1,185
94
0
Hvorfor legges alltid kostnaden på deg og meg?
21,481
Enebolig
0
I flere år har staten sørget for at nybil kjøp i Norge ikke er aktuelt for de fleste av oss. I mine øyne er Sverige et velfungerende land. Der koster en ny bil ca halvparten av norsk pris, for ikke å snakke om Tyskland.
Det er sjelden jeg klager på pris, skatt og avgifter. Den vanlige skatten betaler jeg med glede, jeg får tross alt noe tilbake for pengene og synes det er en grei måte å la staten få sitt på.
Men hvorfor skal de lirke inn penger på alt annet? Eiendomsskatten er jo et skjeldsord, og det bør den være når kommunen pålegger deg å betale skatt på noe du eier eller betaler på med skattlagte kroner.
Man har mange eksempler, men det gjør meg lite blid å lese at min såkalte gamle bil på 10 år sannsynligvis skal betale mer for å kjøre på norske veier enn advokaten som kjører helt ny Audi.
Jeg ønsker en ny bil, og hadde jeg hatt råd til det, så skulle jeg kjøpt det. Men folk med under 400K i året klarer ikke dette hvis de også skal kjøpe en ny og miljøvennlig bolig, som staten også er veldig opptatt av.
Jeg bor ikke i en større by, og er helt avhengig av bil i jobben jeg gjør for å bringe kroner i kassa til staten. Buss koster forøvrig ca 35 kr pr mil.
Jeg er blid og fornøyd, og har det egentlig ganske så bra. Men...
Hvorfor skal alltid Ola Dunk alltid straffes? Hvorfor tilrettelegger ikke staten istedenfor å la meg betale dobbel skatt? Norge har Europa`s eldste bilpark. Skyldes det gjerrige nordmenn (noe vi faktisk er) eller bør staten kikke i sine egne rekker? Hvorfor er det alltid min feil?
http://www.dinside.no/860613/sier-ja-til-gradert-bompengesats
Det er sjelden jeg klager på pris, skatt og avgifter. Den vanlige skatten betaler jeg med glede, jeg får tross alt noe tilbake for pengene og synes det er en grei måte å la staten få sitt på.
Men hvorfor skal de lirke inn penger på alt annet? Eiendomsskatten er jo et skjeldsord, og det bør den være når kommunen pålegger deg å betale skatt på noe du eier eller betaler på med skattlagte kroner.
Man har mange eksempler, men det gjør meg lite blid å lese at min såkalte gamle bil på 10 år sannsynligvis skal betale mer for å kjøre på norske veier enn advokaten som kjører helt ny Audi.
Jeg ønsker en ny bil, og hadde jeg hatt råd til det, så skulle jeg kjøpt det. Men folk med under 400K i året klarer ikke dette hvis de også skal kjøpe en ny og miljøvennlig bolig, som staten også er veldig opptatt av.
Jeg bor ikke i en større by, og er helt avhengig av bil i jobben jeg gjør for å bringe kroner i kassa til staten. Buss koster forøvrig ca 35 kr pr mil.
Jeg er blid og fornøyd, og har det egentlig ganske så bra. Men...
Hvorfor skal alltid Ola Dunk alltid straffes? Hvorfor tilrettelegger ikke staten istedenfor å la meg betale dobbel skatt? Norge har Europa`s eldste bilpark. Skyldes det gjerrige nordmenn (noe vi faktisk er) eller bør staten kikke i sine egne rekker? Hvorfor er det alltid min feil?
http://www.dinside.no/860613/sier-ja-til-gradert-bompengesats
Bil er mye billigere i Sverige enn i Norge, men husk at lønningene i Sverige er mye lavere enn lønningene i Norge og at svenskene betaler for en masse offentlig tjenester som vi får gratis. Kommer du på sykehus i Sverige må du betale for maten du får på sykehuset selv. Du får en regning i posten etter at du er skrevet ut.
Sverige er økonomisk sett mindre velfungerende enn Norge, selv uten oljen. Det svenskene har er billig bil, billig sprit og billig tobakk. For egen del er det litt andre ting som betyr noe for min livskvalitet.
Svenskene avfolket også landsbygda. Hadde vi gjort det samme hadde norsk økonomi sett mye bedre ut. Vi skulle gitt pokker i å bygge bruer til ethvert lite kystsamfunn og vi burde lagt ned en masse offentlige tjenester ute i distriktene. Da hadde det offentlige spart en masse utgifter og skatter og avgifter kunne vært redusert. Men i Norge skal man ha i både pose, sekk og bag.
Så har vi da noen populistiske partier som mener at vi kan åpne grensene for alle som vil komme hit og få trygd og noen som mener at vi kan bruke mye mer oljepenger uten at det har noen betydning. Begge deler er frådende galskap. Alle vil beholde de lokale fødestuene, men de vil ikke føde der selv. De vil ha det lokale sykehuset, men når de blir syke vil de til det store sykehuset hvor spisskompetansen finnes for å få behandling der.
Til tross for dette går Norge faktisk med overskudd, selv uten oljepengene. Hvilket annet land er det som gjør det?
Kanskje bilavgiftene kunne vært redusert litt, for egen del har jeg mer tro på å øke vrakavgiften på biler slik at vi blir kvitt all driten som er over ti år gammelt ellers kjøper folk bare en bil til og så beholder de den gamle bilen og lar kona/ungene kjøre med den mens far i huset kjører rundt i statusbilen.
Når jeg ser på den levestandarden vi har i Norge så blir jeg rett og slett litt trist av det. Store grupper velter seg i luksus med store påkostede boliger, nye biler, reiser til varme strøk minst en gang i året, hytte på fjellet, hytte ved sjøen og i garderoben henger det klær for sekssifrede beløp. Dette er hverdagen for en del mens andre lurer på hvordan de skal få råd til melk og brød og matpakke til ungene neste dag.
Samtidig er det en høyredreining som går som en vind over Europa. Mer egeninteresse, mindre fellesskapsidealer. Alt til de sterke og vellykkede og de andre som ikke ble født i en ressursterk famile får bare angre på det og ha det kjipt. For jeg vil ha mer, for jeg fortjener å ha alt, jeg trenger ikke dele med gamle skrukkete mennesker som ikke bidrar lenger. Millionlønninger deles ut i hytt og pine, bonuser for noen ukers arbeid i finans er større enn årsinntekten til de som jobber med barn og ungdom.
Viktigere at jeg har råd til ny bil i millionklassen enn at kommunen bygger nytt gamlehjem. Men hvor skal jeg bo på mine gamle uføre dager? I en bil?
Kun de rike (av de rike) nordmennene har råd til å kjøpe ny bil. Og staten skal legge skylda på den lille mann. Dette gir tross alt næring til tanken om at de rikeste skal ha mer, og den lille mann skal ha mindre. De lager klasseskillet enda større.
Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av folk som velter seg i luksus, tvert imot. Jeg er ofte utskjelt for mine 390K i året, har et bitte lite gammelt hus med stort oppussingsbehov, en ti år gammel bil og en 20 år gammel 12 fot jolle. Med andre ord har jeg det bra, men står nå i fare for å miste alt pga en belastningsskade. Etter et år sørger staten for at man kan leve, men ikke noe mer enn det. Lurer på hva Mullah Krekar får i måneden....
Jeg tok Sverige som eksempel fordi deres løsninger belyser den aktuelle saken med nybil priser. Lavere lønninger, joda. Men meg bekjent så betaler de hverken bompenger eller for ferge der det tregs. Når man ser på registreringskostandene på snøscooter (landsbygda) og andre kjøretøy, så må man nesten le. Kanskje det er helt greit å betale for sykehusopphold, blir mer rettferdig totalt sett. Vel og merke opphold (som de fleste har råd til) og ikke operasjoner ol.
Jeg har endel erfaringer med norsk helsevesen den siste tiden. Det blir for dumt å klage, men det er slettes ikke alt som dekkes. Jeg har utgifter til kiropraktor, div former for fysioterapi (egenandel) medisiner, lys/lydbølge behandling, div oppmøter på sykehuset som ikke er dekket av frikort. Så helt gratis er det heller ikke i Norge.
Poenget mitt er at staten rekker pekefingeren mot meg, til tross for at jeg faktisk ikke har råd til en miljøvennlig bil pga avgiftene. Ei heller en miljøvennlig bolig. De legger ingenting til rette for at jeg skal klare det. Og jeg ser meg selv som en gjennomsnittlig normann. Jeg har ikke problemer med å si at de rike burde betale mer skatt. Men det vil ikke si at jeg ikke unner dem å ha vesentlig mer penger enn meg som sannsynligvis har mye lavere utdannelse osv. Alt med måte.
Forøvrig spiller det liten rolle for meg om avgiften går ned eller om vrakpanten går opp, regnestykket blir det samme. Og jeg vil heller ha gamlehjem enn ny bil, det skal være sikkert.
Om man må ha denne beskattningen på bil som vi ser i dag, synes jeg det hadde vært mer hensiktsmessig å skattlagt bruken og ikke gjenstanden. Da hadde alle normale familier kunne hatt en nyere volvo stasjonsvogn f.eks. Resultatet i skatt hadde kansje blitt det samme men motivasjonen til å kjøre unødig hadde steget.
Mitt problem med Norge er at jeg synes myndighetene har altfor høy fokus på fordeling. Jeg synes de burde fokusert litt på motivering og nyskaping også. Jeg tenker at dess større kake man lager dess mer blir det å fordele. Men hvor er motivasjonen til å lage en kake? All fokus dreier seg om å fordele den før den lages.
Jeg ser argumentet at Norge produserer som juling innen Oljesektoren. Men hvordan er situasjonen i andre sektorer? Er det bare olje vi skal drive med i all tid?
Å risikere hus og hjem for å starte en bedrift i dag, er galemattias sett i forhold til skattebelasting av både aksjonær og selskap. Jeg har selv mange ansatte i bedrifter der jeg har gått inn med private midler med risiko for eget hjem. Etter mange år har jeg fremdeles ikke fått midlene tilbake grunnet beskattning.
Ja, man kan kansje selge bedriften om det finnes en kjøper og få dette tilbake. Hvem vet. Hadde jeg spolt tiden tilbake ville jeg nok valgt å være lønnsmottager og sovet bra om natten.
Jeg tror også at mye byråkrati kunne fjernes om man hadde gjort endel saker mer forenklet. Virker som vi bruker enormt med ressurser på å kontrollere at ingen får noe mer enn andre. Så lenge det ikke gjelder statsansatte selvsagt.
Det er bare ett parti på tinget som foreslår store endringer og det er populistene i FrP. De har selvfølgelig ikke filla peiling på det faktiske ansvaret som kommer med å måtte balansere et statsbudsjett uten å ty til oljepenger som vel alle nå vet er en horribel måte å sikre at Norge vil bli i økonomisk krise når oljeeventyret er slutt. Enten ved at nye energikilder blir tilgjengelig eller at oljen tar slutt.
Akkurat dette med gammel bilpark synes jeg også burde bli gjort noe med. Det er for høye utgifter på nye, praktiske, miljøvennlige biler. Fete BMW-er og Audier kan godt koste skjorta. De som kjøper disse bilene tar seg råd til statussymboler uansett. Men husk også at i Europa så kan trenden med nyere biler være iferd med å snu. Nå innføres det vel betalingsplikt på alle biler som leveres inn for vraking. Ikke bare Norge har byråkrater.
Ta f.eks bil. En bil burde vært minimalt beskattet da en nyere bil er tryggere og koster samfunnet mindre i form av personskader og forurensing. Jeg forstår at denne skatten kom på et tidspunkt da biler ble ansett som luksusobjekter. Dette er vel litt gammeldags i dag. Ideen om å beskatte luksus er forsåvidt grei. I dag kunne kansje slikt fokus vært rettet mot fritidseiendommer i mangemill. klassen og kostbare båter etc.
Å knall hardt skatte Vanlige biler rammer helt ordinære folk med vanlig inntekt.
Vedrørende arbeidsledige byråkrater, synes jeg det er uproblematisk. I Norge har vi store utfordringer for å forbygge inflasjon grunnet for høy etterspørsel etter arbeidstakere. Å frisleppe noen papirflyttere hadde vel vært ok i så måte.
Man kan jo også undre seg over hvorfor vi putter midler i utenlandske papirer i stedet for å bygge trygge veier for fremtiden. Dette er mye rimeligere å gjøre i dag enn om 20 år. Trygge veier er vel nesten selvfinansierende sett på hvor mange ulykker man kunne unngått.
For bilprodusentene er Norge en ert i havet. Men selvsagt kunne staten også tatt ansvar ovenfor bilselgerene. Første fornuftige steg ville vært å øke vrakpanten drastisk og senke avgiftene gradvis.
Byråkrati vet jeg endel om. Jeg blir ikke overrasket den dagen NAV sender meg et skjema for å søke om å kunne få søke. En tredjedels livstid har fått meg til å innse at minst 50% av alle papirer i vårt land er unødvendige. Stat og kommune står for mesteparten av disse. Merkelig nok trenger ikke staten å spare i egne rekker på det punktet.
Jadå - I Tyskland har dei fine bilar, som etter norske prisar er på billegsal. Dei har billeg sprit, fri fart og mist like feite førtiåringar som her. Og dei betalar mindre skatt.
Det var valkamp medan eg var der. Arbeidsløysa var offisielt på 10-12%. Over lunchbordet fortalde tyske kollegaer at det eigentlege talet var opp mot 20% - eller kanskje over, fordi ymse "tiltak" heldt folk unna statiststikken. Dei måpte då eg forklarte at i Noreg var det svært få arbeidslause; ikkje fleire enn i mange mellomstore tyske byar (altså med 1-200000 innb.). Og dei trudde knapt det eg sa om kva personalet i ei norsk kantine eller i kassa på supermarknaden hadde i timeløn.
Dei arbeidslause i Tyskland har såvisst ikkje fine bilar - ikkje skranglete heller.
Eitt av slagorda i valkampen var "Arm trotz Arbeit" - altså "fattig sjølv om du har arbeid". Ei stor sak var minsteløn, slik at dei som faktisk hadde arbeid kunne leve av løna. Framlegget var ei minsteløn som var om lag halvparten av minsteløna som på same tid var tariff-festa i nokre av dei dårlegast betalte tenesteytande næringane her i landet (eg sjekka dette av rein nyfikne). Dette framlegget ville heve løna til ganske mange arbeidstakarar (postbod, jerbanefolk, lastebilsjåførar, reinhaldspersonale, m.m.). Framlegget fall. Argumentet mot var at det vart for dyrt og galdt for mange.
Det inneber at mange som har arbeid, har problem med å betale husvære, mat, osv. Har dei rimeleg hus og ikkje for mange ungar, har dei kanskje råd til ein liten, gammal bil. Sprit har dei nok råd til....
Og dei betalar sikkert mindre skatt enn her - iallfall dei som har noko å betale av
Lønn bør selvfølgelig ses i forhold til pris på forbrukerprodukter. Og der ligger Tyskland greit an, halv lønn sammenliknet med norske fohold, men det er prisene også. Og ja, jeg har jobbet med mange tyskere.
Men poenget mitt er ikke at vi har elendige forhold, men at staten viser meg pekefingeren for noe de selv er skyld i. Jeg kan ikke få råd til den miljøvennlige bilen før jeg er ferdig med huslånet om 23 år.