Som Torango skriver, det bør være åpning for å fortsette utdanningen i mer teoretisk vei også med fagutdanning som utgangspunkt, men da synes jeg at en bør ha et studieforberedende mellomkurs. Kanskje noe mer fokusert med litt mindre " Synnøve Solbakken" .
Imidlertid, skal en bli ingeniør, så bør en ha et godt grunnlag i realfag og praktisk språk. Det er unnfair å komme rett inn inn og derved sinke dem som allerede har slik kompetanse.
Jeg var ikke klar over atr man allerede hadde gjort dette. Når jeg begynte på ingeniørskole måtte vi ta ett års forkurs med fullt gymnaspensum i matte, fysikk,norsk engelsk og tysk. Dette har man altså forlatt. Ikke rart da at forelesere på universiteter og høyskoler fortviler over elevenes basiskompetanse. Jeg er positiv til alternative veier til høyere utdannelse. Jeg har selv benyttet det. Hvis det går på bekostning av faglig kompetanse er det derimot ikke bra.
Jeg vet at Y-veien stiller krav til matte og fysikk. Sånn sett blir det ikke 100% tilsvarende generell studiekompetanse, men det settes da krav til de viktigste fagene. Om innholdet er mer eller mindre omfattende enn tidligere vet jeg ikke, men det er ikke nødvendigvis slik at alt var bedre før.
Hvor har du det fra at frustrasjonen er stor blant forelesere? Er det enkelttilfeller eller en unison oppfatning?
Som Torango skriver, det bør være åpning for å fortsette utdanningen i mer teoretisk vei også med fagutdanning som utgangspunkt, men da synes jeg at en bør ha et studieforberedende mellomkurs. Kanskje noe mer fokusert med litt mindre " Synnøve Solbakken" .
Imidlertid, skal en bli ingeniør, så bør en ha et godt grunnlag i realfag og praktisk språk. Det er unnfair å komme rett inn inn og derved sinke dem som allerede har slik kompetanse.
Det er ikke bra hvis frafallet er stort, og det bør selvsagt vurderes. Men glem nå ikke at kandidatene via Y-veien også stiller med kompetanse, og gjerne en som kan være langt mer relevant med tanke på yrke.
Dessverre opptrer "Synnøve Solbakken" syndromet i mange læreplaner ennå. Det ser ut til at man ønsker å drepe interessen blant folk som vil utdanne seg i yrkesfaglig retning.
[quote author=KjellG linkfå opic=47134.msg497328#msg497328 date=1363379813] Det ble uttrykt bekymring for at nivået ville reduseres ved at ing-utdanning skulle ta hensyn til lavere kompetanse på studentene.
Til TS, hva er store konstruksjoner? Hardangerbro, Svinesundsbro, Hotell Plaza? Slike jobber er trolig for spesialfirmaer, stinne av siv ing ++ [/quote]
Det er sånne ting jeg tenker på. Men da får jeg bare gå ingeniøren etter fagskolen, hvis det virker interessant. Jeg greier ikke helt å finne forskjellene på tekniker og ingeniører, men da er det i hvert fall noe. Takk for svar!
Jeg har tatt fagbrev som tømrer. Men til høsten skal jeg gå videre på teknisk. Det jeg lurer på er hvordan er matten i forhold til ingeniørutdanning? Vil jeg ha like store muligheter for å konstruere og dimensjonere store konstruksjoner som ingeniøren, eller man gå videre etter teknikken for å få ta i store konstruksjoner?
Jeg var ikke klar over atr man allerede hadde gjort dette. Når jeg begynte på ingeniørskole måtte vi ta ett års forkurs med fullt gymnaspensum i matte, fysikk,norsk engelsk og tysk. Dette har man altså forlatt. Ikke rart da at forelesere på universiteter og høyskoler fortviler over elevenes basiskompetanse. Jeg er positiv til alternative veier til høyere utdannelse. Jeg har selv benyttet det. Hvis det går på bekostning av faglig kompetanse er det derimot ikke bra.
Jeg vet at Y-veien stiller krav til matte og fysikk. Sånn sett blir det ikke 100% tilsvarende generell studiekompetanse, men det settes da krav til de viktigste fagene. Om innholdet er mer eller mindre omfattende enn tidligere vet jeg ikke, men det er ikke nødvendigvis slik at alt var bedre før.
Hvor har du det fra at frustrasjonen er stor blant forelesere? Er det enkelttilfeller eller en unison oppfatning?
Nei, dette er ikke enkelttilfeller. De har måttet arrangere sommerkurs for studenter som ikke har nødvendig kompetanse for å klare nivået på universitetet. Det er bra med en praktisk bakgrunn når man skal studere tekniske fag. Imidlertid må man være klar over at ingeniør og siv.ing. utdannelse krever en helt annen teoretisk tilegningsevne enn yrkesskole. Jeg har tatt alternativet, yrkesskole, ingeniørskole, teknisk høyskole. Det teoretiske nivå øker betydelig for hvert nivå. Jeg tror det er en bjørnetjeneste å la folk uten nødvendig kompetanse og forutsetninger starte på teoretiske studier. Jeg har som sagt sansen for flere veier til utdannelse, men kravet til kompetanse må ikke svekkes.
Men dette er da ikke overraskende? Forkurs gjennomføres jo nettopp for at "yrkesfaglige" kandidater skal få tilegnet den kompetansen de trenger til det påfølgende studiet. De velger ikke dette selv, det stilles krav til å gjennomføre sommerkurset for å komme inn på linjen. Trodde foreleserne at man allerede hadde dette grunnlaget etter yrkesfaglig utdanning? Isåfall har de misforstått sin egen profesjon.
Men dette er da ikke overraskende? Forkurs gjennomføres jo nettopp for at "yrkesfaglige" kandidater skal få tilegnet den kompetansen de trenger til det påfølgende studiet. De velger ikke dette selv, det stilles krav til å gjennomføre sommerkurset for å komme inn på linjen. Trodde foreleserne at man allerede hadde dette grunnlaget etter yrkesfaglig utdanning? Isåfall har de misforstått sin egen profesjon.
Forskjellen er jo at før måtte du gå ett helt år for å komme inn på ingeniørskole. Du tok hele gymnaspensum i matte og fysikk pluss engelsk,tysk og norsk. Hvis dette skal gjennomføres på et sommerkurs sier det vel seg selv at nivået senkes.
Vil nok gjerne være det ja, kan bli flotte folk!
Som Torango skriver, det bør være åpning for å fortsette utdanningen i mer teoretisk vei også med fagutdanning som utgangspunkt, men da synes jeg at en bør ha et studieforberedende mellomkurs. Kanskje noe mer fokusert med litt mindre " Synnøve Solbakken" .
Imidlertid, skal en bli ingeniør, så bør en ha et godt grunnlag i realfag og praktisk språk. Det er unnfair å komme rett inn inn og derved sinke dem som allerede har slik kompetanse.
Jeg vet at Y-veien stiller krav til matte og fysikk. Sånn sett blir det ikke 100% tilsvarende generell studiekompetanse, men det settes da krav til de viktigste fagene. Om innholdet er mer eller mindre omfattende enn tidligere vet jeg ikke, men det er ikke nødvendigvis slik at alt var bedre før.
Hvor har du det fra at frustrasjonen er stor blant forelesere? Er det enkelttilfeller eller en unison oppfatning?
Det er ikke bra hvis frafallet er stort, og det bør selvsagt vurderes. Men glem nå ikke at kandidatene via Y-veien også stiller med kompetanse, og gjerne en som kan være langt mer relevant med tanke på yrke.
Dessverre opptrer "Synnøve Solbakken" syndromet i mange læreplaner ennå. Det ser ut til at man ønsker å drepe interessen blant folk som vil utdanne seg i yrkesfaglig retning.
Det ble uttrykt bekymring for at nivået ville reduseres ved at ing-utdanning skulle ta hensyn til lavere kompetanse på studentene.
Til TS, hva er store konstruksjoner? Hardangerbro, Svinesundsbro, Hotell Plaza? Slike jobber er trolig for spesialfirmaer, stinne av siv ing ++
[/quote]
Det er sånne ting jeg tenker på. Men da får jeg bare gå ingeniøren etter fagskolen, hvis det virker interessant. Jeg greier ikke helt å finne forskjellene på tekniker og ingeniører, men da er det i hvert fall noe. Takk for svar!
Kan ikke sammenlignes. Teknis fagskole har videregående nivå. Du får derimot et godt grunnlag.
(Jeg har tatt både teknisk fagskole og ingeniørhøyskole).
Synes du mattenivået var høyt på ing. studiet? Jeg synes det ikke var mye over videregående 3. klasse matte.
Velg et tall med tre siffer S[sub]3[/sub]S[sub]2[/sub]S[sub]1[/sub] slik at S[sub]3[/sub]>S[sub]2[/sub]>S[sub]1[/sub]
Tekst Tall Eksempel
Starttall: S3S2S1 642
Trekk fra tallet: S1S2S3 246
Summen blir: Z3Z2Z1 396
Legg til tallet: Z1Z2Z3 693
Summen blir: X3X2X1 1089
Gjenta med egne tall.