Ser du ikke forskjellen på mindre bygning og en bygning på 1000m2? Det er altså ikke så nøye med tilsyn og sikkerhet i landbruket. Jeg står fremdeles på at loven forskjellsbehandler uten saklig rasjonale.
Eg byggjer dette helt utan ansvarsrett, men eg må følge alle byggenormer og dimmensoneringskrav. Sakshandsamaren hos kommuna sa at sidan dette var ein landbrukseigendom i eit-NLF område kunne eg byggje dette utan ansvarsrett.
Der står det rett ut at du kan søke om bygning i landbruket inntil 1000m2 utan ansvarsrett.
(Eg hadde uansett fått lokal ansvarsrett av saksbehandlaren dersom ikkje vi kunne ha brukt dette "smutthullet" så for meg spelte det egentleg ingen rolle).
Ser du ikke forskjellen på mindre bygning og en bygning på 1000m2? Det er altså ikke så nøye med tilsyn og sikkerhet i landbruket. Jeg står fremdeles på at loven forskjellsbehandler uten saklig rasjonale.
Enig, har ingen logisk forklaring på det. Annet enn at det nok har vært en heftig lobbyisme ute fra landbrukssiden. At bønder er selvbyggere er en del av kulturarven vet du. Men jeg tror faktisk at bønder er dyktigere til å snekre enn gjennomsnittet av befolkningen. Det har med at man har vært involvert i denne tradisjonen fra tidlig av. Kanskje, jeg vet ikke. Men på et svært subjektivt grunnlag synes jeg det er bra at noen fortsatt får et visst spillerom. Særlig i disse tider hvor staten bestemmer hvor mange stikk du skal ha bak tven din.
Veiledningen til Byggesaksforskriften nevner dette argumentet; "Bakgrunnen for unntaket er at vi har mange landbrukseiendommer i Norge som er avhengig av driftsbygninger.", som jo forsåvidt ikke er feil...
Jeg kan ikke se at grunnlaget er saklig begrunnet. Er avhengighet et argument for å fire på kravene? Et potetpakkeri er greit. Da bør vel også en monteringshall for mekanisk industri være greit. Ser ikke helt forskjellen.
Eg har vel ikkje nevnt noko om saklig begrunnelse, det som var diskutert var om det var forskjellsbehandling (og da implisitt - slik eg ser det det - av personer). At ulik bruk (av bygget) gir ulike byggeregler ser ikkje eg er forskjellbehandling, slik er det innanfor alle byggeregler. Forskjellbehandling er vanligvis ulik behandling av ulike grupper personer under ellers like vilkår. Dvs. at i ein kommune får ein bygge 50m² garasje sjølv og i ein anna 70m², det kan være forskjellbehandling. Alle kan søke om landbruksbygg, og om bygget oppfyller krava, får ein bygge. Søkjar er irrelevant i denne sammenheng, alle blir behandla likt.
Det er i mine øyne en snever definisjon på forskjellsbehandling. Dette er et unntak fra det generelle pålegget i loven. Jeg kan ikke se at begrunnelsen for unntaket er saklig og objektiv. At en næringsgren skal ha særfordeler pga. behov for driftsbygninger er tvilsom
"Bakgrunnen for unntaket er at vi har mange landbrukseiendommer i Norge som er avhengig av driftsbygninger.
Det var det som var poenget med å sammenligne med mekanisk industri. Selvfølgelig kan ikke alle søke om landbruksbygg. Det er definert i loven hva en slik bygning kan anvendes til. Hvis loven behandler forskjellig næringsvirksomhet ulikt uten saklig grunn er det i mine øyne forskjellsbehandlig. Det er ingenting som tilsier at en som driver landbruksvirksomhet innehar større kompetanse på å sette opp bygg enn andre. Det er derfor merkelig at det som er strengt nødvendig for alle andre (ansvarsrett) ikke er nødvendig for denne yrkesgruppen.
Sakshandsamaren hos kommuna sa at sidan dette var ein landbrukseigendom i eit-NLF område kunne eg byggje dette utan ansvarsrett.
http://www.sande-ve.kommune.no/Documents/Papirskjema/Byggeskjema/5153-2010-S%C3%B8knad%20om%20tiltak%20uten%20ansvarsrett.pdf
Der står det rett ut at du kan søke om bygning i landbruket inntil 1000m2 utan ansvarsrett.
(Eg hadde uansett fått lokal ansvarsrett av saksbehandlaren dersom ikkje vi kunne ha brukt dette "smutthullet" så for meg spelte det egentleg ingen rolle).
Enig, har ingen logisk forklaring på det. Annet enn at det nok har vært en heftig lobbyisme ute fra landbrukssiden. At bønder er selvbyggere er en del av kulturarven vet du. Men jeg tror faktisk at bønder er dyktigere til å snekre enn gjennomsnittet av befolkningen. Det har med at man har vært involvert i denne tradisjonen fra tidlig av. Kanskje, jeg vet ikke. Men på et svært subjektivt grunnlag synes jeg det er bra at noen fortsatt får et visst spillerom. Særlig i disse tider hvor staten bestemmer hvor mange stikk du skal ha bak tven din.
Sjå under Tiltakets art i blanketten i vedlegget mitt over.
Her er forskriften med veiledning for de som bryr seg:
http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/byggesak/3/2/
At ulik bruk (av bygget) gir ulike byggeregler ser ikkje eg er forskjellbehandling, slik er det innanfor alle byggeregler.
Forskjellbehandling er vanligvis ulik behandling av ulike grupper personer under ellers like vilkår.
Dvs. at i ein kommune får ein bygge 50m² garasje sjølv og i ein anna 70m², det kan være forskjellbehandling.
Alle kan søke om landbruksbygg, og om bygget oppfyller krava, får ein bygge. Søkjar er irrelevant i denne sammenheng, alle blir behandla likt.