da spørs det om det fortsatt er mangler av betydning. Det er ingenting her så vidt jeg kan se som er helt forferdelig og uopprettbart.
Også tidsaspektet her gir grunnlag for heving selv om det ikke er avtalt frister for leveransen. "Arbeidet skal deretter utførast med rimeleg framdrift og utan unødig avbrot."
Det har ikke blitt opplyst om hva som er avtalt og hvor mye tid det tok ekstra pga stormen.
Om heving, mot formoding ikke skulle bli akseptert, åpner loven også for at leveransen kan avbestilles, hvor TS kun skal betale for det som er levert + en fortjeneste.
Så, worstcase er altså å måtte betale for det som er utført + en fortjeneste til leverandør Bestcase er å betale for kun det som er utført og kan brukes videre (i praksis grunnmur og veggelementene uten isolasjon) - erstattning til TS for alt brydderiet leverandøren har forårsaket.
Det er ikke barebare å avbestille. Fortjenesten til leverandøren kan bli drøy å dekke og hvem vil ta ansvare for å bygge videre på huset?
Det er ikke bare å lese loven. Man må også se til lovens forarbeider og ikke minst til rettspraksis. Jeg er ikke jursit så aner ikke hva noen av delene er på dette området, men helt generelt er det ikke veldig fruktbart å lese lovens bokstav og vurdere etter hva men mener det innebærer.
petterg: Jeg synes faktisk du skal roe litt ned. Dersom noen handler på bakgrunn av det du skriver kan det gå riktig ille.
Incognito har gjort godt rede for jussen her. Dette er et fag, og å lese loven kommer du ikke langt med.
Det er IKKE(!!!) noe grunnlag for heving i denne saken slik den nå står basert på den info som er lagt ut. Søvnløse netter hos byggherre vil ved heving bli byttet med søvnløse måneder og år - og mest sannsynlig økonomisk ruin.
I en slik sak er det helt avgjørende å få tak i en dyktig takstmann og også en dyktig advokat. Begge må være eksperter og ikke "allmenpraktikere" som kan litt om mye.
Dette er en krevende situasjon. Byggherre må/bør ved dialog finne akseptable løsninger, en rettslig løsning bør være absolutt siste utvei.
Vær løsningsorientert på møtet i morgen, men ikke godta lettvinte dårlige løsninger. At taksteinen ligger på taket er ikke ditt problem så lenge de tetter lekasjene. Be om presentasjon av kontrollsystemet og gjennomgå alle avvik. Ta med dokumentsjon og bilder. Be om fremdriftsplan og gjevnlige byggemøter. Be om en plan for tørking av treverk og isolasjon. (En gammel sliten vifteovn er bare latterlig.)
Du får gi oss en oppdatering etter møtet.
Siste redigering: Sunday, May 6, 2012 10:27:13 PM av Harald1966
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Til møtet i morgen vil jeg nok også ha presisert at grunnen til at TS har fått inn ekstern takstmann er fordi TS har blitt usikker på den faglige kvaliteten som er levert. Altså ønsker byggherre å sikre sine verdier/interesser, som er veldig forståelig respons når tilliten svekkes.
Det må være i begges interesse at tilliten mellom partene gjenopprettes. Entrepenøren bør da vise initativ til dette, f.eks. ved å vise oppfølging, sjekklister, fremdriftsplaner, etc. Hvis ikke bør det være en gjensidig forståelse av at byggherre bruker en ekstern fagmann (takstmann eller bas) for å sikre byggherres interesser.
Vi har i mine øyne en utfordring her nå. To jurister sier at det ikke foreligger grunn til avbestilling/heving, og anbefaler sterkt en minnelig løsning.
Andre leser ut av loven at grunnlag for heving/avbestilling foreligger og anbefaler krig.
Jeg vil på det sterkeste anbefale TS å ta kontakt med en erfaren advokat, dvs erfaren på denne type jus FØR man går i krigen med denne saken. TS trenger ikke stole på det jeg sier, men stol på det advokaten sier. Og GÅ ikke i krigen før en avklaring foreligger.
Denne type jus er i mine øyne komplisert, og det er dessverre mange momenter som spiller inn, blant annet beviser og dokumentasjon. Å følge et råd om å gå i krig vil kunne føre til store økonomiske konsekvenser, og disse bør være avklart på forhånd.
Så derfor TS, før du bestemmer deg å gjøre noe MÅ du kontakte en advokat for å få avklart hva du kan risikere ved å gå i krigen. Husk at vi kjenner kun til din side, og motparten kan ha argumenter som vi ikke kjenner til, det vil kunne svekke krigen din.
For ordens skyld, jeg er på TS sin side, og kommer kun med anbefalinger som gjør at hun kan tvinge entreprenør til å yte og reparere, og forhåpentligvis bli ferdig. Jeg er dog uenig i måten man skal gå frem for å få det ønskede resultat.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Jeg er enig i at saken kun er sett fra en side, men forutsetter at fakta er riktig fremstilt.
Ut fra innlegget til petterg så ligger det dessverre mer i saken enn det som kommer fram her.
Samtidig så vil alle større tiltak kreve en god del. Man må i så fall vite hva man vil og sikre at man kan dokumentere sine synspunkter.
Å begynne å ta opp møter tror jeg vil medføre fientlighet. Start heller med å sende ut referat etter slike møter. Referatet må sendes til alle parter for godkjenning og forpliktende tiltak bør være dokumentert med frist. Jeg ville også tatt med kostnadskonsekvens for begge parter. Pass også på at det blir satt en frist, for eks en uke for å komme med tilbakemelding (e-post med PDF filer vil nok fungere som format, eventuelt at alle referat legges ut på et felles område). Ved ingen tilbakemeldinger anses referatet som godkjent (få med at det skal forstås slik i første referat).
Du skal ikke gjøre dette på særlig mange møter før du begynner å få et godt grunnlag som jeg vil tro du bør kunne bruke i en eventuell rettsak - eller som du kan henvise til dersom det blir snakk om å avkorting i betaling.
Jeg får ellers inntrykk av at man forsøker å kommunisere med håndtverkene gjennom andre parter.
Dersom det er mulig ville jeg forsøkt å sikre at håndtverkerne involveres tettere. Dersom det er slik at snekkerlaget mangler nødvendig kompetanse for å få gjort ting riktig burde man kanskje fokusert dialogen med Hedalm rundt dette.
Et fornuftig tiltak i mine øyne, som kanskje kunne vært salgbart for alle parter, er at Hedalm sikrer at det er en byggeleder på plassen med riktig kompetanse som både kan arbeide med å veilede og kvalitetssikre snekkerne, og som kan ha dialogen mot byggherre og byggherren sin representant/støtte.
Dersom dette er vanskelig så kanskje man isteden kunne fått en slik person som møter opp til gjennomgangen sammen med byggherre en, helst to, ganger i uka.
Dere må få bort avstanden mellom dere og snekkerne. Men som sagt, samtidig så skal dere sikre dokumentasjon. Ta også massevis av bilder fra byggjeprosessen og spesielt tekniske detaljer som dere er usikker på om er riktige.
Generelt sett så er det jo i alle sin interesse at dette blir gjort riktig.
- tek
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Inntrykket jeg sitter med etter å ha lest begge tråder og bloggen i sin helhet er:
1: Dialog med snekkerne ble forsøkt
2: Da dette ikke førte frem ble dialog med utførendes ledelse forsøkt
2: Da dette ikke førte frem ble dialog med deres oppdragsgiver Hedalm forsøkt
3: Da dette ikke førte frem ble Glavas reprensentat hentet inn for å forsøke å nå frem til Hedalm
4: Da dette ikke førte frem ble takstmann hentet inn for å forsøket å nå frem til Hedalm
5: Da dette ikke førte frem stilte takstmann spørsmål om de utførendes kompetanse
6: Dette ga første tilfelle av gehør - Derfor streiker nå snekkerne.
Med den dokumentasjonen som TS allerede har lagt frem er det ingen tvil om at det er vesentlige mangler ved leveransen. Det er heller ingen tvil om at leveransen vil inneholde mangler om arbeidet får fortsette med som nå. Jeg synes loven er ganske klar på at dette gir grunnlag for heving av avtalen.
Også tidsaspektet her gir grunnlag for heving selv om det ikke er avtalt frister for leveransen. "Arbeidet skal deretter utførast med rimeleg framdrift og utan unødig avbrot."
Om heving, mot formoding ikke skulle bli akseptert, åpner loven også for at leveransen kan avbestilles, hvor TS kun skal betale for det som er levert + en fortjeneste.
Så, worstcase er altså å måtte betale for det som er utført + en fortjeneste til leverandør
Bestcase er å betale for kun det som er utført og kan brukes videre (i praksis grunnmur og veggelementene uten isolasjon) - erstattning til TS for alt brydderiet leverandøren har forårsaket.
Min tilnærming til denne saken (av andre omtalt som useriøs) har altså vært for moderat. Boligoppføringsloven er mer forbrukervennlig enn den mer generelle forbrukerkjøpsloven.
Jeg vet ikke hvor mye som er betalt inn i forhold til hva som er levert. TS får vurdere om det er betalt inn så mye at det er verdt å kjøre sak for å få det for mye innbetalet tilbakebetalt. Det er i alle fall ikke noe poeng å betale mer. Og skulle Hedalm velge å gå rettens vei kan det umulig slå ut i at TS skal betale inn mer.
Anbefalt videre fremdrift er:
- Sikre så mange bevis som overhode mulig
- Finne nye snekkere. (Hva med de som nå jobber på stabburet?)
- Få en takst på de delene av arbeidet som er utført, og kan beholdes. (La de nye snekkerne og takstmannen samarbeide om å avgjøre hva som kan beholdes og ikke.)
- Fremme krav om heving via advokat, sammen med krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt
Det har ikke blitt opplyst om hva som er avtalt og hvor mye tid det tok ekstra pga stormen.
Det er ikke barebare å avbestille. Fortjenesten til leverandøren kan bli drøy å dekke og hvem vil ta ansvare for å bygge videre på huset?
Incognito har gjort godt rede for jussen her. Dette er et fag, og å lese loven kommer du ikke langt med.
Det er IKKE(!!!) noe grunnlag for heving i denne saken slik den nå står basert på den info som er lagt ut. Søvnløse netter hos byggherre vil ved heving bli byttet med søvnløse måneder og år - og mest sannsynlig økonomisk ruin.
I en slik sak er det helt avgjørende å få tak i en dyktig takstmann og også en dyktig advokat. Begge må være eksperter og ikke "allmenpraktikere" som kan litt om mye.
Dette er en krevende situasjon. Byggherre må/bør ved dialog finne akseptable løsninger, en rettslig løsning bør være absolutt siste utvei.
Vær løsningsorientert på møtet i morgen, men ikke godta lettvinte dårlige løsninger.
At taksteinen ligger på taket er ikke ditt problem så lenge de tetter lekasjene.
Be om presentasjon av kontrollsystemet og gjennomgå alle avvik.
Ta med dokumentsjon og bilder.
Be om fremdriftsplan og gjevnlige byggemøter.
Be om en plan for tørking av treverk og isolasjon. (En gammel sliten vifteovn er bare latterlig.)
Du får gi oss en oppdatering etter møtet.
Det må være i begges interesse at tilliten mellom partene gjenopprettes. Entrepenøren bør da vise initativ til dette, f.eks. ved å vise oppfølging, sjekklister, fremdriftsplaner, etc. Hvis ikke bør det være en gjensidig forståelse av at byggherre bruker en ekstern fagmann (takstmann eller bas) for å sikre byggherres interesser.
Andre leser ut av loven at grunnlag for heving/avbestilling foreligger og anbefaler krig.
Jeg vil på det sterkeste anbefale TS å ta kontakt med en erfaren advokat, dvs erfaren på denne type jus FØR man går i krigen med denne saken. TS trenger ikke stole på det jeg sier, men stol på det advokaten sier. Og GÅ ikke i krigen før en avklaring foreligger.
Denne type jus er i mine øyne komplisert, og det er dessverre mange momenter som spiller inn, blant annet beviser og dokumentasjon. Å følge et råd om å gå i krig vil kunne føre til store økonomiske konsekvenser, og disse bør være avklart på forhånd.
Så derfor TS, før du bestemmer deg å gjøre noe MÅ du kontakte en advokat for å få avklart hva du kan risikere ved å gå i krigen. Husk at vi kjenner kun til din side, og motparten kan ha argumenter som vi ikke kjenner til, det vil kunne svekke krigen din.
For ordens skyld, jeg er på TS sin side, og kommer kun med anbefalinger som gjør at hun kan tvinge entreprenør til å yte og reparere, og forhåpentligvis bli ferdig. Jeg er dog uenig i måten man skal gå frem for å få det ønskede resultat.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.