Hva mener du er alternativet? Skal en lage noe som forsøker å holde en under en grense på si 5 kWh/h, så er ikke det trivielt. En må ha kontroll med alle store forbrukere i boligen og mye big data for å kunne prediktere hvor mye en kan fortsette med frem mot slutten på klokketimen. Om en misser én gang pr mnd er løpet kjørt. Om en virkelig vil gardere seg må en i ytterste konsekvens «ta hovedsikringen i noen minutter og en er tilbake til vippetariff. Jeg tror de fleste vil gjøre noen små endringer og ellers fortsette som før. Effekttariffregimet kan bli en flopp for nettselskapene.
Det var jo testet ut alternativer der én sprekk ikke var bestemmende; det var gjennomsnittet av de tre høyeste som var bestemmende (og de tre måtte være i ulike døgn). Så om toppene var på 4, 4 og 6 kWt/t, var snittet på 4,67, og om det var en grense på 5 kWt/t, ble den ikke overskredet.
Men det ble visstnok helt umenneskelig vanskelig for vanlige folk å forstå noe slikt. Folk måtte ha noe enklere. Og derfor fikk vi denne løsningen med bare ett brudd på grensen, og du er solgt. "Vi" krevde å få det så enkelt (og "vi" klager fortsatt over at det er grusomt, ufattelig komplisert). Men vi fikk hva vi ba om.
Jeg tror også at før våren bryter løs er det slutt på at folk løper i skytteltrafikk til strømmåleren og i panikk skrur av og på apparater. De fleste fortsetter som før. Utflating av forbrukstoppene vil være ganske ubetydelig. Men der vi antagelig vi sel en viss endring er at det blir større forskjeller i strømregningene: De som er storforbrukere og mener at de etter menneskerettskonvensjonen har krav på å få bruke akkurat så mye strøm som de selv vil, og på akkurat det tidspukt som det passer dem for godt, de vil betale en større prosentandel av regningen enn de har gjort til nå. De som er ytterst beskjedne brukere, og kanskje gjør litt for å fordele forbruket, vil betale en lavere andel en til nå.
Hvis nettselskapene ser på det som et viktig poeng at "snille" småforbrukere skal slippe billigere unna, og hensynsløse storforbrukere skal betale for seg, da et det kanskje ikke en total flopp. Kanskje det tilogmed var det som var hovedmålet med reformen.
Eneste målet er å øke strømprisene, og dette er en del av det grønne skiftet, det er fullstendig idiotisk å drive slik, strømnettet må bygges ut uansett, mye er gammelt, og det kommer nye forbrukere og nye behov, og mer elektrisifering (som i seg selv er idiotisl). Nordmenn sløser ikke strøm, vi har BARE strøm for alt. Europeiske husstander får det meste av energien sin fra gass som Norge selger til dem. Foto: Council of European Energy Regulators Altså brukte en europeisk husholdning tilnærmet like mye energi som den norske målt i kWh. Det er minst like oppsiktsvekkende, med tanke på at det krever mye energi per husholdning å varme opp et hjem i Norge, enn nesten hvilket som helst annet sted i Europa. Så hvem er det som egentlig sløser mest energi her? Dette er viktige spørsmål, fordi det har betydning for hvor mye realisme det er i politiske påtrykk om å spare stadig mer strøm og å male nordmenn med bred pensel som klimasyndere. For eksempel: husholdningene i det flatere og varmere Danmark brukte 3000 kWh strøm + 20.000 kWh naturgass i året, altså langt, langt mer energi enn norske husholdninger. Det samme med Tyskland, Frankrike og Litauen. Kanskje EU har en større jobb å gjøre i å redusere energibruken i husholdningene enn vi har?"
EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter. 07. juli 2021 | ARNE BYRKJEFLOT, POLITISK RÅDGIVER I NEI TIL EU AnalyseEnergi og naturressurserACER Da tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble behandlet i Stortinget, var opprettelsen av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) det vanskeligste punktet. Det skulle lovfestes at RME verken kunne instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skulle RME gjennomføre alle vedtak fra ACER formidlet gjennom EØS-tilsynet ESA. Så stor var motstanden at det ble gitt ordre om å dempe RMEs makt så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Godt ment, men ESA er slett ikke fornøyd. Ikke «uavhengig nok RME er ikke fullstendig utskilt, men er beholdt som en egen avdeling i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVEs direktør er også direktør for RME. ESA spør om dette gir RME den uavhengigheten RME er pålagt å ha, og om overføring av informasjon er innenfor avtalen. Allerede før stortingsbehandlinga i 2018, advarte Nei til EU om at RME ville bli en gjøkunge i NVE. Delebilde fra Nei til EU under ACER-debatten (2018). Mange tror RME bare skal styre over mellomlandskablene. Men nei. RME har overtatt styringa med strømmen også innad i Norge. ESA mener RME skal overvåke mer enn det framgår av norsk lov og at andre oppgaver enn overvåkning ikke framgår av loven. EØS-tilsynet mener RME skal ha myndighet til å fatte bindende vedtak, gjennomføre undersøkelser og kreve enhver informasjon fra alle selskap innenfor elektrisitet og strøm. Samt ilegge bøter og avgjøre alle uenigheter. RME har direkte makt i Norge. Det er for eksempel RME som har lagt fram forslaget om omlegging til ny effektbasert nettleie fra nyttår. Formelt er det departementet som vedtar den nye forskriften, men i realiteten stempler OED bare den endelige anbefalinga fra RME. Noe annet ville være «forsøk på påvirkning og dermed forbudt. Når vi framover får kamp om tilgang til strøm og ikke minst nett, så mener ESA at også her er det RME som skal bestemme. Om NVE eller Statnett mener det er feil å bygge ut nettet for kryptovaluta, skal klagen rettes til RME og RME avgjør. RME må godkjenne om Statnett kan bruke flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene til å sette ned nettleia. RME skal påse at disse inntektene i all hovedsak brukes til nettutvikling i tråd med EU-forordningene om krafthandel, og bare i beskjeden grad til reduksjon av nettleia. Og bak RME står ACER. Ny nettleie kommer også fra EU Det er verken NVE eller Statnett som har laget det nye systemet for nettleie som innføres fra 1. januar 2022. Det er Reguleringsmyndigheten for Energi (RME). Da Stortinget låste Norge til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble det lovfestet at RME ikke kan instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skal de gjennomføre pålegg fra ACER. RME er i realiteten ACERs forlengede arm i Norge. Mens vi i dag har et lite fastledd og ellers betaler for hver kilowattime vi bruker, innføres det nå tre ledd. Et fastledd, et effektledd og et energiledd. Energileddet, det vi betaler pr. kilowattime, må være under halvparten av det kundene betaler. Det betyr at insentivet for strømsparing forsvinner, som bl.a. Huseiernes Landsforbund mener. Så skal den andre halvdelen deles mellom et fastledd og et effektledd. Det er opp til din lokale nettleverandør. Men uansett skal du betale ut fra hvor mange kilowatt du bruker når du bruker mest. Og du skal styre forbruket ditt etter priskurvene, som samvittighetsfull «grønn forbruker. Det går kanskje bra for de som har skaffet seg et smarthus med elektronisk styring av elbillading, varmvannstank og varmeovner. Helst må du skaffe deg en app som du sjekker time for time for å finne ut når du kan sette på vaskemaskinen. Det som er sikkert er at dette blir en håpløs digital øvelse for gamle pensjonister med dårlig råd. Hvis miljøgevinst var den egentlige hensikten, ville det ha vært bedre å gå tilbake til den gamle E-verkmodellen med en tariff for normalt forbruk og en for overforbruk. Så hvor kommer denne ideen fra? Utvilsomt kunne den norske kraftbransjen funnet på dette på egen hånd. Men den har nå fått hjelp fra EU. Selve det å installere smartmålerne var bare en sterk anbefaling, men når først det var gjort så slår reglene inn for fullt. Ifølge artikkel 11 i revidert elektrisitetsdirektiv skal alle tilbys en såkalt dynamisk priskontrakt. Og det er det som kommer nå. Som vanlig litt før direktivet faktisk er vedtatt i Norge. På ordre fra RME. Velkommen til energiunionen. Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 3 2020
Det er sjokkerende å lese aviser og forum rundt strømpriser og nettleie om dagen.
Folk ser ut til å tro at nett er et gratis gode som man kan bruke så mye man vil av uten konsekvenser. Det er en grunn til at det het Oslo Lysverker og lysnettet tidligere. Oppvarming gjorde man jo med olje og ved, storforbrukeren av effekt var en kokeplate og ellers var det nettopp lys man brukte strøm på. Nå har vi kastet ut oljefyren og fått oss en elbil eller to, og vips gitt effektforbruket fra 1.5kWh i travleste timen til 15 kWh. Det er åpenbart at forbruket enten må ned og/eller så må det gjøres store investeringer i nett fremover.
Da kommer vi til det andre som virker umulig å fatte for folk, at slike investeringer blir betalt over nettleien. Så hvis man ikke gjør noe med forbruket så blir det faktisk ikke BILLIGERE med gammel modell, men over tid mye DYRERE. Man kan selvsagt tro som Rødt at nettet kan bli gratis, altså skattefinansiert, men da ender man likevel opp med å betale bare på en annen måte - kobber til kabler og trafoer koster penger.
Ny modell gir i det minste et insentiv til å gjøre endringer i riktig retning. For min del har jeg konkret strupet tilleggsvarme på VP fra default 9kW til 4kW som er det jeg trenger - så går ikke reguleringen til Nibe amok og lager rare peaker. I tillegg kommer jeg til å dra ned peak ladeeffekt fra 11kW og ned til 4-5 kW, da må jeg lade en natt ekstra etter helgeturen - men ellers ingen praktisk forskjell. Tipper dette samlet sett drar ned effektbehovet mitt med 1/3.
Det er sjokkerende å lese aviser og forum rundt strømpriser og nettleie om dagen.
Folk ser ut til å tro at nett er et gratis gode som man kan bruke så mye man vil av uten konsekvenser. Det er en grunn til at det het Oslo Lysverker og lysnettet tidligere. Oppvarming gjorde man jo med olje og ved, storforbrukeren av effekt var en kokeplate og ellers var det nettopp lys man brukte strøm på. Nå har vi kastet ut oljefyren og fått oss en elbil eller to, og vips gitt effektforbruket fra 1.5kWh i travleste timen til 15 kWh. Det er åpenbart at forbruket enten må ned og/eller så må det gjøres store investeringer i nett fremover.
Da kommer vi til det andre som virker umulig å fatte for folk, at slike investeringer blir betalt over nettleien. Så hvis man ikke gjør noe med forbruket så blir det faktisk ikke BILLIGERE med gammel modell, men over tid mye DYRERE. Man kan selvsagt tro som Rødt at nettet kan bli gratis, altså skattefinansiert, men da ender man likevel opp med å betale bare på en annen måte - kobber til kabler og trafoer koster penger.
Ny modell gir i det minste et insentiv til å gjøre endringer i riktig retning. For min del har jeg konkret strupet tilleggsvarme på VP fra default 9kW til 4kW som er det jeg trenger - så går ikke reguleringen til Nibe amok og lager rare peaker. I tillegg kommer jeg til å dra ned peak ladeeffekt fra 11kW og ned til 4-5 kW, da må jeg lade en natt ekstra etter helgeturen - men ellers ingen praktisk forskjell. Tipper dette samlet sett drar ned effektbehovet mitt med 1/3.
Det du skriver er jo muligens gode argumenter for at nettleien skal være gratis (altså finansiert over skatteseddelen). De som har 9 kW varmepumpe og 11 kW lading til elbil, altså de rike, er de som har mulighet til å regulere forbruket sitt i nevneverdig grad og få seg lavere nettleie. De som bor i gamle, trekkfulle hus med dumme panelovner (de fattige) har ikke mulighet til dette, og ender opp med å betale en uforholdsmessig stor del av nettleien. At de rike reduserer toppene sine gjør jo totalkostnaden lavere, og gjør at man slipper (utsetter) oppgraderinger av nettet, men jeg forstår godt om sosialister mener dette er usosialt og at det er riktigere at de rike tar større del av regningen.
Ja, og med den nye modellen vil de fattige som i hovedsak bor i mindre boliger og i blokker, betale mindre i nettleie enn i dag - mens de med høyest forbruk vil betale mer.
Husk på at - Dumme panelovner kan byttes med billige luft-luft varmepumper, ned i 12-15'. Her bør fellesskapet gi bostøtte-lignende lån til de som ikke har råd til å legge ut dette beløpet (regnestykket kontra stokk dum ovn er veldig bra).
Og Det er et uttalt mål at alle skal ha elbil fremover. Vi har to, en dyrere som vi bruker på langtur og en til under 50' som dekker det daglige behovet. Dermed tar det ikke lenge før de "fattige" også får seg en elbil og belaster nettet med lading.
Ja, og med den nye modellen vil de fattige som i hovedsak bor i mindre boliger og i blokker, betale mindre i nettleie enn i dag - mens de med høyest forbruk vil betale mer.
Husk på at - Dumme panelovner kan byttes med billige luft-luft varmepumper, ned i 12-15'. Her bør fellesskapet gi bostøtte-lignende lån til de som ikke har råd til å legge ut dette beløpet (regnestykket kontra stokk dum ovn er veldig bra).
Og Det er et uttalt mål at alle skal ha elbil fremover. Vi har to, en dyrere som vi bruker på langtur og en til under 50' som dekker det daglige behovet. Dermed tar det ikke lenge før de "fattige" også får seg en elbil og belaster nettet med lading.
Dumme panelovner kan byttes ut om man har råd til det ja. Det er ingen støtte for slikt i dag. Det kan godt tenkes at fellesskapet bør gi støtte til dette, men det gjøres ikke i dag, så det er ikke relevant for dagens diskusjon. De som sliter med å betale strømregningen har ikke råd til å legge ut flere titalls tusen for varmepumpe.
Og alle skal ha elbil på sikt, og de fleste hustander skal muligens belaste nettet med 2-3 kW til lading om noen tiår. Det er heller ikke så relevant for dagens diskusjon.
Advarsel: følgende er anekdotisk og ikke nødvendigvis representativt for statistiske gjennomsnitt. Jeg bor på landet, og har flere naboer her som lever fra hånd til munn. Felles for alle sammen er at de ikke har varmepumpe eller elbil, ikke har noen smart styring av huset sitt, og bor i eldre hus som ikke er etterisolert. Selv har jeg elbil hvor jeg kan justere ladestrøm og tidspunkt, og smart l/v varmepumpe som varmer opp mesteparten av huset og tappevann. Om jeg med mine hundretusenvis i ekstra investeringer ender opp med lavere nettleie enn mine naboer så er jo det flott for min privatøkonomi, men jeg vet ikke om jeg syns det er riktig at det skal være slik.
De som sliter med å betale strømregningen har ikke råd til å legge ut flere titalls tusen for varmepumpe.
Og alle skal ha elbil på sikt, og de fleste hustander skal muligens belaste nettet med 2-3 kW til lading om noen tiår. Det er heller ikke så relevant for dagens diskusjon.
Varmepumpe kontra panelovn er et såpass bra regnestykke at det omtrent lønner seg å finansiere med kredittkort. Og prisen er ikke flere titalls tusen, du kommer i mål godt under 20' med montering. Hvis du tror det tar noen tiår til de fleste har fått elbil så får du deg en overraskelse
Ad skattefinansiering - kanskje det heller er "ja takk, begge" deler? Det er ingenting i veien for å finansiere endel over skatteseddelen, men fortsatt ha insentiver for å begrense effektforbruket.
Og, ad naboene på landet. Er det rimelig at en sjubarnsfamilie på Tøyen som bruker strøm til lys (oppvarming via fjernvarme) skal betale for ny trafo til naboene på landet? Eller er det mer fair at jeg med enebolig og elbil tar en større del av den regningen? Det vil alltid være noen med dårlig råd, men vi trenger andre løsninger enn gratis nettleie til alle for å fordele i samfunnet.
Når de nå legger inn lavere nettleie på natt, hvorfor prøvde de ikke å se hvilken effekt dette har med å flytte elbil og kanskje varmtvannsbeholder til natt ?
Kanskje trenger de da ikke denne komplekse time effekt modellen
Jeg tror de fleste vil gjøre noen små endringer og ellers fortsette som før. Effekttariffregimet kan bli en flopp for nettselskapene.
Men det ble visstnok helt umenneskelig vanskelig for vanlige folk å forstå noe slikt. Folk måtte ha noe enklere. Og derfor fikk vi denne løsningen med bare ett brudd på grensen, og du er solgt. "Vi" krevde å få det så enkelt (og "vi" klager fortsatt over at det er grusomt, ufattelig komplisert). Men vi fikk hva vi ba om.
Jeg tror også at før våren bryter løs er det slutt på at folk løper i skytteltrafikk til strømmåleren og i panikk skrur av og på apparater. De fleste fortsetter som før. Utflating av forbrukstoppene vil være ganske ubetydelig. Men der vi antagelig vi sel en viss endring er at det blir større forskjeller i strømregningene: De som er storforbrukere og mener at de etter menneskerettskonvensjonen har krav på å få bruke akkurat så mye strøm som de selv vil, og på akkurat det tidspukt som det passer dem for godt, de vil betale en større prosentandel av regningen enn de har gjort til nå. De som er ytterst beskjedne brukere, og kanskje gjør litt for å fordele forbruket, vil betale en lavere andel en til nå.
Hvis nettselskapene ser på det som et viktig poeng at "snille" småforbrukere skal slippe billigere unna, og hensynsløse storforbrukere skal betale for seg, da et det kanskje ikke en total flopp. Kanskje det tilogmed var det som var hovedmålet med reformen.
Nordmenn sløser ikke strøm, vi har BARE strøm for alt.
Europeiske husstander får det meste av energien sin fra gass som Norge selger til dem. Foto: Council of European Energy Regulators
Altså brukte en europeisk husholdning tilnærmet like mye energi som den norske målt i kWh. Det er minst like oppsiktsvekkende, med tanke på at det krever mye energi per husholdning å varme opp et hjem i Norge, enn nesten hvilket som helst annet sted i Europa. Så hvem er det som egentlig sløser mest energi her?
Dette er viktige spørsmål, fordi det har betydning for hvor mye realisme det er i politiske påtrykk om å spare stadig mer strøm og å male nordmenn med bred pensel som klimasyndere.
For eksempel: husholdningene i det flatere og varmere Danmark brukte 3000 kWh strøm + 20.000 kWh naturgass i året, altså langt, langt mer energi enn norske husholdninger. Det samme med Tyskland, Frankrike og Litauen.
Kanskje EU har en større jobb å gjøre i å redusere energibruken i husholdningene enn vi har?"
https://www.abcnyheter.no/stemmer/2021/11/13/195798352/europeiske-strompriser-kan-bli-dramatisk-for-norske-forbrukere?fbclid=IwAR0upfP93I9BJu59CYjCFGQqy97xOJmMeAzma8pqNGZK3DwXUygfyjHViBg
EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter.
07. juli 2021 | ARNE BYRKJEFLOT, POLITISK RÅDGIVER I NEI TIL EU
AnalyseEnergi og naturressurserACER
Da tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble behandlet i Stortinget, var opprettelsen av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) det vanskeligste punktet. Det skulle lovfestes at RME verken kunne instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skulle RME gjennomføre alle vedtak fra ACER formidlet gjennom EØS-tilsynet ESA.
Så stor var motstanden at det ble gitt ordre om å dempe RMEs makt så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Godt ment, men ESA er slett ikke fornøyd.
Ikke «uavhengig nok
RME er ikke fullstendig utskilt, men er beholdt som en egen avdeling i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVEs direktør er også direktør for RME. ESA spør om dette gir RME den uavhengigheten RME er pålagt å ha, og om overføring av informasjon er innenfor avtalen.
Allerede før stortingsbehandlinga i 2018, advarte Nei til EU om at RME ville bli en gjøkunge i NVE.
Mange tror RME bare skal styre over mellomlandskablene. Men nei. RME har overtatt styringa med strømmen også innad i Norge.
ESA mener RME skal overvåke mer enn det framgår av norsk lov og at andre oppgaver enn overvåkning ikke framgår av loven. EØS-tilsynet mener RME skal ha myndighet til å fatte bindende vedtak, gjennomføre undersøkelser og kreve enhver informasjon fra alle selskap innenfor elektrisitet og strøm. Samt ilegge bøter og avgjøre alle uenigheter.
RME har direkte makt i Norge. Det er for eksempel RME som har lagt fram forslaget om omlegging til ny effektbasert nettleie fra nyttår.
Formelt er det departementet som vedtar den nye forskriften, men i realiteten stempler OED bare den endelige anbefalinga fra RME. Noe annet ville være «forsøk på påvirkning og dermed forbudt.
Når vi framover får kamp om tilgang til strøm og ikke minst nett, så mener ESA at også her er det RME som skal bestemme. Om NVE eller Statnett mener det er feil å bygge ut nettet for kryptovaluta, skal klagen rettes til RME og RME avgjør. RME må godkjenne om Statnett kan bruke flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene til å sette ned nettleia. RME skal påse at disse inntektene i all hovedsak brukes til nettutvikling i tråd med EU-forordningene om krafthandel, og bare i beskjeden grad til reduksjon av nettleia. Og bak RME står ACER.
Ny nettleie kommer også fra EU
Det er verken NVE eller Statnett som har laget det nye systemet for nettleie som innføres fra 1. januar 2022. Det er Reguleringsmyndigheten for Energi (RME).
Da Stortinget låste Norge til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble det lovfestet at RME ikke kan instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skal de gjennomføre pålegg fra ACER. RME er i realiteten ACERs forlengede arm i Norge.
Mens vi i dag har et lite fastledd og ellers betaler for hver kilowattime vi bruker, innføres det nå tre ledd. Et fastledd, et effektledd og et energiledd. Energileddet, det vi betaler pr. kilowattime, må være under halvparten av det kundene betaler. Det betyr at insentivet for strømsparing forsvinner, som bl.a. Huseiernes Landsforbund mener. Så skal den andre halvdelen deles mellom et fastledd og et effektledd. Det er opp til din lokale nettleverandør. Men uansett skal du betale ut fra hvor mange kilowatt du bruker når du bruker mest. Og du skal styre forbruket ditt etter priskurvene, som samvittighetsfull «grønn forbruker.
Det går kanskje bra for de som har skaffet seg et smarthus med elektronisk styring av elbillading, varmvannstank og varmeovner. Helst må du skaffe deg en app som du sjekker time for time for å finne ut når du kan sette på vaskemaskinen. Det som er sikkert er at dette blir en håpløs digital øvelse for gamle pensjonister med dårlig råd. Hvis miljøgevinst var den egentlige hensikten, ville det ha vært bedre å gå tilbake til den gamle E-verkmodellen med en tariff for normalt forbruk og en for overforbruk.
Så hvor kommer denne ideen fra? Utvilsomt kunne den norske kraftbransjen funnet på dette på egen hånd. Men den har nå fått hjelp fra EU. Selve det å installere smartmålerne var bare en sterk anbefaling, men når først det var gjort så slår reglene inn for fullt. Ifølge artikkel 11 i revidert elektrisitetsdirektiv skal alle tilbys en såkalt dynamisk priskontrakt. Og det er det som kommer nå. Som vanlig litt før direktivet faktisk er vedtatt i Norge. På ordre fra RME. Velkommen til energiunionen.
Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 3 2020
Folk ser ut til å tro at nett er et gratis gode som man kan bruke så mye man vil av uten konsekvenser. Det er en grunn til at det het Oslo Lysverker og lysnettet tidligere. Oppvarming gjorde man jo med olje og ved, storforbrukeren av effekt var en kokeplate og ellers var det nettopp lys man brukte strøm på. Nå har vi kastet ut oljefyren og fått oss en elbil eller to, og vips gitt effektforbruket fra 1.5kWh i travleste timen til 15 kWh. Det er åpenbart at forbruket enten må ned og/eller så må det gjøres store investeringer i nett fremover.
Da kommer vi til det andre som virker umulig å fatte for folk, at slike investeringer blir betalt over nettleien. Så hvis man ikke gjør noe med forbruket så blir det faktisk ikke BILLIGERE med gammel modell, men over tid mye DYRERE. Man kan selvsagt tro som Rødt at nettet kan bli gratis, altså skattefinansiert, men da ender man likevel opp med å betale bare på en annen måte - kobber til kabler og trafoer koster penger.
Ny modell gir i det minste et insentiv til å gjøre endringer i riktig retning. For min del har jeg konkret strupet tilleggsvarme på VP fra default 9kW til 4kW som er det jeg trenger - så går ikke reguleringen til Nibe amok og lager rare peaker. I tillegg kommer jeg til å dra ned peak ladeeffekt fra 11kW og ned til 4-5 kW, da må jeg lade en natt ekstra etter helgeturen - men ellers ingen praktisk forskjell. Tipper dette samlet sett drar ned effektbehovet mitt med 1/3.
Det du skriver er jo muligens gode argumenter for at nettleien skal være gratis (altså finansiert over skatteseddelen). De som har 9 kW varmepumpe og 11 kW lading til elbil, altså de rike, er de som har mulighet til å regulere forbruket sitt i nevneverdig grad og få seg lavere nettleie. De som bor i gamle, trekkfulle hus med dumme panelovner (de fattige) har ikke mulighet til dette, og ender opp med å betale en uforholdsmessig stor del av nettleien. At de rike reduserer toppene sine gjør jo totalkostnaden lavere, og gjør at man slipper (utsetter) oppgraderinger av nettet, men jeg forstår godt om sosialister mener dette er usosialt og at det er riktigere at de rike tar større del av regningen.
Husk på at -
Dumme panelovner kan byttes med billige luft-luft varmepumper, ned i 12-15'. Her bør fellesskapet gi bostøtte-lignende lån til de som ikke har råd til å legge ut dette beløpet (regnestykket kontra stokk dum ovn er veldig bra).
Og
Det er et uttalt mål at alle skal ha elbil fremover. Vi har to, en dyrere som vi bruker på langtur og en til under 50' som dekker det daglige behovet. Dermed tar det ikke lenge før de "fattige" også får seg en elbil og belaster nettet med lading.
Dumme panelovner kan byttes ut om man har råd til det ja. Det er ingen støtte for slikt i dag. Det kan godt tenkes at fellesskapet bør gi støtte til dette, men det gjøres ikke i dag, så det er ikke relevant for dagens diskusjon. De som sliter med å betale strømregningen har ikke råd til å legge ut flere titalls tusen for varmepumpe.
Og alle skal ha elbil på sikt, og de fleste hustander skal muligens belaste nettet med 2-3 kW til lading om noen tiår. Det er heller ikke så relevant for dagens diskusjon.
Advarsel: følgende er anekdotisk og ikke nødvendigvis representativt for statistiske gjennomsnitt.
Jeg bor på landet, og har flere naboer her som lever fra hånd til munn. Felles for alle sammen er at de ikke har varmepumpe eller elbil, ikke har noen smart styring av huset sitt, og bor i eldre hus som ikke er etterisolert. Selv har jeg elbil hvor jeg kan justere ladestrøm og tidspunkt, og smart l/v varmepumpe som varmer opp mesteparten av huset og tappevann. Om jeg med mine hundretusenvis i ekstra investeringer ender opp med lavere nettleie enn mine naboer så er jo det flott for min privatøkonomi, men jeg vet ikke om jeg syns det er riktig at det skal være slik.
Varmepumpe kontra panelovn er et såpass bra regnestykke at det omtrent lønner seg å finansiere med kredittkort. Og prisen er ikke flere titalls tusen, du kommer i mål godt under 20' med montering.
Hvis du tror det tar noen tiår til de fleste har fått elbil så får du deg en overraskelse
Og, ad naboene på landet. Er det rimelig at en sjubarnsfamilie på Tøyen som bruker strøm til lys (oppvarming via fjernvarme) skal betale for ny trafo til naboene på landet? Eller er det mer fair at jeg med enebolig og elbil tar en større del av den regningen? Det vil alltid være noen med dårlig råd, men vi trenger andre løsninger enn gratis nettleie til alle for å fordele i samfunnet.
Kanskje trenger de da ikke denne komplekse time effekt modellen