Det er så mange forskjeller i landbruksnæring og mekanisk industri at å sammenligne eit lite snervert felt (byggeregler), og derved påberope seg forskjellbehandling blir litt søkt. Og du bør skille mellom næring og drift, det to ulike begrep. Næring er ikkje påkrevd for å sette opp hus hverken for mekanisk industri eller landbruk, det er type drift som avgjer kva reglar som gjeld. Tar ein imot poterer fra andre gardar i potetpakkeriet, er det ikkje lenger landbruksbygg, men produksjonsbygg og underlagt ansvarsrett slik som hallen for mekanisk montasje.
For to vesentlig mer tilsvarende næringer (eksempel primærnæringene fiske og landbruk), hadde det vært annleis om der var ulike regler.
Jeg tror ikke du skjønner poenget mitt. Det jeg ikke forstår er hvorfor et krav i byggeforskriftene kan avvikes fordi bygningen skal brukes til et spesielt formål. Det faktiske kravet til ansvarsrett er vel for å sikre at bygg blir oppført med tilstrekkelig grad av sikkerhet og kvalitet. Hvorfor dette ikke er nødvendig for en bestemt type bygninger er uforståelig. Vi snakker tross alt om bygninger opp til 1000m2, ikke små redskapsboder. Poenget med å peke på en annen næring var for å få frem poenget. At det er andre forskjeller på landbruksnæring og annen næringsvirksomhet forandrer ikke poenget. Hva du mener med å skille på næring og drift skjønner jeg ikke. Alle disse definisjonene av hva som faller innenfor unntaket og ikke viser vel at dette ikke er en stringent lovregel, heller et resultat av at man ønsker å tilfredsstille noen særinteresser. At det er avgjørende hvor potetene kommer fra når man skal vurdere om ansvarsrett er nødvendig eller ikke når man skal oppføre en bygning tror jeg de fleste har problemer med å se.
Eg sjølv synest det er litt søkt at eg får settje opp eit bygg til landbruksformål, men inkkje til eit kommersielt verksted, begge bygga må uansett byggjast etter gjeldande krav.
I mitt tilfelle veitr kommuna at eg skal bruke en del av det til verksted, og det var ingen problem, det var sakshamsamaren som viulle at eg skulle bygg det på denne måten. Og når eg sender inn ferdigmeldeing så vedlegger eg berre en søknad på bruksendring. Lova er slik at det ikkje skal være enkelt å få bruksendring på slike bygg, men i ei kommune som skriker etter arbeidsplassar og aktivitet vert ikkje en slik klausul vektlagt fikk eg beskjed om.
Antar alle unner deg bygget. De fleste er vel litt misunnelige også. Det er en lov som sier at uansett hvor mye plass du har så blir den fyllt opp. Blir spennende å se om det gjelder for ditt vedkommende også. ;D
Me får oppsummera med at bønder heilt klart har så god bygingsmessig kompentanse at dei har blitt gitt denne tilliten!
Og eg har ei løe med ca. 750m² utnyttbart golvareal, relativt full den og. Utruleg kva ein treng ..... Men det skal seiast, da har eg fått alt av maskiner bortsett fra ein traktorhenger i hus.
Og det var nett før løa og blåste ned, eg skifta nesten samtlige aluspiker i vestveggen (vel 200m²) med skruer nå i haust da spikrane løsna og kunne trekkes ut for hånd. Sto i ein lift 18 m oppe i veggen og skrudde i kulingkasta . Godt at ein har lovtildelt kompetanse ( såg du den Torango) slik at ein kan gjera litt sjølv. Kos deg på havet, Njord har eg ikkje vore på, men har vore på dei fleste andre der ute.
hehe, slik som landbrukspoitikken er tyder det på det ja..., mykje meir effektivt enn å venta på at landbruksbygga skal dette ned. Men me vil alle fall ha fått opp mange svæææære bygg før det er heilt stopp. Så får me gjera som ein kompis gjorde, leige ut til god pris til hestestall. Hestefolket har iallefall betalingsevne, sjølv om dei vil helst kjøp norsk høy til importpris ....
Og du bør skille mellom næring og drift, det to ulike begrep.
Næring er ikkje påkrevd for å sette opp hus hverken for mekanisk industri eller landbruk, det er type drift som avgjer kva reglar som gjeld. Tar ein imot poterer fra andre gardar i potetpakkeriet, er det ikkje lenger landbruksbygg, men produksjonsbygg og underlagt ansvarsrett slik som hallen for mekanisk montasje.
For to vesentlig mer tilsvarende næringer (eksempel primærnæringene fiske og landbruk), hadde det vært annleis om der var ulike regler.
Eg sjølv synest det er litt søkt at eg får settje opp eit bygg til landbruksformål, men inkkje til eit kommersielt verksted, begge bygga må uansett byggjast etter gjeldande krav.
I mitt tilfelle veitr kommuna at eg skal bruke en del av det til verksted, og det var ingen problem, det var sakshamsamaren som viulle at eg skulle bygg det på denne måten.
Og når eg sender inn ferdigmeldeing så vedlegger eg berre en søknad på bruksendring.
Lova er slik at det ikkje skal være enkelt å få bruksendring på slike bygg, men i ei kommune som skriker etter arbeidsplassar og aktivitet vert ikkje en slik klausul vektlagt fikk eg beskjed om.
Det er allerede forlite :(
Me får oppsummera med at bønder heilt klart har så god bygingsmessig kompentanse at dei har blitt gitt denne tilliten!
Og eg har ei løe med ca. 750m² utnyttbart golvareal, relativt full den og.
Utruleg kva ein treng .....
Men det skal seiast, da har eg fått alt av maskiner bortsett fra ein traktorhenger i hus.
Sto i ein lift 18 m oppe i veggen og skrudde i kulingkasta .
Godt at ein har lovtildelt kompetanse (
Kos deg på havet, Njord har eg ikkje vore på, men har vore på dei fleste andre der ute.
Men me vil alle fall ha fått opp mange svæææære bygg før det er heilt stopp.
Så får me gjera som ein kompis gjorde, leige ut til god pris til hestestall. Hestefolket har iallefall betalingsevne, sjølv om dei vil helst kjøp norsk høy til importpris ....