Forstår det slik at du selv har ranker om å benytte området? Da kan det i alke fall ikke skade å fjerne gjerdet og selv ta arealet delvis i bruk.
Jeg er ikke sikker på om du uten videre kan "selv ta arealet delvis i bruk" hvis naboen kan hevde bruksrett på arealet ('hevd' i hevdlovens forstand).
At du eier grunnen betyr slett ikke alltid at du kan ta den i bruk til ditt eget formål akkurat som du vil. Jeg eier boliggata fram til midtlinja; det er ganske vanlig. Jeg kan ikke selv ta asfalten i bruk til mitt eget formål.
Mange grunneiere i landlige strøk er forb* over at allmennheten har rett til fri ferdsel i deres utmark, og tilogmed plukke alle deres villbær og sopp i samme utmark. En hevdvunnen bruksrett er ganske mye i samme gate.
Such is life. (And it is getting sucher and sucher.)
Er det en etablert praksis at et gjerde redefinerer tomtegrensen? Mange velger jo å sette opp gjerde like innenfor tomtegrensen for å være sikker. Ender man da opp med å gi bort tomt til naboen? Høres ulogisk ut for meg…
Det er vel ikke gjerdet som definerer det. Selv uten gjerdet: Hvis naboen i femti år har benyttet arealet for å komme inn med store campingvogner, konteinere, høyvogner med vinterfor til hesten hans i garasjen ... da har det hatt en uomtvistelig positiv verdi for naboen.
Og nå vil du sette i verk tiltak som gjør slik transport umulig, da er det et tap for hen. Har hen i femti år vært overbevist om at du og tidligere eiere har gitt rett til slik bruk av det som er din eiendom, da har han rett til å tro at det er en bruksrett han vil beholde. Du kan ikke vilkårlig frata ham den retten, selv om grunnen er din.
Du skriver at gjerdet er av nyere dato. Det kan gjerne bli tolket som en eksplisitt bekreftelse på at naboen har denne bruksretten. Det kan være satt opp for å eksplisitt markere at hit går bruksretten, men ikke lenger.
Kan det ligge mer her? Alle 3 eiendommer synes å dele én smal fells avkjørsel fra off vei. 107 må kjøre over en snipp av 118 for å komme inn til seg selv? Siden det kan bli snakk om en 5-6 eneboliger på nr 116s grunn, så er det kanskje betimelig å sjekke reg-plan for området? 116 kan enkelt etablere avkjøring fra Salhusveien. Det er en rekke avkjørsler lnger nord fra denne, men likevel kan der være restriksjoner på 116 grunnet veikryss?
Veirett betyr bare at naboen har rett til en vei å kjøre på. Han kan ikke bestemme selv hvor veien skal være, med mindre det er avtalt at han skal ha rett til å bestemme det eller at veiretten anviser hvor veien skal være. Så i utgangspunktet kan du anvise hvor veien skal gå, men du må regne med å ta kostnaden med å legge om veien selv (dvs flytte gjerdet). Og vær klar over at veirett gir ikke parkeringsrett.
Nå er jo problemet at TS ikke nødvendigvis har avtalen og gjerde er jo en tydelig anvisning i dag .., og han vet ikke at parkering er en del av avtalen.
Veirett betyr bare at naboen har rett til en vei å kjøre på.
'Veirett' eller ikke er noe absolutt enten-eller. Har naboen i femti år brukt veien til å få på plass kjempe-campingvogna si, og du sier at du vil innsnevre veien: Du kommer fortsatt fram med en Morris Mini! - da vil det nok vise seg at det er forskjell på veirett og veirett.
Derfor kan det være et poeng å fjerne et gjerde på egen grunn. Dersom TS ikke har noen kopi av en mulig avtale (ut over dokumentet fra 1937) så har kanskje ikke motparten noen avtale å vise til heller. Nabo 116 har også diverse parkeringsmuligheter mot nord på sin ca 1,5 mål store tomt.
Som nevnt tidligere, det viktigste her er å forberede seg på mulig utbygging av nabotomta. Vips så kjøper utbygger nr 118 også for å få et større areal å boltre seg på. Da er det greit å forsøke å forhindre at det kommer en motorvei langs gjerdet.
Er det ikke bedre å bruke området til egen parkering, for eksempel av en tilhenger eller noe? At naboen har veirett der betyr jo ikke at du ikke har lov å parkere der, så lenge naboen kommer seg inn til tomten sin da, du kan jo ikke parkere langs muren så det blir smalt.
Siden nabo ønsker å bygge nytt er han sikkert interresert i å bygge nærmes mulig din tomtegrense, kanskje du kan inngå ett kompromiss ved å la han bygge nærmere enn 4 meter fra grensen, forutsatt at du får flytte muren din 1 meter ut. Bygger han eksempelvis 3 meter fra grensen blir det jo fortsatt 4 meter til muren. Må han holde seg 4 meter fra grensen og muren blir stående blir det 6 meter avstand. Tror uansett du bør belage deg på gi og ta her, om du skal ha noe da.
Har selv en lignende sak men i mitt tilfelle er hele veien som naboen bruker på min tomt, og jeg ønsker å forlenge en mur langs veien cirka 5 meter. Der jeg vil ha opp muren vil det bli akkurat like stor plass som langs resten av veien så i mitt hode er det ikke noe ulempe med det.
Da har jeg fått tak i dokumentet fra 1937. Etter hva jeg skjønner dreier dette seg om en annen vei. Dokumentet gjelder 15 eiendommer, og jeg tror det må være relatert til etablering av hovedveien på østsiden. I de gamle grunnbøkene vises det også til en veirett fra 1913, men i dette dokumentet klarer jeg ikke å tolke skriften, og uansett er jo dette før eiendommene ble skilt ut i 1919. Konklusjonen min er dermed at jeg ikke klarer å finne noen dokumentasjon på denne veiretten.
Igjen, for å være ekstremt tydelig på det: Jeg har INGEN intensjon om å frata naboen veirett som gir adkomst til tomten.
Spørsmålet mitt dreier seg altså om naboen har rett på mitt tomteland utover det som er nødvendig for å sikre adkomst til tomten. Jeg synes jomat er inne på noe interessant i sitt svar, at parkeringsrett og veirett er to forskjellige ting. Naboen har en tomt på 1479 m2 og mer enn nok plass til å parkere på.
Er området i kartutsnittet virkelig å regne som veirett og ikke parkeringsrett?
Takker for øvrig for konstruktive innspill fra flere av dere!
Jeg er ikke sikker på om du uten videre kan "selv ta arealet delvis i bruk" hvis naboen kan hevde bruksrett på arealet ('hevd' i hevdlovens forstand).
At du eier grunnen betyr slett ikke alltid at du kan ta den i bruk til ditt eget formål akkurat som du vil. Jeg eier boliggata fram til midtlinja; det er ganske vanlig. Jeg kan ikke selv ta asfalten i bruk til mitt eget formål.
Mange grunneiere i landlige strøk er forb* over at allmennheten har rett til fri ferdsel i deres utmark, og tilogmed plukke alle deres villbær og sopp i samme utmark. En hevdvunnen bruksrett er ganske mye i samme gate.
Such is life. (And it is getting sucher and sucher.)
Det er vel ikke gjerdet som definerer det. Selv uten gjerdet: Hvis naboen i femti år har benyttet arealet for å komme inn med store campingvogner, konteinere, høyvogner med vinterfor til hesten hans i garasjen
Og nå vil du sette i verk tiltak som gjør slik transport umulig, da er det et tap for hen. Har hen i femti år vært overbevist om at du og tidligere eiere har gitt rett til slik bruk av det som er din eiendom, da har han rett til å tro at det er en bruksrett han vil beholde. Du kan ikke vilkårlig frata ham den retten, selv om grunnen er din.
Du skriver at gjerdet er av nyere dato. Det kan gjerne bli tolket som en eksplisitt bekreftelse på at naboen har denne bruksretten. Det kan være satt opp for å eksplisitt markere at hit går bruksretten, men ikke lenger.
Alle 3 eiendommer synes å dele én smal fells avkjørsel fra off vei. 107 må kjøre over en snipp av 118 for å komme inn til seg selv?
Siden det kan bli snakk om en 5-6 eneboliger på nr 116s grunn, så er det kanskje betimelig å sjekke reg-plan for området? 116 kan enkelt etablere avkjøring fra Salhusveien. Det er en rekke avkjørsler lnger nord fra denne, men likevel kan der være restriksjoner på 116 grunnet veikryss?
'Veirett' eller ikke er noe absolutt enten-eller. Har naboen i femti år brukt veien til å få på plass kjempe-campingvogna si, og du sier at du vil innsnevre veien: Du kommer fortsatt fram med en Morris Mini! - da vil det nok vise seg at det er forskjell på veirett og veirett.
Dersom TS ikke har noen kopi av en mulig avtale (ut over dokumentet fra 1937) så har kanskje ikke motparten noen avtale å vise til heller. Nabo 116 har også diverse parkeringsmuligheter mot nord på sin ca 1,5 mål store tomt.
Som nevnt tidligere, det viktigste her er å forberede seg på mulig utbygging av nabotomta. Vips så kjøper utbygger nr 118 også for å få et større areal å boltre seg på. Da er det greit å forsøke å forhindre at det kommer en motorvei langs gjerdet.
At naboen har veirett der betyr jo ikke at du ikke har lov å parkere der, så lenge naboen kommer seg inn til tomten sin da, du kan jo ikke parkere langs muren så det blir smalt.
Siden nabo ønsker å bygge nytt er han sikkert interresert i å bygge nærmes mulig din tomtegrense, kanskje du kan inngå ett kompromiss ved å la han bygge nærmere enn 4 meter fra grensen, forutsatt at du får flytte muren din 1 meter ut. Bygger han eksempelvis 3 meter fra grensen blir det jo fortsatt 4 meter til muren. Må han holde seg 4 meter fra grensen og muren blir stående blir det 6 meter avstand.
Tror uansett du bør belage deg på gi og ta her, om du skal ha noe da.
Har selv en lignende sak men i mitt tilfelle er hele veien som naboen bruker på min tomt, og jeg ønsker å forlenge en mur langs veien cirka 5 meter. Der jeg vil ha opp muren vil det bli akkurat like stor plass som langs resten av veien så i mitt hode er det ikke noe ulempe med det.
På hytte har vi vei og parkeringsrett på annen eiers grunn
Igjen, for å være ekstremt tydelig på det: Jeg har INGEN intensjon om å frata naboen veirett som gir adkomst til tomten.
Spørsmålet mitt dreier seg altså om naboen har rett på mitt tomteland utover det som er nødvendig for å sikre adkomst til tomten. Jeg synes jomat er inne på noe interessant i sitt svar, at parkeringsrett og veirett er to forskjellige ting. Naboen har en tomt på 1479 m2 og mer enn nok plass til å parkere på.
Er området i kartutsnittet virkelig å regne som veirett og ikke parkeringsrett?
Takker for øvrig for konstruktive innspill fra flere av dere!